Innovasjonstalen 2017: Dagens velferdsmodell er avhengig av bedre samspill mellom offentlig-privat sektor

Innovasjonstalen 2017: Dagens velferdsmodell er avhengig av bedre samspill mellom offentlig-privat sektor

0
Foto @ Tom Hansen

Dersom det norske velferdsnivået skal opprettholdes i fremtiden må offentlig sektor og privat næringsliv samarbeide i mye større grad enn i dag, var meldingen under årets tale.

Det er ingen hemmelighet at Norge må gjennom en kraftig omstilling dersom vi skal klare å opprettholde dagens velferdsmodell. Perspektivmeldingen viser at statsbudsjettet vårt vil være i balanse frem til år 2030. Etter 2030 vil vi få et gap mellom inntekter og utgifter som øker med fem milliarder kroner per år, noen som tilsvarer 150 milliarder i 2060.

For å minske gapet er det flere tiltak som kan gjøres – noen mer attraktive enn andre. Vi kan øke skatteandelene, øke sysselsettingen, kutte i velferdstilbudene, spise av oljefondet eller redusere utgiftene og øke produktiviteten i offentlig sektor.

For Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth rår det lite tvil om hva hun mener er den foretrukne løsningen.

– Teoretisk er det flere løsninger, men det som virkelig monner er å redusere utgiftene og øke produktiviteten i offentlig sektor, sier hun i en pressemelding.

Onsdag holdt hun for tredje gang Innovasjon Norges årlige Innovasjonstale for en fullsatt sal på Sentralen i Oslo. Blant tilhørerne og deltagerne var næringsminister Monica Mæland, stortingsrepresentant og nestleder i Arbeiderpartiet Hadia Tajik, økonomiprofessor Einar Lie, politiske kommentatorer og en rekke ungdomspolitikere.

– Det er kort tid til 2030. Vi må allerede nå få frem nye helt nye arbeidsmåter og teknologiske løsninger dersom vi skal opprettholde dagens velferdsmodell. Offentlig og privat sektor er avhengige av hverandre. Det er et samspill vi må videreutvikle, sier Krohn Traaseth.

Må bli et foregangsland

Gjennom Drømmeløftprosessen har Innovasjon Norge sammen næringslivet samlet innspill til hvordan offentlig-privat innovasjon kan bli bedre. I Innovasjonstalen presenterte Innovasjon Norge-direktøren tre anbefalinger for å skape mer radikal offentlig-privat innovasjon:

  • Norge må bli et foregangsland for offentlig-privat innovasjon. Det betyr å samle flere mindre budsjettposter og heller prioritere nasjonale løft, slik land som USA, Storbritannia og Nederland har gjort.
  • Trepartssamarbeidet, dialogen mellom arbeidsgivere, fagforeninger og myndigheter, må sette behovet for radikal omstilling i offentlig sektor høyt på agendaen.
  • Få frem flere offentlige ledere som driver frem radikal innovasjon.

– Det offentlige trenger å styrke sin innovasjonskompetanse. Innovasjonsildsjelene gir ofte opp fordi de mangler støtte fra arbeidsmiljøet rundt seg. Dette må ledelsen ta tak i. De har én oppgave og det er å finne nye måter å løse arbeidsoppgavene på. For å klare det, må de inkludere de ansatte i utviklingsarbeidet. Da må det etableres rammeverk som gjør det mulig, sier hun.

Viktigheten av samarbeid

Hvert år kjøper det offentlige produkter og tjenester for rundt regnet 500 milliarder kroner. Offentlig sektor er dermed en svært viktig kunde og premissgiver for vekst og eksport av løsninger fra norsk næringsliv. Men samtidig som det offentlige har behov for å styrke sin innovasjonskompetanse, må også næringslivet lære seg hvordan det offentlige markedet fungerer.

– Norsk offentlig sektor kan bli et viktig testmarked for mange områder, blant annet velferdsteknologi og bærekraftig avfallshåndtering. Men på samme måte som underleverandører til oljeindustrien har måttet lære å kjenne sektoren og selskapene i den, må også mindre selskaper gjøre det samme når det gjelder offentlig sektor. Med en solid offentlig kunde i ryggen er det også lettere å erobre internasjonale markeder med verdensledende produkter og tjenester, sier Traaseth.

Gjennom talen ble det vist til flere gode eksempler på innovasjon innen det offentlige, særlig innenfor helse- og velferdsområdet, som utgjør den største statelige utgiftsposten. Blant annet har Oslo Universitetssykehus gått sammen med det norske selskapet Intspo som har utviklet en intelligent sporingsbrikke for å forhindre at sykehusutstyr blir borte. Bare ved å legge sporingsbrikker i sykehustraller kan hvert sykehus spare om lag 5 millioner kroner.

Ett annet eksempel er NoDig, et selskap som bruker erfaring og teknologi fra olje og gass, og som borer horisontalt og skifter ut vann og avløpsrør uten graving, kaos og støy. Det kan spare norske kommuner for 50 milliarder kroner. I tillegg åpner det seg et marked i byer over hele verden, og mulighetene for eksportinntekter er store.

– Lykkes vi med dette skaper vi også et mer mangfoldig arbeidsliv, øker eksportinntektene og sikrer norsk velstand – også i 2030 og videre, sier Krohn Traaseth

Følger opp med nye tiltak

Som en direkte oppfølging lanserer nå næringsminister Monica Mæland tre nye utlysninger som skal bidra til å utløse mer offentlig-privat innovasjon.

Den ene utlysningen gjelder Innovasjonspartnerskap, som er en ordning som skal gjøre det enklere for offentlige og private virksomheter å gå sammen om å utvikle nye løsninger på dagens og fremtidens samfunnsutfordringer. Bak ordningen står Innovasjon Norge, Difi og Leverandørutviklingsprogrammet.

De to andre utlysingene er knyttet til Pilot-E, som er en forenklet søke- og finansieringsordning i regi av Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova. Den ene Pilot-E utlysningen gjelder innovative løsninger for utslippsfri godstransport og varedistribusjon, kollektivtransport og bygg- og anleggsdrift. Den andre utlysningen går til prosjekter som kan bidra til utviklingen av fremtidens digitale energisystem. Forskningsrådet og Innovasjon Norge har satt av til sammen 100 millioner kroner til de to utlysningene. I tillegg stiller Enova med en fleksibel ramme.

NO COMMENTS

LEAVE A REPLY