Home Nyheter 5 spørsmål med tech-ekspert Lars Rinnan

5 spørsmål med tech-ekspert Lars Rinnan

0

For alle som er opptatt av Business Intelligence, Big Data og datavarehus, er Lars Rinnan allerede en av de store i Norge, men hans samfunnsengasjement er fortsatt lite kjent. Kan det være fordi nordmannen med hjerte for høye fjelltopper alltid er på farten?

Vi har tatt en prat med tech- og innovasjonseksperten for å finne ut mer om hva han driver med, og hva han mener må til for at Norge skal lykkes med omstillingen vi befinner oss i:

1. Hvem er EGENTLIG Lars Rinnan, fortell oss litt om deg selv?

– Lars er en engasjert kar, som brenner for analytics og ski, dog ikke samtidig. Jeg har startet seks selskaper på syv år, hvorav noen har gått kjempebra, noen har gått bra og noen ikke så bra… Men jeg hater å gi opp, og har ikke gitt opp noen av selskapene enda. Jeg ser derimot at det er potensiale for alle. Alle selskapene er innenfor analytics, business intelligence og data science, og utfyller hverandre på en god måte, og gjør NextBridge-selskapene til en one-stop-shop innenfor det vi kan kalle «digital innsikt».

– Jeg holder også bortimot ukentlig foredrag om den eksponentielle teknologiutviklingen, som gjør at roboter og AI nå er på alles lepper. I tillegg liker jeg å være litt rebell og gjøre de tingene som de andre i bransjen ikke tør eller får lov til. 
Når jeg ikke bygger NextBridge-selskapene, så står jeg gjerne på ski – helst fra litt bratte fjell. I de få månedene hvor det ikke er skiføre et eller annet sted i landet så liker jeg stisykling. Det er det nærmeste man kommer frikjøring på ski i sommersesongen. Sofaen hjemme er altså pent brukt…

2. Med ditt gründerperspektiv, hvor flinke synes du norske virksomheter er til å utnytte teknologiske trender?

– For å være helt ærlig så er jeg ikke så imponert. Vi ligger et stykke bak land som vi liker å sammenlikne oss med, som Finland, og langt bak land som vi ikke liker å sammenlikne oss med, som Kina. I et høykostland som Norge så burde vi vært lengre fremme på robotisering og 3D-printing, som vil effektivisere back-office og produksjon. Med vårt høye utdannelsesnivå kan vi heller bruke tiden vår på mer kvalifisert arbeid.

– Også adopsjonen av AI-baserte løsninger ser ut til å ta litt lengre tid her enn en del andre land. Fastlegeforeningen tror for eksempel ikke at AI kan stille diagnose like godt eller bedre enn en lege, mens det jo finnes en rekke områder hvor dette allerede er tilfelle. Å kalle dette for teknologisk vrøvl kan synes både arrogant og ignorant. Det samme gjelder jo taxinæringen som ikke tror på selvkjørende biler, lærere som ikke tenker at utdannelsesopplegget må endres radikalt, og selskaper med store kundeserviceenheter som synes chatbots er for dårlige. De siste har for så vidt delvis rett, basert på dagens chatbots, men siden utviklingen går eksponentielt så vil morgendagens chatbots være svært gode. Dog finnes det mange virksomheter som er flinke; regnskapsbyråer som er i gang med robot prosessautomatisering, busselskaper som kjører prosjekter med mobilitetsanalyser basert på sensordata og finansaktører som tester ut bildegjenkjenning. Jeg registrerer at antallet prosjekter er i kraftig vekst, så det går riktig vei.

– Når det gjelder gründerselskaper som baserer forretningsideen sin på data, AI og robotics, så har jeg inntrykk av at det også er kraftig økende. Oslo er i ferd med å bli en gründerby av internasjonale dimensjoner, delvis hjulpet av Norges Forskningsråd og Innovasjon Norge. Disse to organisasjonene har virkelig satt fokus på dette, og gjør terskelen lavere for å starte opp, både selskaper og prosjekter. All honnør til disse to!

3.Hva er årsaken til at du brenner så sterkt for økt samfunnsmessig endringskraft?

– Den teknologiske utviklingen vi er vitne til akkurat nå, vil påvirke alle virksomheter, alle bransjer, både offentlig og privat sektor, og hele samfunnet som sådan. Revolusjonskraften er mange ganger større enn den første industrielle revolusjon, som en del henviser til. Dette gjelder både omfang og hastighet. Dette sliter politikerne med å forstå, og det er ikke så rart. Vi som jobber med det hver dag forstår det jo nesten ikke selv. Effekten av disse endringene vil kreve godt politisk håndverk for å sikre at vi går en god fremtid i møte. Dette er vi alle avhengige av, og det er grunnen til engasjementet i denne saken.

4. Hvilke 5 konkrete råd vil du gi næringslivet, politikere og andre?

  • Man må forstå hva som skjer og hvorfor det skjer. Dette handler om forskjellen på den lineære utviklingen, slik vi er vant til å tenke, og den eksponentielle utviklingen. Dette gjelder politikere, næringslivsledere og den enkelte arbeidstaker. Hvis vi ikke forstår så kan vi ikke gjøre gode beslutninger. Politikerne må forberede folket på det som kommer, teste ut borgerlønn eller tilsvarende løsninger, slik at man vinner erfaringer og legge til rette for at det ikke blir verre enn nødvendig. Det innebærer fundamental endring av skole og utdannelse, tilrettelegging for omskolering i virksomheter (kanskje skattefritak?), vinkling mot de utdannelsene vi vil ha behov for fremover osv.
  • Næringslivsledere må forberede sine virksomheter gjennom automatisering av alle prosesser som kan automatiseres. Det vil deres konkurrenter gjøre, enten de er i Norge eller utenlands. De må videre se på sin forretningslogikk, og vurdere om den kan/bør/må endres. Kan man levere produktene annerledes? Kan de 3D-printes? Kan produktene gjøres om til digitale tjenester? Kan man utnytte sine data bedre, og kanskje skape tjenester av dem? Dette vil være en svært krevende mental øvelse for mange, som har stivnet i sin bransje og sin måte å gjøre ting på. Her vil de sannsynligvis trenge bistand fra utenforstående, som kan se virksomheten med friske øyne.
  • Den enkelte arbeidstaker må også føle et ansvar selv for å være relevant i fremtiden. Dette kan innbefatte å endre bransje fra de som vil forsvinne helt. Det kan være å vri kompetansen sin, for eksempel fra å føre regnskap til å bli rådgiver basert på regnskap og økonomi.
  • Alt dette er avhengig av å forstå hva som skjer. Det gjør ikke folk flest. Her mener jeg også media har en viktig rolle i å opplyse publikum om saken.

5. Hva er din favorittbok, ditt favoritt- sitat og filmen du aldri glemmer?

  • Favorittbok: Jeg vet ikke om det er favorittboken min, men i alle fall en av de mest tankevekkende bøkene jeg har lest, nemlig Homo Deus (gudemennesket) av Yuval Harari. Den åpner opp for noen spennende diskusjoner om fremtiden for menneskeheten. Verdt å lese.
  • Favoritt sitat: “Impossible is just a big word thrown around by small men who find it easier to live in the world they’ve been given than to explore the power they have to change it. Impossible is not a fact. It’s an opinion. Impossible is not a declaration. It’s a dare. Impossible is potential. Impossible is temporary. Impossible is nothing.” Muhammed Ali
  • Filmen jeg aldri glemmer må være «2001 – en romodysse». Tror jeg har sett den 7 ganger, og sliter fremdeles med å forstå de siste 20 minuttene. Tror det har noe med kvantefysikk å gjøre, og siden NextBridge har en data scientists med PhD i nettopp kvantefysikk så får jeg spørre henne. Og så den fantastiske AI’en HAL (aka IBM, bare en bokstav bak i alfabetet…), som sannsynligvis var den første AI jeg stiftet bekjentskap med.
InnoMag er Norges ledende innovasjonsmagasin og leverer kvalitetsinnhold uten betalingsmur. Vi er derfor avhengige av støtte fra våre lesere for å kunne fortsette å kunne levere unikt stoff til alle dere som er opptatt av fremtiden og alt det spennende som skjer på endringsfronten, både nasjonalt og internasjonalt.

Dersom du ønsker å støtte InnoMag, kan du sende ditt bidrag via Vipps ved å søke opp InnoMag under "kjøp og betal". Alle monner drar og vi setter stor pris på bidraget! Med vennlig hilsen InnoMag-teamet!