Industrimeldingen: digitalisering, nyskaping og det grønne skiftet

Industrimeldingen: digitalisering, nyskaping og det grønne skiftet

0

Blant tiltakene som regjeringen presenterte var 50 millioner kroner mer til teknologiutvikling i næringslivet, en videreføring av CO2-kompensasjonsordningene for kraftkrevende industri også etter 2020, nye støtteordninger for oppstartsbedrifter og lettere tilgang på lån og kapital for små og mellomstore bedrifter.

Sist gang regjeringen la frem en industrimelding var i 1981. Samfunnet har forandret seg mye siden den gang og norsk industri står i dag overfor grunnleggende endringer.

Akkurat hva Norge kommer til å leve av i fremtiden, er fortsatt uvisst. Hva vi vet er at petroleumsindustrien ikke kommer til å være vekstmotoren i norsk økonomien fremover. Istedenfor skal det satse på grønnere, smartere og mer nyskapende løsninger, for å sikre økonomisk vekst, arbeidsplasser og velferdsordninger, kom det frem under regjeringens presentasjonsutvalg av Industrimeldingen torsdag.

– Industrien vår må bli grønnere fordi vi skal ha konkurransekraft i et lavutslippssamfunn. Smartere og mer nyskapende fordi kunnskapsbaserte arbeidsplasser med høyt lønnsomhet vil være helt avgjørende fremover, uttalte Solberg.

Blant tiltakene som regjeringen presenterte, var blant annet en videreføring av CO2-kompensasjonsordningene for kraftkrevende industri også etter 2020, nye støtteordninger for oppstartsbedrifter og lettere tilgang for lån og kapital for små og mellomstore bedrifter.

– Vi vet at disse bedriftene kan slite med å få lån og investeringsvillig kapital, sa Monica Mæland.

Mer satsing på digitalisering

Regjeringen lover også mer satsing på digitalisering.

– Digitalisering og automatisering av industriproduksjon er en del av fremtiden for norsk industri og nå må vi sørge for at vi drar nytte av denne utviklingen. Fremover vil maskiner kunne erstatte mennesker i langt større grad enn tidligere. Det betyr at kravene til kunnskap og kompetanse øker, sa Solberg.

Blant regjeringens tiltak er prosjektet Digital 21, som går ut på å forbedre samarbeidet på tvers av næringslivet for å øke digitaliseringstakten. Regjeringen vil også øke bevilgingene til teknologiutvikling i næringslivet med 50 millioner og gi 10 millioner ekstra til teknologier som bioteknologi, nanoteknologi og IKT.

– Vårt mål er at Norge skal forbli en ledende teknologinasjon, sa Mæland.

At det må igangsettes en rekke tiltak, dersom dette målet skal nås, er Håkon Haugli i Abelia enig i.

– Det er behov for en massiv økning i IKT-kompetanse hvis regjeringen skal oppfylle industrimeldingens ambisjoner om at Norge skal være en ledende teknologi- og industrinasjon sier han i en pressemelding.

Han trekker frem tre rapporter som viser et massivt behov for IKT-kompetanse.

  • På oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet har Damvad og Samfunnsøkonomisk analyse laget en rapport som viser at vi styrer mot et dramatisk underskudd på IKT-kompetanse. I “beste” fall vil være fjerde IKT-stilling stå ubesatt i 2030. Abelias omstillingsbarometer 2016 bekrefter at vi har gode breddeferdigheter i Norge, men at vi mangler spisskompetanse generelt, og innen IKT spesielt. Og bare for noen dager sider kom Menon med en rapport som viser at IKT-kompetansen i norsk næringsliv ligger bak land vi ønsker å sammenligne oss med, sier Haugli.
  • Menon-rapporten viser at heving av IKT-kompetansen vil styrke en konkurransedyktig IKT-næring, og samtidig bidra til høyere verdiskaping i landet. De slår fast at det nettopp er industrien som vil ha aller mest nytte av en satsing på IKT i norsk næringsliv, sier han.
  • Antall IKT-studieplasser har økt de siste årene, men vi trenger fortsatt en kraftig oppjustering for å sikre det som fremover blir kjernekompetansen i næringsliv og offentlig sektor, samt en styrking av IKT-forskning. Samtidig trenger vi digital kompetanse i alle næringer. Økt digitalt innslag i andre utdanningsløp og livslang IKT-læring i næringslivet er helt nødvendig. Vi trenger digital kompetanse også hos leger, historikere og sosialantropologer, sier Haugli.

IKT-Norge direktør Heidi Austlid, mener også at nøkkelen til å lykkes ligger i kompetansebygging.

– Det er helt avgjørende at norske industriledere og arbeidere får forsterket sin digitale kompetanse, for å lykkes, sier hun til InnoMag.

– I tillegg bør industripolitikken rettes inn mot å få til raskere modernisering av industrien. Bare da kan vi unngå at industriens andel av verdiskapningen fortsetter å synke.

Hele stortingsmeldingen blir tilgjengelig for alle fredag etter klokken 11.00.

 

NO COMMENTS

LEAVE A REPLY