Det digitaliseres over en lav sko. Privat, offentlig, industri, kommuner, smått og stort. Mange lykkes – etter egen oppfatning og egen målestokk. Hva skjer når de oppdager at ‘effektivisering av arbeidsoppgaver’ har fint lite med digital transformasjon å gjøre?

(Denne artikkelen og mye mer finner du i årets utgave av Innovasjonsmagasinet. Magasinet kan fås kjøpt på utvalgte Narvesen-butikker over hele landet)

Altfor ofte ender digitaliseringsprosjekter som rene ubetydeligheter. De vedlikeholder historien, introduserer inkrementelle forbedringer og utsetter krevende endringer til ‘siden en gang’. Hva er feil – målet eller målestokken?

Det er enklest å skylde på målestokken. For om målet er klart for de fleste – radikal tilpasning til en digital fremtid, forblir målestokken i fortiden. Vi fortsetter å digitalisere på samme måte som vi har gjort de siste 40 årene. Begrepsforvirring i praksis: Digitalisering som begrep, er en gavepakke til de som helst vil tråkke videre i gamle spor. Og grunnlag for forvirring for resten. Hvem kan forvente at politikere og håndverkere, lærere, toppledere og rådmenn forstår at vi skal transformere når alle sier ‘digitalisere’?

La det ikke være noen tvil: Det er digital transformasjon alle søker og alle skal gjennom.

Twitter’s Dara Nasr formulerer det kontant i forordet til boken Digital Culture: «It’s no longer good enough to think of how you DO digital – you have to BE digital. It’s all-consuming. Think you can hive it off to another part of the company or put the ‘d’-word in someone’s title and still be successful? You’re wrong!»

I forhold til denne målestokken feiler mange av våre hjemlige prosjekter brutalt –bommer på behov, utvikling og virkelighet. Det starter med begrepsforvirring og fortsetter med manglende forståelse, spesielt for omfang og endringshastighet. Og toppes med beskjeden bevissthet og prioritering.

Eksempel: Utallige ganger de siste årene har vi hørt utsagn a la ‘nå skal skjemaer fylles ut digitalt’. Ved første øyekast kjempefint – ‘det må være fremskritt’. Ved neste blikk blir feilen åpenbar: ‘Skjema’ er en historisk, papirbasert mekanisme som effektiviserte informasjonsinnsamling for mange tiår siden. Å ‘digitalisere’ en slik mekanisme blokkerer for en overmoden tilpasning til dagens verktøy, behov og datastrømmer, og bør være helt uaktuelt. En påminnelse om at digital transformasjon betyr å ta tre skritt tilbake og se på helheten i stedet for detaljene. I praksis på dataflyt og muligheter med dagens øyne, og definere optimale brukerreiser som passer inn i en større helhet.

Feilfokuseringen kommer enda bedre til uttrykk i følgende sitat fra statssekretær Paul Chaffey (KMD), som tidligere i år blogget med tittelen ‘Digital agenda – hva nå?’: «Vi må ta i bruk ny teknologi for å øke produktiviteten og for å tilby gode velferdstjenester som innfrir brukernes forventninger.» Vi gremmes. Setningen kunne vært skrevet for 20 år siden, inneholder minst tre grove misforståelser i forhold til digital transformasjon, og er sterkt preget av gammeldags digitaliseringstankegang.

Den første er teknologifokus. Digitalisering har vært teknologifokusert i snart 50 år. Vel og bra så lenge målet var å forbedre gamle, kjente oppgaver og prosesser – laget i og for en manuell verden med enkle verktøy. Digital transformasjon handler om å tilpasse organisasjon, prosesser og kultur til en ny verden, ikke å forbedre – ‘klatte på’ – den gamle. Dessuten – teknologifokuseringen vedlikeholder holdningen at ‘vi må ha mer teknologi for å få det til’. Bra for IT og IT-bransjen, men ikke for digital transformasjon, der teknologi er en muliggjører, men ikke et mål.

Den andre er produktivitetsøkning – også en klassiker som skaper feil assosiasjoner. En fast målsetting for digitalisering siden tidenes morgen, alltid med samme betydning: ‘Gamle oppgaver + nye verktøy = raskere jobbing.’ Digital transformasjon betyr å re-evaluere ønsket resultat, innsatsmidler og muligheter, skape nye kombinasjoner og levere resultater etter nye målestokker. Derfor: Når begrepet produktivitetsøkning dukker opp, bør alle røde lamper blinke. Produktivitet i forhold til hva og for hvem? Dette lukter av misforståelser.

Den tredje er gode velferdstjenester, som ser fint ut ved første øyekast – for så å bli fullstendig meningsløst. Hvem har noen gang ønsket noe annet enn gode velferdstjenester? Generell nonsens på linje med ‘gode driftstjenester’ eller ‘høy sikkerhet’. En innholdsmessig utvanning som bidrar til å redusere respekten for budskapet, og som vi alltid skal være på vakt mot. Vær spesifikk, konkret, tydelig!

Tilsvarende for brukernes forventninger. Et velklingende mål som er umulig å kvantifisere før digital transformasjon er et faktum og ‘brukerreisene’ forteller sin egen historie – kontinuerlig. ‘Null-fyll’ som er negativt for respekten, hemmende for budskapet.

Offentlig sektor har en annen gjenganger som er fristende å ta med: Dyrking av problemer – grundige beskrivelser av hvordan lover, regler og instrukser fra ‘oppdragsgiver’ umuliggjør ønsket progresjon. Samtlige eksempler på vellykket digital transformasjon i offentlig sektor, med Lånekassen og SISMO som fine eksponenter, gjør det motsatte: Griper utfordringene, forklarer politikere og byråkrater hvordan de hemmer fremskrittene de selv har bestilt, får endret lover og regler, og stormer videre i digitalt tempo. Uten misforståelser.

Visst er vi kritiske. Vi har sett altfor mange ‘bommer’ til å ikke være det.

Digital transformasjon er et krevende sten-på-sten løp i rasende hastighet som forutsetter at hele organisasjonen – fra topp til bunn og tilbake – forstår hva, hvorfor, hvordan og når, og er motivert for å bidra, bli digitale. Er handlingsorientert, har lov å prøve og feile, holder høy hastighet, trives med det og vet hvorfor.

Her er det ikke tid eller rom for fundamentale misforståelser. Begrepene fungere, prosessen må være forankret, mandatene og ressursene sikret, energien fra toppen etablert og tallerken ryddet, slik at ingen drukner i egen historie.

«Digital transformation is the process of making our organization fit for purpose in a radically changed environment.» [fra ‘Digital Culture’ av Thomas Brown & Dan Rowles].

Digitale misforståelser blokkerer digital transformasjon – og hverdagen er full av dem. Det må håndteres!