I etterkant av Anita Krohn Traaseths blogg-utblåsing forrige lørdag der hun hevdet seg utsatt for en drittpakke fra egne ansatte har Innovasjon Norge daglig figurert i avisene, dessverre slik vi ser det av feil årsaker og langt mer tragikomisk enn både de ansatte og de mange kundene fortjener.
Det faktum at intet mindre enn 88 norske grundere signerte på et opprop som støtter fullt og helt opp om Traaseth’s frustrasjonsutbrudd mot egen organisasjon bør nok best leses som et tidlig julekort med takk for tildelte penger og håp om mer. Som statens pengebinge med 6 milliarder til årlig fordeling er det selvsagt mange som får hjelp. Vi for vår del håper det er andre kriterier som teller mer, men det er jo ingen tvil om at Anita har kommet inn med et genuint ønske å endre en virksomhet som trenger innovasjon…
I et forsøk på å løfte debatten vil vi tro at det finnes mange grundere der ute som først og fremst vil skrive under på et opprop der det nå fokuseres mindre på intern uro og mer på konkrete resultater i form av en mer profesjonell og samarbeidsorientert organisasjon.
Som vi i 3in har skrevet siden vi så dagens lys for tre år siden spiller Innovasjon Norge en sentral rolle i norsk innovasjonspolitikk og faren ved disse utspillene vi nå ser er at det tåkelegger det som burde være i fokus.
Realiteten er at Norge har tradisjonelt hatt gode kår for nyskapning og gründerskap, men en rekke internasjonale målinger peker på vi er i ferd med å skusle bort denne viktige konkurransefordelen. Det er synd, fordi i et Norge som for alvor har våknet opp etter en durabelig oljefest er vår fremtid avhengig av gode entreprenører og de ildsjelene og tidlig fase investorene som er villig til å hjelpe dem frem.
Næringsminister Monica Mæland (H) sa på onsdagens gasellekonferanse på Oslo Plaza at mange av bedriftene som skal lede vei i omstillingen av norsk økonomi ennå ikke er etablert. Hun etterlyste en kultur for gründerskap i Norge, hvor man heier på dem som vil starte bedrifter, noe 3in.no har jobbet for siden vi så dagens lys for 3 år siden.
Mæland påpekte også at Norge er avhengig av at gründere og innovatører lykkes i å skape økonomisk vekst, og hun påpekte den alvorlige reduksjonen av gründere med vekstambisjoner. I 2014 oppga bare 0,8 prosent av befolkingen at de har startet bedrift med vekstambisjoner, sa hun fra talerstolen.
En undersøkelse gjennomført av Menon for DNB i april i år , viser at hver tiende nordmann går svanger med en ambisjon om å etablere egen bedrift.
Samtidig viser tall fra Europakommisjonen at over 85 prosent av de nye jobbene opprettet de siste 10 årene er skapt av små og mellomstore bedrifter, i et Norge som for alvor opplever hangovereffektene etter en lang oljefest er dette tall norske politikere burde fokusere mer på.
Bak disse tallene finnes entreprenører med både små og store ambisjoner. Noen bygger håndverksbedrifter, mens stadig flere bygger service, – og teknologibedrifter, og alle bygger de kunnskapsbedrifter som sloss på et stadig mer globalt marked. Til sammen sørger de for Norges innovasjonskraft og bidrar til særdeles viktig verdiskaping i samfunnet.
Skal Norge lykkes i årene fremover trenger vi uten tvil flere som skaper sin egen virksomhet. For å underbygge denne utviklingen trengs et mest mulig oppegående og serviceorientert Innovasjon Norge og et marked der energiske entreprenører langt raskere kan presentere sine ideer og ekspansjonsplaner for investorer med kunnskap, kompetanse og kapital.
Vi som har svømt i dette farvannet de siste 20 årene og opplevd Innovasjon Norge på nært hold vet at Anita har rett i at det er stor strekk i laget, fra de flinke, servicevennlige som brenner for å hjelpe til de som innerst inne ikke begriper at noen er gale nok til å gå fra en trygg statlig jobb til noe så usikkert som å starte egen virksomhet. Imidlertid må vi si oss enige i at slike debatter bør tas internt, – her har Innovasjon Norges styreleder et utvilsomt poeng og med dagens unnskyldning til de ansatte ser også Anita dette.
Langt tristere er det etter vår mening denne ukas «nyhet» om at Innovasjon Norge fortsatt skal bestå av regionale lokalstyrer, noe Erna Solbergs egen Sundvollen erklæring og politikerne både i Fremskrittspartiet og Høyre med brask og bram hevdet sto for fall da de inntok regjeringskontorene for to år siden.
Kanskje er spørsmålet vi må tørre å stille, selv om både toppleder, logo og fargene er fornyet om næringsminister Monica Mæland egentlig har fått til noen reell innovasjon i måten Innovasjon Norge operer på?
Vi i 3in/Innomag stiller spørsmålet og gir våre lesere muligheten til å svare. Hva mener du?
Truls Berg
Ansvarlig redaktør 3in/Innomag
Takk for flott engasjement, Kristine – og du har helt rett i at den ene setningen nok er litt vel flåsete og altfor generaliserende. Sorry. Poenget i min lederartikkel er at helt uavhengig av hva man måtte mene om Innovasjon Norges lederlønninger er det litt spesielt å snakke om drittpakker fra egne ansatte – og oppropet ble nok av mange oppfattet som en vel uforbeholden hyllest til akkurat den episoden. Som gammel grunder vet jeg at grundere ikke lar seg kjøpe, og 3in/Innomag skal også i fremtiden heie på alle Norges flotte grundere og endringsagenter – det kan du være HELT sikker på!
“Hva mener du?”, spør du.
Ja, det skal jeg svare deg på.
Som redaktør er du selvsagt i din fulle rett til å ha din egen redaksjonelle mening om hva som helst. Men jeg må innrømme at jeg leser med vantro det du skriver, og det er sjelden at jeg har kjent jeg har blitt så opprørt over å lese en karakteristikk som den du i dag har valgt å gi 88 norske grundere. Å latterliggjøre og mistenkeliggjøre en hel gruppe mennesker fordi de har valgt å hevde sin mening er ikke bare ufint, det er helt unødvendig. Enda mer spesielt er det at det sparkes ut mot folk som gjør alt de kan for å være med på å skape dette nye som Innomag ønsker å skrive om. Det er faktisk nesten ikke til å tro at et digitalt magasin for “changemakers wanting inspiration, innovation and insight” velger å insinuere at 88 norske grundere ikke har integritet og har valgt å heve sin stemme i forhold til en sak kun ut fra et ønske om å mele sin egen kake (dvs få mer penger), og videre samtidig insinuere at i Innovasjon Norge foregår tildeling av penger ikke ut fra reelle kriterier men på bakgrunn av “If I’ll scratch your back, you’ll scratch mine”-prinsipper.
Som om dette ikke er nok er det hevdet på helt feil grunnlag. Det er ikke sant at vi har signert på et opprop som “støtter fullt og helt opp om Traaseth’s frustrasjonsutbrudd mot egen organisasjon.” Grunderoppropet handlet om at vi, et utvalg norske grundere og entreprenører, mener at fokusen på lederlønningene i Innovasjon Norge er feil.
Sitat fra oppropet: “Vi som driver med entreprenørskap og innovasjon er glade for at mediene setter fremtidens arbeidsplasser høyere på dagsorden, og tar rollen som vår vaktbikkje ovenfor politikere og virkemiddelapparat. Diskusjonen om lederlønninger i Innovasjon Norge mener vi imidlertid er på feil spor og er blitt lite fruktbar.
For å utvikle nye virksomheter som skal ta over etter oljen, trenger vi kloke hoder som ser potensialet i gründere. Dette er mennesker med unik kompetanse innen sine felt, og som brenner for å skape noe sammen med andre. Vi er inne i en ny tidsalder og må ha et sterkt Innovasjon Norge som er godt rustet. Det hjelper lite å ha mange hundre millioner kroner å investere i utvikling av den “nye oljen” dersom man ikke også har menneskene som skal gjennomføre dette. Det er menneskene som forvalter disse pengene som utgjør en forskjell.” (Grunderoppropet)
Vi jobber med fremtidsrettede bedrifter som står med begge beina plantet godt i en verden der “change will never happen this slow again” (sitat Graeme Woods). Dette er moderne og fremoverlente ledere som har skjønt at både fremtidig vekst og suksess krever voldsom omstilling – og som er villige til å gjøre noe med det. Likevel opplever vi gang på gang at en av de vanskeligste utfordringene med innovasjon og endring er – nettopp – endring.
Vi mennesker har nemlig en innebygd og intuitiv motstand mot det som er nytt og annerledes, og den mest naturlige reaksjonen mot dette er å reagere med redsel.
Når vi blir redde er det lett å komme med ufine kommentarer og reaksjoner, så jeg velger å tro at din karakteristikk av oss kan skrives på den kontoen.
Når du viser til de 20 årene som HAR gått for å underbygge dine argumenter om hva vi bør forvente av Innovasjon Norge, så må vi nesten bare minne om følgende: Vi skal se fremover nå. Ikke bakover. En av de største hindringene for innovasjon er nettopp at vi mennesker bygger fremtidens antagelser på det vi har erfart tidligere. Det henger ikke nødvendigvis slik sammen. Og det skal vi være glade for. En ting er nemlig helt sikkert – fremtidens ledere kommer til å operere annerledes enn “slik det har vært gjort før”. Vi går inn i en tid hvor vi kommer til å se mer åpenhet fra ledere, og det er en utvikling vi skal ønske velkommen. Så det kan det være lurt å forberede seg på, ikke å motarbeide.
Vennlig hilsen Kristine Maudal
Co-founder Brainwells
PS. Til din informasjon så har vi aldri søkt Innovasjon Norge om en krone, og det kommer vi sannsynlighet heller aldri til å gjøre.
Hva er det med gründere og innovatører? Hvorfor er dette blitt buzzwords og selvsagte identitetsmarkører for en mengde oppegående mennesker i Norge i dag? Sinalene som sendes ut er: vi er ikke sinker, bakstrebersk, lukket, uklar, bremsekloss, uvitende, dum, umoderne. Derimot er vi: optimister, fremtidsrettet, kloke, moderne, blide, sterke, tøffe, vennlige, inspirerte.
Legg bort de oppblåste selvbildene og bransjekarakteristikkene. Få opp øynene og stkk fingeren i jorda. Gjør saker. (Det er akkurat som kommunikatørere: det snakkes om kommunikasjon hele tiden. Men ingen fører en reell dialog om viktige saker.)