Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Eksportmeldingen 2023 lansert – hver 5. arbeidsplass avhengig av eksport!

Denne uken kom årets utgave av eksportmeldingen, selve lanseringen skjedde på Munchmuseet onsdag under årets Eksportkonferanse.

Det var Eva Camerer, strategidirektør i Innovasjon Norge sammen med Allon Groth, kommunikasjonsdirektør i Eksfin som presenterte nøkkeltallene og både Ole Erik Almlid i NHO og Peggy Hessen Følsvik var med i panelet som kommenterte årets tall.

Rapporten viser at eksport av varer og tjenester utenom olje og gass i 2023 endte på 1 225 milliarder kroner – det høyeste nivået noensinne. Både vare- og tjenesteeksporten økte i løpet av året. Selv om det er et godt år i norsk kontekst, er fortsatt eksport som andel av BNP lavere enn EU-gjennomsnittet.

I følge rapporten legger norsk eksport grunnlag for 640 000 arbeidsplasser – hver femte arbeidsplass her til lands!

Rapporten er utarbeidet av Menon på oppdrag fra NHO, LO, Innovasjon Norge, Eksportfinansering Norge (Eksfin) og Nasjonalt eksportråd. Formålet med rapporten er å formidle status på norsk eksport til beslutningstakere og organisasjoner.

Historisk høy vare- og tjenesteeksport

Eksportverdien av olje og gass falt i 2023 sammenlignet med rekordåret 2022, men var fortsatt nest høyest noensinne. 2023 ga ellers et historisk høyt nivå på vare- og tjenesteeksporten utenom olje og gass. Halvparten av økningen forklares gjennom økte priser og en fallende valutakurs. Den resterende halvparten av veksten begrunnes i økte salgsvolumer til utlandet.

Havnæringer dominerer

Utenom olje og gass var maritim næring i 2023 den største eksportnæringen og vokste med 2 prosent fra 2022. Veksten var hovedsak drevet av høye fraktrater og et økt aktivitetsnivå hos rederiene. Den prosentvise økningen i eksport fra sjømatnæringen var på omkring 13 prosent fra 22-23, fra 146 til 165 milliarder kroner. Dette er det høyeste nivået noensinne, og er drevet en fallende valuta og økte priser på sjømat. Målt i volum var det en svak reduksjon fra 2022.

Lavere eksportandel enn EU-gjennomsnittet

Sammenlignet med våre naboland er eksporten fortsatt lavere og vokser langsommere. Norsk eksport av varer og tjenester som andel av BNP var i 2023 på 47 prosent. Den totale eksporten som andel av BNP var lavere enn EU-gjennomsnittet på 53 prosent, lavere enn Sverige (54 prosent) og Danmark (68 prosent).

Mest eksport fra Vestlandet

I 2023 eksporterte bedrifter på Vestlandet varer og tjenester for hele 232 milliarder kroner. De tre mest eksportintensive fylkene i 2023, målt i eksport per sysselsatt, var Møre og Romsdal, Vestland og Nordland. Møre og Romsdal hadde en eksport per sysselsatt på nesten 750 000 kroner, og har vært det mest eksportintensive fylket siden første utgivelse av Eksportmeldingen i 2021.

På landsbasis legger eksporten grunnlag for 640 000 arbeidsplasser – hver femte arbeidsplass.

Havvindleverandørene bidro med to tredjedeler av eksporten i fornybarnæringen

I perioden 2018 til 2022 har den norske fornybareksporten doblet seg, fra 9,1 til 18,6 milliarder kroner, hvis man ser bort fra strømeksport fra vannkraft. Leverandører til havbasert vind eksporterte i 2022 for om lag 12 milliarder kroner, og sto dermed for om lag to tredjedeler av eksporten i fornybarnæringen. Sammenlignet med våre naboland ligger Norge fortsatt etter i eksporten av fornybar teknologi.

Eksportmeldingen kan du lese gratis her.

Om gullkorn, girlpower og grusing!

Denne uken begynte med et jubileum vel verdt å feire og avslutter med den årlige feiringen av Kvinnedagen. Vi hiver oss med i feiringen og minner våre lesere på at uka også har bydd på andre opp- og nedturer.

Forrige søndag slet over 15 000 nordiske hverdagshelter på ski seg gjennom 9 mil med svensk skoglandskap. De jaktet på gull og en krans, selve beviset på at man har vunnet skiverdens største begivenhet, selveste Vasaloppet. I år var det jubileum, faktisk den 100. utgaven. På svensk TV, en folkefest der enkelte kreative sjeler kler seg ut, noen trosser utviklingen og går de 9 milene på treski, og i fjor var det utrolig nok en svensk patriot som gikk hele rennet baklengs.

Med et slikt bakteppe skulle man jo tro at det fantes mengder av journalistiske gyldne poeng man kunne dykke ned i, men NRK’s nyhetsseere fikk slett ikke ta del i noen folkefest. I stedet fikk de servert 30 sekunder der fokus var rettet mot en forvirret demonstrant som forsøkte å legge seg ned i sporet 500 meter før mål. Det var såvidt de fikk med seg at den norske fysioterapeuten Torleif Syrstad imponerte stort og vant. Han staket seg utrolig nok alle de 9 milene og frem til en overlegen seier. Det samme gjorde norske Emilie Fleten i kvinneklassen for annet år på rad. Ekte Girlpower, og det på en tid som plasserte henne blant de 100 beste mennene. Vi gratulerer vinnerne, men rister på hodet over NRK’s Dagsrevyredaktører som kun virker opptatt av drap, kriser og fadeser og åpenbart velger å lukke øynene for alt det flotte som skjer hver dag.

Vi synes den amerikanske countryartisten Luke Bryan serverer noen gullkorn i sangen “Most People are good” som også feirer alle mødre, passende nok på kvinnedagen;

“I believe if you just go by the nightly news      Your faith in all mankind
Would be the first thing you lose.
I believe most people are good
And most Mama’s oughta qualify for sainthood”

I Sverige har de forøvrig grunn til å feire at de endelig har fått medlemskortet stemplet i NATO, og den svenske statsministeren var i går i Washington og markerte begivenheten. Vi skrev jo om Sveriges inntreden i NATO allerede i forrige uke og feirer derfor med Helin Moe på 22 fagre somre som i årets utgave av Paradise Hotel forklarte seerene at det er viktig å prioritere hva man følger med på med denne kommentaren:

«Det er NATO og VETO og det ene og det andre. Man kan ikke ha kontroll på alt… Så det har jeg valgt å ikke sette meg så mye inn i».

Ukas opptur kom for vår del på Geilo der hele 6 kommuner i Hallingdal møttes på en samling for å bli en tydeligere og mer innovativ region. Sammen har de startet Innovasjon Hallingdal og det var ingen mangel på verken inspirasjon, innovasjonskompetanse eller tiltakslyst å spore. Et flott eksempel på at når dyktige ledere møtes og går sammen kan man skape solide merverdier, og grepene de gjør fortjener langt mer oppmerksomhet enn en skarve demonstrant i et svensk folkehav.

Ukas nedtur kommer fra Russland der utviklingen går fra vondt til verre. Nå stemples også Human Rights Foundation lederen Garry Kasparov som russisk terrorist og ekstremist. Kasparov, historiens kanskje største sjakkspiller og en ivrig kritiker av Russlands president Vladimir Putin, har i mange år vært en modig og tydelig stemme som sloss for menneskerettigheter og demokrati verden rundt. Mens Putin forsøker å gruse sine motstandere med alt fra mord til terroriststempling mener vi Kasparaov istedet fortjener gull i form av en medalje. Medaljen vi tenker på bærer tittelen Nobels fredspris. Tenk om han og Julian Assange delte prisen i 2024, det ville vært noe å feire!

Grunn til feiring har også den danske farmasøytiske giganten Novo Nordisk som nå alene er verdsatt til et beløp som er høyere enn Danmarks brutto nasjonalprodukt (BNP). Årsaken til den nye himmelferden ligger i gode testresultater fra en ny pille som skal hjelpe oss med å gå ned i vekt. Visstnok mistet deltakere som tok Novo Nordisks eksperimentelle vekttapsbehandling amycretin hele 13 % av vekten i løpet av 12 uker. Slikt kan det bli gull av – selskapets storselger Wegovy, kan til orientering kun skilte med 5% nedgang på 12 uker.

Verre er det for Bjørn Rune Gjelsten og andre storaksjonærer som denne uken så verdien av et annet farmasøytisk selskap, nemlig Ultimovacs gruses med en nedgang på over 90%. For alle oss andre et brutalt eksempel på hvor sensitive mange selskaper er for nyheter som sier noe om fremtiden ….

I India har Asias rikeste mann giftet bort sin sønn, og Mukesh Ambani sparte ikke på kronene da han overtalte Rihanna til å opptre på bryllupet. For umaken fikk hun 9 millioner dollar. Det er mye Girlpower i gullstrupen fra Barbados og vi lar derfor Rihanna hilse alle kvinner på kvinnedagen med følgende lille hilsen;

So shine bright, tonight, you and I
We’re beautiful like diamonds in the sky
Eye to eye, so alive
We’re beautiful like diamonds in the sky

Vi husker vår gamle sjef som forsøkte å lære oss verdien av å stå på med følgende gullkorn;

Hard work beats talent – especially when talent doesn’t work hard.”

I USA er det flere presidentkandidater som jobber hardt for tiden. Denne uken var det såkalt Supertirsdag, og hele 15 av USA’s 52 stater valgte sine kandidater. Det fremstår stadig tydeligere at tidligere president Donald Trump er i ferd med å feste et solid balletak på konkurrentene, og vi her hjemme forstår lite av det som skjer. Blant 335 millioner amerikanere skal velgerene måtte velge mellom to gamle menn som gang på gang viser at deres tid er omme. Slikt gruses dessverre innovasjonskraft og fremtidstro for mange!

Ukas innovasjonsblomster sendes til Innovasjon Hallingdal og vi føler oss trygge på at innbyggerne i hele regionen merker den økede innovasjonskraften i tiden fremover. Takk for anledningen til å bidra med et innlegg onsdag – og lykke til videre!

Happy Friday og riktig god helg!

Nå kommer flere katapultsentre landet rundt!

Ordningen Norsk katapult består per i dag av fem nasjonale katapultsentre, nå styrkes kapasiteten gjennom nye testfasiliteter i distriktene. I fjor ble det igangsatt et pilotprosjekt med åtte katapultnoder, knyttet til de fem eksisterende katapultsentrene. Målet med prosjektet har vært å teste hvordan en slik nodestruktur kan innordnes i ordningen Norsk katapult.

– Vårt mål er å bygge en relevant, fremtidsrettet og nasjonal testinfrastruktur. Pilotprosjektet viser at nodene bidrar positivt til dette. Derfor etablerer vi nå en permanent struktur med mål om 5-10 noder i 2024. Sammen med katapultsentrene skal de gi bedrifter i hele landet et enda bedre, lettere tilgjengelig, mer samlet og koordinert tilbud av utstyr, teknologi og kompetanse, sier direktør for Industriutvikling i Siva, Gaute Moldestad.

For hele landet – i hele landet

Katapultnodene skal være tilknyttet ett av de fem katapultsentrene, og bidra til å utvikle testkapasiteter og tjenestetilbud som forsterker det allerede eksisterende tilbudet. Sammen skal de utvikle testkapasiteter og tjenestetilbud for bedrifter innenfor ett eller flere av de eksisterende, prioriterte områdene manufacturing, testing og utvikling av materialer, digitalisering, fornybar energi og havnæringer. Nodene får et særlig regionalt ansvar for mobilisering av bedrifter fra regionen, til hele katapultordningen.

– Katapultnoden skal representere et industrimiljø fra sin region, og gjennom dette partnerskapet utvikle og tilgjengeliggjøre utstyr, teknologi og kompetanse på et høyt nivå, som supplerer katapultsenteret, forklarer Moldestad. I tillegg til katapultsentrene forvalter Siva en nasjonal struktur av innovasjonsselskaper, som gir stor verdi til ordningen.

– Med nodene får vi nå en ytterligere styrket sivastruktur, som skal bidra til bærekraftig industriell verdiskaping og produksjon i hele Norge. Dette vil styrke oss i vårt bidrag med å løfte og akselerere de gode prosjektene fra de er på idé-stadiet og frem til industriproduksjon, oftere og raskere, avslutter Moldestad.

Åpen utlysning og søkeseminar

Testfasiliteter i distriktene ble utlyst nasjonalt fredag 1. mars 2024, med søknadsfrist onsdag 15. mai 2024.
Informasjon om utlysningen ligger på siva.no. Sidene vil fortløpende oppdateres med spørsmål og svar. Alle som ønsker å søke kan være med på Sivas søkeseminar fredag 15. mars eller fredag 19. april.

Litt mer om Norsk Katapult

Norsk katapult ble lansert som ett av ni prioriterte tiltak i industrimeldingen i mars 2017. Ordningen skal sikre et nasjonalt tilbud med fasiliteter og kompetanse for testing, simulering og verifisering til industrien. Det er Siva som forvalter Norsk katapult på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet.

I samarbeid med internasjonalt ledende bedrifter og institutter legger ordningen til rette for etablering og utvikling av industrielle sentre, eller såkalte katapultsenter. Her kan bedrifter teste og forbedre sine produkter, før de rulles ut i produksjon.

Ordningen består så langt av fem nasjonale katapultsenter:

  • Manufacturing Technology
  • Future Materials
  • Ocean Innovation
  • Sustainable Energy
  • DigiCat

Vi i InnoMag heier på dette og ser positivt frem til økt innovasjonskraft hos de virksomhetene som utnytter disse katapult mulighetene.

DOGA hyller tekstiler for god design

En omfattende designsatsing ga gjennombrudd for salget av rettferdig produserte tekstiler i Norden. Nå belønnes Bokhari med DOGA-merket for design og arkitektur. Bokhari mottar DOGA-merket sammen med Tank Design under en seremoni i Oslo 14. mars.

– Årets vinnere av DOGA-merket viser hvordan design og arkitektur kan skape innovasjon, lønnsomhet, bærekraft, nye markeder, flere arbeidsplasser og mer attraktive byer. Dette er strålende eksempler på hvordan design og arkitektur skaper verdi i både privat og offentlig sektor, sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap).

DOGA-merket er Norges viktigste anerkjennelse til virksomheter og utøvere som bruker design og arkitektur. I forrige uke ble det avslørt hvilke arkitekturprosjekter som får DOGA-merket i år. Nå røper DOGA hvilke designprosjekter som mottar utmerkelsen.

– Når fremtidsutsiktene er usikre, er det viktig at vi fortsetter å satse på nyskaping. Blant årets merkemottakere finner vi mange gode eksempler på hva det går an å utrette når design og arkitektur settes i kjernen for innovasjonsprosesser. Her er det mye å la seg inspirere av, sier Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i DOGA.

Bokhari: Bærekraftige tekstiler i ny drakt

Da den sosiale entreprenøren Amar Bokhari og den kjente produkt- og møbeldesigneren Runa Klock pustet nytt liv i familiebedriften Bokhari, var målet å skape trygge og gode arbeidsplasser i Pakistan gjennom å bygge opp et marked for bærekraftige, pakistanske interiørprodukter i Norden.

Etter en stund ble det klart at uten en sterk identitet, ville Bokhari ikke nå så langt som gründerne ønsket.

– For mange sosiale entreprenører er viljen stor, og drivkraften enda større. Men forretningsmodellen, det kommersielle, matcher ikke alltid ambisjonene. Vi konsentrerte oss lenge om produksjon og salg. Nå ønsket vi å bygge merkevaren og fortelle folk hvem vi er, sier Amar Bokhari.

Forener pakistansk og norsk formspråk

Bokhari kom i kontakt med Tank Design, som hvert år dedikerer 200 designtimer til ideelle prosjekter. De to selskapene ble en perfekt match.

– Vi jobbet tett sammen med designerne gjennom workshoper og kontinuerlig dialog og sparring, der visjoner og ideer, skisser og utkast har fått sveve fritt. Vi visste hvor vi ville, og Tank hjalp oss med å visualisere dette, sier Bokhari.

Idéprosessen startet med utforskning av ulike veveteknikker i tekstilproduksjon. Tank kom etter hvert opp med et uttrykk som forener et skandinavisk design og det ornamentale formspråket fra pakistansk håndarbeid. Logoen – en enkel -b – er designet som en stilisert vevknute. Designerne har utviklet en verktøykasse av visuelle elementer som kan settes sammen og brukes for å passe med Bokharis økosystem av produkter.

Anstendig arbeid som drivkraft

Etter at den nye visuelle identiteten kom på plass, har dører åpnet seg for Bokhari. De har styrket posisjonen i kjedebutikker i Norden, og nye samarbeidspartnere har knyttet seg til selskapet. Bokhari har skapt om lag 450 anstendige arbeidsplasser i utkanten av Faisalabad, og driver også en skole for barna til de ansatte. Slik får nærmere 1000 jenter og gutter i alderen 4 til 18 en utdanning.

– Det er dette som teller aller mest og som er vår virkelige drivkraft her. Vi vil tilby enda flere anstendig arbeid med bærekraftig leveinntekt, og bidra til å gi barn den utdanningen de har rett til. Kanskje det bare er en dråpe i havet, men for de tusenvis av menneskene som er involvert, så vet jeg at vi utgjør en stor forskjell. Derfor skal vi vokse, slik at enda flere kan bli med på denne reisen, lover Amir Bokhari.

Ydmyk og overbevisende

Juryen mener prosjektet er et stjerneeksempel på hvordan verdigrunnlaget til en virksomhet kan speiles i en god grafisk identitet.

«Den intelligente bruken av mønster, farger og formspråk skaper en identitet som reflekterer virksomhetens filosofi på en ydmyk og overbevisende måte. Følgelig oppleves Bokhari som et kvalitetsmerke. Merkevaren appellerer til kunder som er bevisste på eget forbruk og nysgjerrige på tingenes opphav. Slik bidrar den til å støtte opp om arbeidsplasser og skolegang i Pakistan, noe som er et hovedmål for virksomheten,» uttaler juryen og vi i Innomag gratulerer også vinneren.

Agendaen for FUTURE INSIGHT 2030 er klar!

Det mangler ikke på artikler som påpeker at vi står overfor en stadig raskere eksponentiell teknologiutvikling og disruptive endringer. Virksomheter står i konstant risiko for å erstattes av nye aktører, som utnytter ny teknologi, nye forretningsmodeller eller nye metoder.

Konkurransen blir tøffere, men samtidig blir jo også mulighetene større for de som utnytter endringsvinduene smartere og mer effektivt enn de som tror endringene går over av seg selv, ikke sant?

Derfor arrangerer vi i Inspirator FUTURE INSIGHT 2030 neste uke for 14. gang, og også i år dette et samarbeid der både NorBAN (Norwegian Business Angel Network) og Open Innovation Lab of Norway er sentrale partnere.

Hvem kommer?

Det er et veritabelt stjernelag som stiller på EpiCenter torsdag den 14. mars, og blant de som deler sine tanker om hvor vi er på vei finner vi disse talerne;

  • Hitendra Patel (Founder, Global Innovation Management Institute)
  • ​​​​​​​Alfred Tolle (Googles tidl. Europasjef og Co-founder av Wisdom Together)
  • Arne Tonning (Norsk Venturekapitalforening NVCA)
  • Tobias Studer Andersson (Sopra Steria)
  • Pål T. Næss (Gelato)
  • Eva Camerer (Innovasjon Norge)
  • Truls Berg (Open Innovation Lab of Norway)
  • Katinka Greve Leiner (Ferd Sosiale Entreprenører)
  • Yngvar Ugland (DNB NewTechLab)
  • Camilla Amundsen (Miles)
  • Knut H. H. Johansen (Smart Innovation Norway)
  • Lars Peder Brekk (Brønnøysundregistrene)
  • Nina Hanssen (Female Business Innovation)

Det sies at endringer er en trussel for de som oppdager dem sent og en mulighet for de som oppdager dem tidlig. Derfor er FUTURE INSIGHT 2030 konferansen du kan glede deg til – nettopp fordi du får innsikt i en rekke av trendene som vil endre vår fremtid.

I en verden der forretningsstrategier risikerer å bli utdatert før de iverksettes er konferansen skreddersydd for deg som ønsker å sikre din virksomhets posisjon i 2030.

Konferansen er nå fulltegnet, men det er mulig å sette seg på venteliste, klikk her for sikre deg din plass før det er for sent!

Om riper i lakken, regentsjau og rabiate radikaler!

Den siste vinteruken i 2024 bød på både små og store nyheter, og vi håper du brukte årets skuddårsdag godt. Denne bonusdagen som dukker opp hvert fjerde år inntreffer fordi jorden rent faktisk bruker litt lengre tid enn 365 dager på å rotere rundt solen. Derfor har vi visstnok operert med skuddårsdag helt siden Julius Cæsar regjerte i Roma, bortsett fra i 1582 da pave Gregor XIII foretok et rabiat radikalt grep og røvet hele 10 dager fra kalenderen.

Hans intensjon var den beste, sikre at vi endte opp med en kalender som faktisk fulgte solen, og den dag i dag kaller vi det den Gregorianske kalender. Likevel, det tok flere land over 330 år før de godtok endringen…

det er aldri lett å endre gamle dogmer og inngrodde oppfatninger, uansett hvor galt de fører av sted…

Stortingets kontrollkomite har denne uken sagt tydelig fra. I rapporten som ble lagt frem må både Erna Solberg, Anniken Huitfeldt, Tonje Brenna tåle betydelige riper i lakken. Ola Borten Moe og Anette Trettebergstuen slipper noe billigere unna, men det er nok mest fordi de allerede har innrømmet skyld og tatt ansvar ved rent faktisk å gå av.

Vi håper rapporten bidrar til endre inngrodde oppfatninger blant enkelte om de som folkevalgte er høyt hevet over vanlige moralske og etiske regler – og nærmest skal få lov til å ture frem som rabiate radikaler a la trump …

Stortinget har dessuten banket gjennom et pensjonsforlik denne uken, som i praksis øker den alminnelige aldersgrensen for statsansatte fra 70 til 72 år. En utvikling vi i InnoMag har spådd siden 2012. Endringen betyr ikke annet enn at de som ønsker å gå av med pensjon i arbeidslivet når man fyller 70, fremdeles kan gjøre det, men det er nå altså satt en høyere øvre aldersgrense.

Vi sender noen varme tanker i retning Karin Haare Johansen som i 2011 tapte rettsaken mot Gjensidige som nektet den da 67 år gamle medarbeideren å fortsette å jobbe, – i en høyesterettsdom som idag fremstår lite fremtidsrettet.

Det gledelige fra vårt ståsted er det brede forliket der hele 6 politiske partier gikk sammen, – noe som viser at det norske demokratiet og at flesteparten av våre folkevalgte politikere fortsatt er i stand til å velge fornuft over gamle dogmer. I hvert fall av og til…

Kong Harald har tatt seg en velfortjent privat ferie i Malaysia og sannsynligvis spist noe han ikke burde ha spist, slikt kan som kjent skje noen og enhver på de trakter. Resultatet er at den private ferien på de vakre og eksotiske Langawi øyene har blitt alt annet enn privat. Her hjemme topper saken nyhetssendingene og enkelte stiller til og med spørsmålet om ikke vår konge er for gammel til å reise så langt… Det hylekoret vil vi ikke ta del i, tvert i mot heier vi på at kongen vår fortsatt er nyskjerrig, høyst oppegående og reiselysten i en alder av 87 år. Vår regent har nok innsett noe vesentlig: Det å reise utvikler oss som mennesker og ledere, – selv om det av og til også kan by på forviklinger som en skikkelig magesjau..

Visste du forresten at denne uken er det akkurat 10 år siden svenske NAV ved en feil sendte ut et brev til 61 000 svensker uten jobb og inviterte alle til et jobbintervju i Stockholm – samtidig!

Av og til går det galt, men våren som fra og med i dag offisielt i følge vår Gregorianske kalender banker på er jo en flott tid for å tenke nye tanker, ikke sant?

Det gjøres i Apple som denne uken offisielt skrinlegger sitt Titan prosjekt, et innovasjonsprosjekt for å utvikle en selvkjørende elektrisk bil som “epleprodusenten” skal ha holdt på med i hele ti år. Meldingen viser med all mulig tydelighet at innovative virksomheter velger å bygge innovasjonskraft for å skaffe seg selv opsjoner. Samtidig viser dette at av og til må man også skrinlegge ideer som ikke lenger fremstår som like geniale, det er mange elbilprodusenter der ute som sliter om dagen. Bloomberg som kom med nyheten melder at Apple Inc i stedet vil innovere på AI-fronten. Titan var til info ingen liten innovasjonssatsning, over 2000 medarbeidere og flere milliarder dollar investert monner selv for verdens nestmest verdifulle selskap. Vi tipper mange av de endringsagentene som var med på den nå fallerte Apple-satsningen nå føler seg som frie radikaler…

I Japan fortsetter fødselsratene og synke og de nye tallene viser at du nå dør 2 japanere for hver nye japaner som blir født. Dette er ingen god utvikling for innbyggerne i soloppstandelsens land.

kanskje japanerne trenger mer fokus på å få til andre oppstandelser…?

Før vi avslutter tar vi en sving innom Barcelona i Spania hvor over 85 000 telekom og IT folk denne uken var samlet på en av Europas største konferanser, Mobile World Congress (MWC) 2024. Blant årets høydepunkter nevnes både nye generative AI løsninger, fremtidens nettverk og nye vekstmuligheter. Dessuten vitner 165 000 liter med Sangria om hyggelige treff ved Middelhavets bredder. Konferansen oppsummert på 2 minutter får du her.

“In the future we will not commute, instead we will communicate!” …sagt på konferansen

Ukens innovasjonsblomst går til våre Stortingspolitikere som var med på pensjonsforliket og på den måten legger til rette for at fremtidens pensjonister kan jobbe langt lengre enn til 67 årsdagen. Mange både kan og vil bidra til å bygge fremtiden og det bør de få lov til, bare se på vår egen konge som vi håper snart er på beina igjen.

Happy Friday og riktig god vårhelg!

Norsk kundelojalitet settes på prøve i 2024

Det viser en undersøkelse gjennomført av Novus på vegne av betalings- og fakturaplattformen Billogram som ble offentliggjort denne uken. Hele 65 prosent av nordmenn vurderer å bytte leverandør for å kutte kostnader.

Tallene er ifølge Billograms administrerende direktør, Jonas Suijkerbuijk, ikke overraskende.

– Vi vet at utfordrende økonomiske tider medfører en generell misnøye med leverandørene av denne type tjenester. Det dreier seg ikke bare om pris, men også om en økt bevissthet på alle sider ved tjenestene. Alt som kan irritere kunden, påvirker valget. Dette forsterkes når befolkningen blir opptatt av å spare penger av hensyn til sin privatøkonomi. Norsk kundelojalitet vil helt enkelt bli satt på prøve i 2024, sier Suijkerbuijk i en kommentar til InnoMag.

Får lite igjen for å være lojale

Undersøkelsen viser også at 68 prosent av strøm- og bredbåndskundene ikke opplever at de får noen belønning for å være lojale. Tallene bekrefter, ifølge Suijkerbuijk, at bytte av leverandører ofte dreier seg om mer enn pris. Han mener selskapene kunne tjent mye på å jobbe mer med forhold som kundeservice, effektiv kundebehandling og ikke minst oppfølging av de faste kundene i nedgangstider.

– Når så mange ønsker å bytte leverandør, så er det nok klokt å ikke bare tenke kortsiktig gevinst. Min anbefaling er å benytte tiden vi er i til å bygge for fremtiden, og kanskje spesielt for leverandører av tjenester som vi alle bruker hver dag. Norsk kundelojalitet vil definitivt bli satt på prøve i 2024!

Han påpeker også at tallene fra tilsvarende undersøkelser i Sverige er annerledes. Svenskene mener at lojalitet gir positive utslag, mens få nordmenn ser effekt av lojalitet.

Tror mange utnytter de utfordrende økonomiske tidene

Undersøkelsen viser også at svært mange tror de store leverandørene utnytter de økonomisk utfordrende tidene til å tjene mer penger. Verst er strømselskapene, i følge respondentene i undersøkelsen. Hele 44 prosent av strømkundene mener at leverandørene utnytter de harde tidene for å tjene mer penger. Den tilsvarende andelen for andre tjenester er lavere: Bredbånd 25 prosent, forsikring 24 prosent og mobiltelefoni 9 prosent. Suijkerbuijk mener tallene er noe leverandørene bør må ta på alvor.

– Uansett hvordan enkelte leverandører har opptrådt i den aktuelle prissituasjonen, er det ingen tvil om at kundenes tillit har lettere for å bli tynnslitt i slike tider som vi er inne i nå. Mer åpenhet og tydeligere kommunikasjon om hva kundene egentlig betaler for, og hva prisøkningen skyldes, kan dempe uroen, tror Suijkerbuijk.

– Leverandørene må gjøre fakturaen mer brukervennlig og tillitsvekkende for at kunden skal føle seg ivaretatt, sier Suijkerbuijk og legger til at nettopp dette er noe virksomheten han leder kan hjelpe til med.

Tenkte vi det ikke 🙂

AI tar over kundeservicen i Klarna!

Klarna presenterte denne uken sin nye AI-assistent – bygd på OpenAI-teknikk. Bare etter en måneds bruk av kundene, taler resultatene sitt tydelige språk:

  • AI-assistenten har hatt 2,3 millioner samtaler. Dette tilsvarer 2/3 av Klarnas kundeservice-chatter.
  • Den har utført arbeid som tilsvarer 700 heltidsansatte kundservicemedarbeidere.
  • Kundetilfredsheten er på nivå med menneskelige kundeservicemedarbeidere.
  • Håndteringen av forskjellige henvendelser er mer eksakt. Det har ført til 25 prosent færre gjentatte forespørsler.
  • Klarnas kunder får nå løst sine henvendelser på mindre enn 2 minutter. Tidligere tok det i gjennomsnitt 11 minutter. Dette er en forbedring på hele 82 prosent.
  • AI-assistenten er tilgjengelig i 23 land, hele døgnet, og kommuniserer på mer enn 35 språk.
  • Klarna anslår at den vil føre til en resultatforbedring på 40 millioner dollar i løpet av 2024.

Klarna har også sett en enorm forbedring i kommunikasjon med lokale innvandrer- og utvandrersamfunn i alle markeder takket være AI-assistentens brede språkstøtte.

Assistenten, som er bygd på OpenAI-teknikk og tilgjengelig i Klarnas app, er utformet for å forbedre shopping- og betalingsopplevelsen for Klarnas 150 millioner kunder over hele verden, og kan håndtere en rekke oppgaver – fra flerspråklig kundeservice til håndtering av tilbakebetalinger og returer – samt fremme sunne økonomiske vaner.

I følge selskapet selv innebærer lanseringen et betydelig skritt fremover i Klarnas visjon om en helt AI-drevet finansiell assistent som skal spare tid, bekymringer og penger for forbrukere og samtidig gjøre den globale banksektoren mer effektiv og forbrukerfokusert. Nye og spennende funksjoner er allerede på gang, og vil i løpet av kort tid bli lagt til i AI-assistenten…

Samtidig kan Klarnas kunder også i fortsettelsen velge å chatte med et menneske.

– Klarna er i absolutt i fremste rekke blant OpenAIs partnere når det gjelder adopsjon og praktisk tilnærming til AI. Sammen tilgjengeliggjør vi det enorme potensiale AI har for å øke produktivitet og forbedre vårt daglige liv, sier Brad Lightcap, COO hos OpenAI i en kommentar.

– Dette AI-gjennombruddet innenfor kundeinteraksjon innebærer uslåelige opplevelser for våre kunder til bedre priser, mer interessante utfordringer for våre ansatte og bedre avkastning for våre investorer, sier medgründer og administrerende direktør i Klarna, Sebastian Siemiatkowski i en kommentar.

– Vi er svært glade for denne lanseringen, men den understreker også den dyptgripende innvirkningen AI vil ha på samfunnet. Vi ønsker igjen å understreke og oppmuntre samfunnet og politikere til å tenke nøye gjennom dette, og tror at en omtenksomt, informert og stødig forvaltning vil være avgjørende for å navigere gjennom den pågående transformasjonen av samfunnene våre, legger han til.

Følgende nøkkelfunksjoner trekkes frem som sentrale;

24/7-tilgang til kundeserviceekspert: Klarnas AI-assistent er i følge selskapet en alltid tilgjengelig ressurs for alle typer kundeservicebehov. Den håndterer et bredt spekter av forespørsler, inkludert refusjoner, returer, problemer knyttet til betalinger, kanselleringer, tvister og unøyaktige fakturaer – og sørger for raske og effektive løsninger.

En personlig økonomiassistent: Klarnas AI-assistent gir oppdateringer i sanntid om utestående saldoer og kommende betalinger – slik at kundene aldri glemmer en Klarna-betaling. Den hjelper også til med å forstå kundens egen kjøpekraft,  – slik at kunden ikke kjøper over evne.

Flerspråklig chat-støtte: Snakker du arabisk? نعم بالطبع! Hva med fransk? Oui bien sûr, comment puis-je vous aider? Løsningen håndterer visstnok allerede forespørsler på over 35 språk.

Vi i InnoMag tror mange norske virksomheter bør se hva Klarna her får til og komme i gang med lignende prosjekter, gevinstene er for store til å neglisjeres.

Om martyrer, mas og Mannfred Mann!

Denne uken har mange østlendinger vinterferie, men det er slett ikke snø som daler ned. Istedet er det store mengder vann og flomvarsler som preger nyhetsbildet. DET betyr ikke at uken har vært uten nyheter. Den tristeste kom fra Jamal-Nenets, den skumleste fra London og den kanskje beste fra San Francsico…

I Russland døde den tøffe regimekritikeren og opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj, kun 47 år gammel, og dermed har Putin kvittet seg med nok en kritiker. Kun uker før valget som skal markere at 71-åringen kan kalle seg Russlands president også videre, i et skinnvalg der konkurrentene og kritikerne har “valget” mellom å bli buret inne eller tatt livet av. Navalnyj var åpenbart blant disse, og mannen som fikk 27 prosent av stemmene ved ordførervalget i Moskva for 10 år siden var åpenbart regnet som for farlig til å leve videre.

Spørsmålet er om ikke Putin og hans kumpaner nå har skapt en martyr – og de døde kan som kjent ikke drepes…

I London står redaktøren Julian Assange som startet Wikileaks og avslørte hvordan amerikanerne bombet sivile mål i Irak og i Afganistan i fare for å bli utlevert til USA. Vi har skrevet det før, men det er en skam å se hvordan USA forfølger en redaktør som ikke har gjort annet enn å avsløre hemmelige dokumenter som viser hvordan de overvåker og turer frem på måter som ikke tåler dagens lys. En av videoene Wikileaks la ut viser en video av et amerikansk kamphelikopter som meier ned og dreper 11 sivile i Bagdad, to av de drepte var journalister for Reuters. Du kan se Guardians forbilledlige reportasje om saken her. Uavhengige modige journalister og redaktører har en viktig rolle i arbeidet med å holde demokratier levende, men ingen er så blinde som de som ikke vil se. Her mener vi at USA kvalifiserer for medlemskap i Blindeforbundet og risikerer å skape nok en martyr.

“She was blinded by the light,
Revved up like a deuce, a runner in the night… Mama always told me not to look into the eyes of the sun, But mama, that’s where the fun is”

Sangen “Blinded by the Light” er engelske Manfred Mann & The Earth Bands største hit, men de færreste har fått med seg at sangen ble skrevet av det amerikanske rocke-ikonet Bruce Springsteen.  Saken handler i følge Springsteen om kontrasten mellom lys og mørke, håp og fortvilelse, samt frihet og undertrykkelse. I tillegg handler sangen også om hans søken etter identitet og formål i en kaotisk og forvirrende verden.  En passende sang å minnes i en kaotisk uke som denne synes vi, og Manfred Manns versjon er kanskje en av verdens beste cover-versjoner. Du kan se den her.

Mas og kaos kan jo også føre til så mangt, har du hørt denne?

To kamerater haDDE sommerjobb som utleiere av kanoer på en liten innsjø. Den ene tar frem megafonen og roper ut: “Kom inn, nummer 99, tiden din er ute.”

Den andre karen ser spørrende på ham og sier: «Vi har da ikke 99 kanoer!» Da hiver den første karen seg raskt over megafonen og roper: “Nummer 66, går det bra med dere?”

For oss teknologiinfiserte innovatører er kanskje ukas viktigste nyhet OpenAI‘s lansering av Sora, et verktøy som lar brukere generere realistisk videoinnhold basert på enkle promter ( tekstbeskrivelser). Den kunstige intelligensmodellen er ennå ikke åpen for publikum, men OpenAI har gitt ut noen videoer for å vise hva Sora kan. Blant videoene kan du nyte to små piratskip som kriger på et “hav” som er toppen av en kopp kaffe. Sjekk de ut her. De to OpenAI-forskere Tim Brooks og Bill Peebles fortalte New York Times at de valgte navnet Sora, som er japansk for «himmel», for å understreke «ideen om et ubegrenset kreativt potensial».I USA knuste også Nvidia nok en gang aksjemarkedets forventninger denne uken. I løpet av de siste 15 månedene har aksjekursen steget fra under $120 til nesten $700, og med en markedsverdi på $1,7 billioner er selskapet en av verdens mest verdifulle. Dette viser verdien av å satse på trender, rulletrapper som går oppover. Vi har sett denne historien utfolde seg før, Microsoft steg til værs på Windows, Google med søkefunksjonaliteten vi alle likte, Netflix som satset der bransjelederen Blockbuster nølte og Tesla som har tatt nakketak på en hel bilbransje som har sovet Tornerose-søvn i tiår. Realiteten er at det globale elbilsalget steg med over 40% i fjor, og som kjent har vi i Norge vist vei. Over 90% av de nye bilene solgt i januar var tro det eller ei elbiler her til lands.

Det kan gå både opp og ned i det korte bildet, og moter endres raskt, mens trender varer. Tross alt er det svært få som savner CD-butikkene eller løper til Blockbuster for å leie filmer.

Ukas innovasjonsblomster går til de tøffe heltene som tør å opponere mot Vladimir Putin i Kreml og mot utleveringen av Julian Assange med blomster og protester, uten store ord, men med et mot vi beundrer. Selv om forskjellene mellom despoten Putin og amerikanske myndigheter er store er de begge slik vi ser det, på ville veier når de burer inn regimekritikere som påpeker fakta de ikke liker. Mannfred Mann‘s versjon av “Blinded by the light” kom forresten fra en LP de kalte “The Roaring Silence” – det er en tittel vi har sansen for!

Happy Friday og riktig god helg!

Dialog for økt innovasjonskraft!

Hvordan kan digitale støttesystemer og kunstig intelligens bidra til oppetid og framkommelighet og mer klimavennlig vegdrift? Det er tema når Statens Vegvesen inviterer entreprenører og leverandører til dialogkonferanse 18. mars.

Statens vegvesen skal inngå fem nye vegdriftskontrakter som alle starter i 2025. Gudbrandsdalen og Hedmark er de første som er klar for utlysning, mens de andre nye riksvegkontraktene kommer i Trøndelag og Salten.

Konkurrerer om digitale løsninger

De som vil drifte riksvegene i framtida må forberede seg på å konkurrere om løsninger for reduserte klimautslipp, bedre informasjon til byggherre og trafikanter og bedre beredskap under værhendelser.

Dette vil blant annet kreve gode digitale løsninger.

– Målet med dialogkonferansen på Gardermoen 18. mars er å stimulere til innovasjon og samarbeid mellom driftsentreprenører og leverandører av teknologi- og informasjonssystemer, slik at de i fellesskap kan komme fram til løsninger som kan bidra til å forbedre og forenkle vegdriften, sier avdelingsdirektør Bente Aase i Drift- og vedlikeholdsdivisjonen i Statens vegvesen.

Entreprenører møter leverandører

Dialogen skal gi entreprenørene innsikt i hva som finnes av digitale støtte- og beslutningssystemer som kan brukes innen vegdrift, slik at de kan sette inn best mulige tiltak til rett tid.

Utviklerne på sin side skal få innsikt i hvilke behov driftsentreprenørene har.

For Statens vegvesen er hensikten med konferansen å kople sammen entreprenørmarkedet og potensielle leverandører og utviklere av teknologi- og informasjonssystemer som gir merverdi til drift av riks- og europavegnettet.

– Målet vårt er at denne dialogkonferansen skal fungere som en smeltedigel mellom det etablerte entreprenørmarkedet og morgendagens teknologiløsninger, sier Bente Aase.

Dette er en innovativ måte å be om kreative innspill på som vi i InnoMag applauderer.

I tillegg til de nye kontraktene på Østlandet, gjør Statens Vegvesen oss oppmerksom på at det også forberedes utlysning av nye driftskontrakter for Trøndelag nord og sør og for Salten i Nordland. Disse kontraktene lyses ut i løpet av året og har oppstart 1. september 2025.

Statens Vegvesen er for øvrig blant de 50 norske virksomhetene som er valgt inn i Open Innovation Lab of Norway som samler landets ledende innovasjonsprofesjonelle. Vi gjør for god ordens skyld oppmerksom på at vår ansvarlige redaktør leder dette nettverket.

Nortura innoverer både kvalitativt og bærekraftig!

Denne uken kom matvaregiganten Nortura som de fleste her til lands forbinder med både egg, kylling, svin, storfe og småfe som sau og geit, med seks nye innovasjoner. Over 4500 ansatte innoverer på mange områder, – og de har satt opp ambisiøse mål for blant annet økt bærekraft.

Innovasjonene denne gang handler om nye kjøttboller fra Gilde og Crispy sticks fra PRIOR. I tillegg lanseres løvtynn grillet kyllingfiletog to nye smaker i den populære serien Gilde Turmat.

Samarbeidet med Kokkelandslaget bærer “frukt” i form av kjøttboller

Kvalitet er stikkordet som flittig brukes når Gilde slår på stortrommen og lanserer en helt ny serie med kjøttboller. Produktet har fått det noe ubeskjedne navnet Slakterens Beste kjøttboller, og er utviklet i samarbeid med Gildes dyktige samarbeidspartnere på Kokkelandslaget.

-Disse kjøttbollene er møysommelig utviklet med førsteklasses ingredienser. Vi har brukt mye tid og ressurser til å påse at vi får en optimal blanding av storfe og svinekjøtt som gjør konsistensen ekstra saftig og god – resultatet er våre beste kjøttboller noensinne!, sier markedssjef i Gilde, Karina Solheim i en kommentar.

I den nye emballasjen ligger kjøttbollene i pappskål som er overtrukket med klar plast, slik at forbrukerne kan se produktene. På emballasjen finner man en QR-kode som gir tilgang til inspirerende oppskrifter for utstrakt bruk av kjøttbollene.

-Når man skanner koden får man oppskrifter på pizza, tapas, pasta med mer, der kjøttbollene kan spille en sentral eller en viktig bi-rolle. Hver av de to variantene kan by på tre oppskrifter i tre ulike vanskelighetsgrader, som er nøye utvalgt og utprøvd, forklarer Solheim videre.

Møter forbrukernes behov

De nye kjøttbollene kommer i 400 grams forpakninger, dette for å møte forbrukernes og markedets behov:

-For Gilde er det utrolig viktig å tilfredsstille de aktuelle behovene hos forbrukerne. All innsikt viser til at innen 2030 så vil det være flere husholdninger med en eller to personer enn det vil være husholdninger med flere. Vi håper at de nye kjøttbollene beriker folks smaksopplevelser og vi er spente på hvordan de blir mottatt av forbrukerne, avslutter Solheim.

To nyheter i Gilde Turmat-serien

I tillegg til disse nyhetene introduserer Gilde også to praktiske og næringsrike måltidsløsninger for turgåere og friluftsentusiaster, nemlig Gilde Turmat Havregrøt og Gilde Turmat Tacogryte. Disse ferdiglagde måltidene er ideelle for forbrukere som ønsker et smakfullt og næringsrikt alternativ mens de er på farten, og tilbyr enkel tilberedning og god smak uansett hvor eventyret tar dem. Alt man trenger å gjøre er å tilsette varmt vann.

-Nyhetene er 300 gram når de er ferdig tilberedt, og egner seg derfor perfekt som frokost eller lunsj. De fleste som går på tur, går ofte noen timer på dagen og spiser middag når man kommer hjem og har derfor behov for et lunsjmåltid. Med disse linjeutvidelsene til serien kan vi tilby alternativer både til frokost, lunsj og middag i løpet av en dag ute på tur!, sier Markedssjef for Langtidsholdbart, Henriette Bergli Eriksen.

Smakfulle nyheter fra PRIOR

PRIOR lanserer to spennende nyheter til årets første lanseringsvindu. Den første er PRIOR Crispy Sticks. Dette er friterte sticks som passer perfekt til et lettvint, raskt og smakfullt måltid – enten som snacks, lunsj eller middag. PRIOR Crispy Sticks består av kyllingfilet og en smakfull tex-mex kryddermiks, og kommer i en innovativ papp-emballasje.

-Dette er kosemat og passer perfekt til snacking. Måltidsdøgnet har over tid endret seg der snacking har blitt mer populært – spesielt hos de yngre. Vi synes det er spennende å gjøre flere slike produkter tilgjengelige i dagligvarebutikkene, sier produktsjef i PRIOR, Vera Ødegaard.

Produktet er raskt og lettvint å tilberede, og trenger kun noen minutters oppvarming i en stekepanne eller airfryer.

-Her kan man lage et raskt, enkelt og smakfullt måltid for eksempel til fredagskvelden. Produktet passer utmerket med en god dipp, eller i en wrap til tacomiddagen. Her er det mange måter å bruke produktet på. På emballasjen finner man en QR-kode som gir gode oppskrifter og tilberedningstips på prior.no, sier Ødegaard.

PRIOR lanserer også påleggsfavoritten Løvtynn Kyllingfilet.

-PRIOR Løvtynn Kyllingfilet Grillet er tynnskårede skiver av kyllingfilet som er grillet på åpen flamme, noe som gir grillskorpe og en ekstra smakfull opplevelse. Pålegget er både magert og proteinrikt, og passer like godt på matpakken som til en ekstra god helgefrokost, avslutter Ødegaard.

Alle de nye produktene er i følge Nortura nå tilgjengelige i dagligvarebutikker over hele landet.

Nortura er for øvrig blant de 50 norske virksomhetene som er valgt inn i Open Innovation Lab of Norway som samler landets ledende innovasjonsprofesjonelle. Vi gjør oppmerksom på at vår ansvarlige redaktør leder dette nettverket.

Mer forskning i norsk næringsliv

Næringslivets investeringer i forskning og utvikling øker, og norske bedrifter utførte i følge SSB forskning og utviklingsarbeid (FoU) for 42,8 milliarder kroner i 2022. Dette er i overkant av 4,5 milliarder kroner mer enn i 2021.

Nye tall fra SSB viser at norsk næringsliv hadde en markant økning i FoU-innsatsen i 2022. Bedriftenes investeringer i egenutført forskning og utvikling økte med 12 prosent i perioden. Justert for lønns- og prisvekst viste tallene en realvekst på 5 prosent (for bedrifter med minst 10 ansatte).

– Næringslivet er avgjørende for en vellykket grønn omstilling. De nye tallene fra SSB er i tråd med det vi i Forskningsrådet også ser i våre analyser og tildelinger.

Dette lover godt for målet som regjeringen har satt om at næringslivets investeringer i forskning og utvikling skal økes til 2 prosent av BNP innen 2030, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i en kommentar.

FoU-innsatsen målt i utførte FoU-årsverk viser også en solid vekst. I 2022 ble det utført 6 prosent flere FoU-årsverk enn året før, mot en vekst på 3 prosent i 2021 og 4 prosent i 2020. I tillegg utførte bedrifter med 5-9 ansatte forskning og utvikling for nesten 3,6 milliarder kroner i 2022, en nominell nedgang på 2 prosent fra 2021.

– Samarbeid med forskningsinstitutter og universiteter og høyskoler er viktig for økt forskningsinnsats. Den positive trenden viser at bedriftene vet at forskning og utvikling gir økt konkurransekraft, sier Sundli Tveit i en kommentar.

Forskningsrådet har mange støtteordninger for bedrifter som vil drive forskning og utvikling, men de er ikke alltid like enkle å benytte seg av.

For kun to uker siden var Forskningsrådet sammen med Tekna, Sintef og NTNU arrangører av Lerchendalskonferansen i Trondheim. 120 inviterte deltagere diskuterte hvordan forskning, næringsliv og offentlig sektor må bli bedre til å jobbe sammen for at vi skal klare å lykkes med grønn omstilling og ny vekst.

Det hersket på konferansen stor enighet om at også politikerne må på banen og det var derfor inspirerende å få med seg innlegget til statsekretær Tomas Norvoll i det nye digitaliserings- og Forvaltningsdepartementet som var både frisk og kompetent i sitt innlegg.

Andre talere som imponerte oss var Cecilie Hellestveit som snakket om det nye verdensbildet, Birger Vikøren fra Norges Handelshøyskole som tok for seg det økonomiske bakteppet og Remi Eriksen, sjefen i DNV som var svært tydelig på at kunstig intelligens er en del av svaret for oss som nasjon.

En annen som imponerte oss var Nina Schanke Funnemark, Skattedirektør,en som også var svært tydelig på at AI som verktøy allerede var på full fart inn i Skatteetaten. Her hersket det liten tvil om at kunstig intelligens hjelper Skatteetaten med å løse sitt samfunnsoppdrag på nye innovative måter. Du kan lese den artikkelen her.

Om plagiater, partipiskere og parader!

Trond Giske plagierer seg selv og er på full fart tilbake i den politiske manesjen i en uke som har bydd på flere AHA-opplevelser både her på berget og utenlands…

La oss likevel begynne med å berømme den politiske ringreven Trond Giske for et comeback og et skoleeksempel på hva grasrotmakt egentlig betyr. Vi ser til vår overraskelse at enkelte lokale Arbeiderpartitopper i Trondheim noe patetisk mener partipisken burde sørget for at “Nidaros-opprøret” ikke førte frem, men det at flertallet i Trondheim ønsket å bytte ut ledelsen er vel når sant skal sies egentlig definisjonen på et ekte lokaldemokrati…

Patetisk er også forholdet mellom avgått NHO Industri-leder Stein Lier-Hansen og tidligere stortingspolitiker Else-May Botten som flere ganger var med på jakt i det flotte uberørte friluftsområdet som Norsk Industri (noen som ser paradokset her?) leide på vakre Hardangervidda. Mens Lier-Hansen sier formålet utelukkende var såkalt profesjonelt påvirkningsarbeid forklarte den tidligere Stortingspolitikeren og LO-sekretæren fra Arbeiderpartiet til avisene at hun kun var med som venn. AUDA!  I dag er forøvrig May statsforvalter for Møre og Romsdal og slikt inngir jo ikke akkurat tillit.

Vi minnes den gamle sangen “That’s what friends are for” som vi tviler på vil synges ved leirbålet neste gang de to jegerne møtes…

“Keep smilin’, keep shinin’
Knowing you can always count on me for sure
That’s what friends are for
For good times and bad times
I’ll be on your side forever more
That’s what friends are for”

Onsdag var det Valentinedag, og antallet solgte blomster og kondomer i kongeriket steg til værs. Det gjorde ikke oppsutningen til regjeringspartnerne i Arbeiderpartiet og Senterpartiet, sistnevnte nærmer seg nå sperregrensen i god fart. Kan det være belønningen for partiets raskt svinnende evne til å lytte?

VI MINNES HISTORIEN OM DET ELDRE EKTEPARET SOM ER I KIRKEN. MIDTVEIS I GUDSTJENESTEN LENER KONA SEG OVER OG HVISKER; JEG SLAPP AKKURAT EN stille LITEN FJERT, HVA SYNES DU JEG SKAL GJØRE?

MANNENS SVAR VAR AV DET KOSTELIGE SLAGET; KJÆRE, JEG TROR I HVERT FALL VI BØR BEGYNNE MED Å BYTTE BATTERI I HØREAPPARATET DITT…

I går kveld var verken Stein Lier Hansen, Else-May Botten (nå Else-May Norderhus) eller Trond Giske blant de inviterte da makteliten her til lands var samlet for å høre på den årlige talen til Norges Bank sjef Ida Wolden Bache. Du kan se hele oversikten og menyen her. De rundt 300 samfunnstoppene som var invitert fikk høre en tale som ikke akkurat skapte partystemning. Ida fokuserte i stedet på verdien av tillit og verdien av å lytte til og lære av innspill fra andre, også når de er kritiske. Målet er som hun sa å bidra til høyest mulig velferd for befolkningen. Hun la klokt til at;

“Ordet «tillit» kan leses begge veier – fra venstre mot høyre og fra høyre mot venstre. Tillit går også begge veier – man har tillit til hverandre.”

Jonas Gahr Støre var til stede, men helseminister Kjerkol var ikke å se, – selv om ordene over nok med hell kunne leses både en og to ganger, – og både fra høyre og venstre nettopp av helseministeren. Vi er jo mange som venter i spenning på Nord universitetets beslutning om hvor mye en minister skal få lov til å plagiere i en hovedoppgave der man høytidelig skriver under på at man nettopp ikke skal plagiere. Det hjelper jo ikke akkurat at Høyesterett har til behandling en sak der en student er utestengt i 2 år etter å ha plagiert seg selv. Vi klør oss i hodet og lurer på om myndighetene helt har mistet både hode og hale; Det skal altså herske tvil om at en minister som beviselig har kopiert minst en femtedel av hovedoppgaven kan beholde ministerposten, mens en stakkars student skal straffes av landets høyeste domstol for å plagiere seg selv.

forstå det, den som kan – Er det ingen voksne hjemme lenger?

Hulheten i myndighetenes argumentasjon er så enorm at vi gir oss ende over, men det gjorde vi også i en kommentar i 2017 – så nå er vel også vi skyldige i å plagiere oss selv.

Mens den norske samfunnseliten på Norges Bank middagen slo seg løs med andebryst fra Holte Gård, skrei fra Finnmark og urtebakte perlepoteter fra Nøtterøy, samt osten Nidelven blå fra Gangstad Gårdsysteri er det nok noe mer fart på feiringen i Rio de Janeiro i Brasil. Der nede kuliminerte det årlige karnevalet nemlig denne uken i en fantastisk parade som feiret både liv, seksualitet og livsglede i et format som slår Norges Banks middag langt ned i sambaskoene.

Det er både alvor og lek på en gang når de 12 beste sambaskolene fra de utfattige faealane utenfor millionbyen konkurrerer om førsteprisen på berømte Sambadrome. Vi snakker tross alt om verdens største karneval og paraden er litt av et skue, du kan se selv her.

I store deler av Asia, men kanskje aller mest i Singapore feirer de ikke bare det nye året, men også offentliggjøringen denne uken av den nye oppfinnelsen “Ris med kunstig fremstilt proteinrikt kjøtt”. Vi minner om at det allerede er 11 år siden den første laboratoriedyrkede burgeren så dagens lys i London, og legger til at strengt talt er det ikke noe syntetisk med laboratoriedyrket kjøtt, – det er nemlig laget ved å dyrke naturlige celler. Skulle du lure på hvorfor de feirer ekstra i Singapore er det fordi Singapore foreløbig er et av få land som tillater vanlig salg av kunstig fremstilte produkter.  I Italia har de for øvrig nylig banket gjennom et lovforslag som forbyr laboratorieprodusert kjøtt, dette visstnok for å ivareta landets mattradisjoner.

Ukens innovasjonsblomster går til Trond Giske for hans evne til å tåle motstand og ikke gi seg, samt til Norges Bank sjef Ida Wolden Bache for hennes kloke ord om at tillit også innebærer kunsten å lytte til de som mener noe annet enn det de fleste mener. Endring skapes som oftest ved å lytte nettopp til grasrota, og det krever mot å være de første som sier fra. Sjekk denne videoen her så ser du hva vi mener…

Happy Friday og riktig god helg!

Aker BioMarine med ny vekstrekord i 2023!

Aker BioMarine ASA som i 2023 endte på en knallsterk annenplass på Innomags oversikt over Norges 25 mest innovative virksomheter rapporterte denne uken tall for fjerde kvartal 2023 som viser omsetningsvekst både for kvartalet og rekordvekst på 21 % for året som helhet sammenlignet med året før. Selskapet omsatte for hele 3,5 milliarder NOK i 2023.

Aker BioMarine fortsetter å imponere, og det norske bioteknologi- og krillfangstselskapet  er internasjonalt ledende innen bærekraftig fangst og utvikling av krillbaserte ingredienser og produkter. Ukens tallslipp viser at det innovative selskapet fortsetter å vokse og nå tjener de også penger.

Denne uken kom også nyheten om at selskapet er blant finalistene til årets Eksportpris. Den deles ut på Eksportkonferansen 12. mars på Munchmuseet. Prisen anerkjenner en norsk eksportbedrift som har lykkes med å bygge verdier i Norge gjennom utenlandske markeder.

Høydepunkter fra selskapets Q4-rapport:

  • Omsetning på 3,5 mrd NOK i 2023
  • EBITDA 740 mill NOK for hele året
  • Vekst på 619 mill NOK i omsetning for 2023
  • Omsetning i fjerde kvartal på 880 mill NOK, en økning på 5% sammenlignet med samme kvartal i 2022.
  • Driftsresultatet (EBITDA) justert for engangsposter i kvartalet var 187 mill NOK, som ble negativt påvirket av høyere drivstoffpriser og lavere produksjonsvolum av krill olje i Houston.
  • Nyutviklet dronebåt (USV) er tatt i bruk for mer effektiv og bedre leteaktivitet, som blant annet har bidratt til 14 % høyere fangst så langt i år sammenlignet med fjoråret.
  • En strategisk gjennomgang av Feed Ingredient-segmentet er igangsatt for å vurdere videre vekstmuligheter.
  • Omorganisering gjennomført, og selskapet består nå av separate forretningsenheter

“- Aker BioMarine hadde en sterk omsetningsvekst på 21% i 2023, blant annet med god vekst innen Qrill, Superba og Lang. Marginene ble påvirket av høyere drivstoffpriser og lavere Superba-produksjon. Vi øker nå produksjonen til normal kapasitet, som vil gi effekt senere i år”, sier Matts Johansen, CEO i Aker BioMarine i en kommentar.

Aker BioMarines Feed Ingredients (“FI”) er verdens største og ledende krillfisker og produsent av krillmel. Krillmel er en premium marin ingrediens som brukes i akvakulturfôr og til utvinning av krillolje til konsum. Selskapet har fire evigvarende lisenser til å fange krill, og eier og driver tre spesialiserte fangstfartøy og et supplyfartøy. Produksjonen foregår i Antarktis ved bruk av en effektiv og bærekraftig fisketeknologi, og selskapet er ledende i verden også på dette området. Du kan se mer om dette på denne videoen; https://www.akerbiomarine.com/hubfs/Feed%20Ingredient%20Intro%20Subtitles.mp4

Moneyflow – kobler investorer og gründere!

Vi i Innomag har i 12 år forsøkt å gjøre det enklere for norske gründere og finne relevante investorer, – og lett er det fortsatt ikke. Likevel er det lys i tunnelen. Den relativt ferske norske aktøren Moneyflow fungerer som en eksklusiv arena som knytter deg som investor til en mangfoldig gruppe av inspirerende gründere.

Sitter du med en god idé eller har lyst til å investere i et spennende prosjekt, så vil Moneyflow kunne bistå, det er i hvert fall måleT til gründerne. Vi tok en prat med Miguel Johansen, en av gründerene.

– Som gründer er det ikke alltid like enkelt å vite hvor en skal starte, og det er nettopp her Moneyflow kommer inn i bildet. Moneyflow tar deg som gründer hele veien fra ide til distribusjon, forteller Miguel oss engasjert.

Det er så enkelt: opprett en konto og lag en presentasjon av ditt selskap eller prosjekt med video-pitchen som du får tilgjengelig. Her kan du formidle ditt unike konsept gjennom en engasjerende kombinasjon av video og lyd. Presenter ditt stjernelag ved å inkludere bilder, navn, roller og LinkedIn-lenker.

Hvorfor gjør dere dette gratis for norske gründere?

-Vi har en strategi for å bygge opp antall caser i systemet slik at løsningen raskt når en størrelse der den blir interessant for investorer, i tillegg bygges investorbasen fortløpende med nye caser og når grundere deler sitt case i sine egne nettverk.

Hvor fikk du ideen til Moneyflow fra?

-Jeg har vært gründer selv fra 2013, og mitt første grunderselskap var et utviklingsselskap, og jeg overdriver nok ikke når jeg påstår at jeg har gjennomført tusenvis av telefonsamtaler, og hundrevis av møter med potensielle investorer, partnere og gründere og fått et godt innblikk i hvor skoen trykker. Det er gjerne både kompetanse, nettverk, og kapital som trengs, svarer Johansen oss ivrig.

Er dette noe du gjør for å tjene penger eller er det hjertet som styrer?

-Vel, jeg har ett stort hjerte for gründere og vil at de skal lykkes, så det er en kombinasjon. Husk at den største konkursfaren til alle selskap i tidlig fase er fraværet av likvide midler, derfor har vi brukt nærmere 6000 timer på å lage en digital versjon av amerikanske Shark Tank og engelske Dragons Den, smiler han og fortsetter;

-I løsningen kan gründeren selv presentere seg, sitt konsept, sitt team, sin pitch og alle elementer som må være til stede for å lage ett fullverdig investordeck som kan deles via feks sms, sosiale medier og selvsagt via mail.Appen gir deg tilgang til prosjekter, investorer og gründere. Med muligheten til å legge ved viktige dokumenter som budsjett, regnskap og onepager, gir Moneyflow deg verktøyene du trenger for å imponere investorene.

Du kan lese mer om Moneyflow og lage din gratis konto her.

10 grunner til hvorfor du bør velge Moneyflow:

1. Gratis i oppstartsfasen.

2. Økt distribusjon.

3. Allerede etablert investorpool.

4. Soft-funding til Innovasjon Norge og andre, for å øke forståelsen for hva selskapet forsøker å gjøre.

5. Delingsmuligheter i eget nettverk for viral effekt.

6. Alt på ett sted

7. Ditt eget cms

8. Muligheter for NDA hvis selskapet trenger det. Det kan velges å skrive hemmelig informasjon “skjult” under en NDA, som signeres digitalt. Prosjektet vil da ikke vises før avtalen er signert. Gründeren får beskjed ved signering.

9. Varme leads over investorer som har sett prosjektet, og som kan kontaktes på mail eller telefon for evt møter.

10. Moneyflow har et lavterskeltilbud for alle gründere også i tidlig fase. Alle kan legge ut prosjektet sitt. Man får en enkel guide og tips underveis.

Mange investeringsmuligheter

Hans og vår oppfordring til deg som leser er enkel; Opprett en konto og bli en del av en spennende plattform.

-Moneyflow er mer enn bare en plattform; det er din eksklusive port til en dynamisk verden av investeringsmuligheter. Dette er plattformen som lar deg som investor utforske, analysere og engasjere deg med mangfoldet av gründere og deres spennende prosjekter, fortsetter Johansen på godt salgsvis før han fyrer av en avsluttende pitch som dyktige gründere skal;

-I Moneyflow-appen kan du enkelt filtrere etter bransje, segment, investeringsbehov og modenhet for å finne den perfekte matchen som harmonerer med dine investeringsmål. Det har aldri vært så enkelt å se etter spennende prosjekter som nå.

Nedgang i varemerkesøknader

Antall varemerkesøknader til Norge falt i 2023 med 9,8 prosent, og nedgangen skyldes færre søknader fra utlandet. Samtidig var det en positiv utvikling i søkertallene fra Norge.

Det totale antallet varemerkesøknader gikk ned fra 17 696 i 2022 til 15 959 i 2023, og vi må helt tilbake til 2016 for å finne et lavere tall på søknader til enerett til navn og logoer.

– Historisk har tallene på utenlandske varemerkesøknader fulgt utviklingen i verdensøkonomien. Sist vi hadde en lignende nedgang var etter finanskrisen i 2008, sier Bernt Boldvik, direktør for Design- og varemerkeavdelingen i Patentstyret, og fortsetter:

– Derfor er det noe overraskende at inngangen fra utenlandske søkere falt i 2023. Det kan muligens skyldes en korrigering etter mer enn 10 år med stigende trend.

Økning i norske søknader

Av de totalt 15 959 søknadene i 2023 var 3309 av søknadene fra norske søkere. Dette er en liten økning på 6 % fra året før.

– Etter fire år med et samlet fall på hele 35 % i søknader fra norsk næringsliv, var det på høy tid at utviklingen snudde i positiv retning. Norske virksomheter opererer i internasjonal konkurranse med etablerte aktører allerede ved oppstart, sier Boldvik.

Tall fra tidligere år viser at EU, Storbritannia, USA, Canada, Sveits, Japan og Kina er de markedene som mottar flest varemerkesøknader fra norsk næringsliv.

Flest matprodusenter

Blant de ivrigste norske søkerne i 2023 finner vi først og fremst matprodusenter, deretter aktører innen olje- og gassnæringen. Også kosmetikk, mediebransjen og undervisning er representert.

Varemerker er den eneretten som angår aller flest i Norge, både for bedrifter og privatpersoner. Per 1. februar 2024 er det hele 248 249 aktive varemerker i kraft i Norge.

Du kan få svar på dine spørsmål om immaterielle verdier og holde deg oppdatert på IP ved å sjekke denne linken til Patentstyret her.

Om konferanser, kulturbyer og Kreml-kupp!

Det er utenfor ring 3 det viktigste har skjedd denne uken. Både Bergen og Trondheim har vært vertskap for viktige konferanser, og Bodø har på solid vis feiret seg selv som en av Europas tre kulturhovedsteder i 2024. Inspirasjonsmessige styrkedemonstrasjoner alle tre. Samtidig har Google stukket spaden i jorden i Skien, kineserne svinger inn i Dragens år og USA-journalisten Tucker Carlson har stukket nesa inn i Kreml.

Ukas paradoks er at mens våre ledere holder fagre innlegg og sitter i konferansedebatter for å besvare spørsmålet om hvordan vi i Norge skal forberede oss på fremtiden velger nok en dyktig virksomhetsbygger å rømme landet. Når retorikken handler om at jeg er et svin, så gidder jeg ikke lenger, sier Erik Langaker til Finansavisen og peker dermed på landets kanskje største problem. Spriket mellom myndighetenes fagre ord og virkeligheten for norske virksomhetsbyggere og innovatører. Realiteten er at Erik Langaker har gjort en kjempejobb og burde vært feiret etter å ha skapt store verdier, skapt tusenvis av arbeidsplasser og bygget et titalls selskaper. I stedet har vi en regjering som synes det er “innafor” at sentrale støttespillere som SV-Bergstø og LO-Peggy mobber verdiskapere som rent faktisk bygger landet på måter som gjør at de flykter utenlands, og det samtidig som de snakker høyt om mobbing som problem på norske skoler…

Trist som faen, synes vi!

Ukas høydepunkter var Handelshøyskolens lansering mandag av årets utgave av innovasjonsindeksen og her er det tydelig at digitale plattformselskaper vinner frem. Tesla vant i år, som i fjor – og på en fin annenplass kom TISE, du kan lese mer om denne viktige kåringen her. Gledelig synes vi også det er at det sosiale bidraget vektes stadig høyere, noe Ferd’s Katinka Greve Leiner på en flott måte foredro om på lanseringen. Slett ikke tilfeldig at Ferd endte på en sterk tredjeplass i fjorårets kåring over landets 25 mest innovative virksomheter. Du kan lese mer om den kåringen her.

I Trondheim har Tekna, Sintef, Forskningsrådet og NTNU nok en gang arrangert Lerchendalskonferansen og 120 inviterte deltagere diskuterte tirsdag og onsdag hvordan forskning, næringsliv og offentlig sektor må bli bedre til å jobbe sammen for at vi skal klare å lykkes med grønn omstilling og ny vekst. En rekke dyktige foredragsholdere øste av sin kunnskap. Konferansen ble avsluttet med et herlig innlegg fra en av Norges desidert beste talere, Henrik Syse med tittelen; Hvordan tar vi vare på grunnmuren i den kunstige intelligensens tidsalder? Du kan få med deg hele foredraget her.

I Bergen gikk Vestlandskonferansen av stabelen i en fullsatt Grieghall. Der handlet det om nye tanker, nye løsninger og ny teknologi. Sparebanken Vest har her sammen med gode lokale krefter skapt en flott møteplass for næringsliv, politikk, akademia og 5000 engasjerte vestlendinger. Målet var å komme opp med konkrete forslag for å skape nye arbeidsplasser, ny velferd og en bedre fremtid. i følge Jan Erik Kjerpeseth, Sparebanken Vest‘s dyktige og innovative konsernsjef ønsket de å feire rebellene blant oss, de som BÅDE gjør opprør mot urett, OG tar ansvar for å finne bedre løsninger. BRA synes vi!

Temaet som gikk igjen begge steder var AI og det hersket stor enighet om at våre jobber ikke vil overtas av AI roboter, men av smarte medarbeidere som har lært seg å benytte AI verktøy smart. Sjakkgeniet Garry Kasparov sa det godt allerede i 1998:

A good human plus a machine is the best combination!

I Skien annonserte Google denne uken at de vil bygge et datasenter som på sikt vil benytte over 5% av Norges totale energibehov. Mange er i harnisk, men dette er jo et positivt bidrag til det grønne skiftet, og vi kan vel ikke nekte utenlandske selskaper fra å velge norsk grønn strøm?

Også denne uken går det opp og ned i aksjemarkedet, verdier skapes og forsvinner i voldsom fart. Mens Snap aksjen denne uken sank med over 30 % steg Disney aksjen med nesten 10 % etter at mastodonten kunngjorde et samarbeid med Fortnite-produsenten Epic Games. De to skal ikke bare samarbeide om nye spill, Disney investerer også 1,5 milliarder dollar i Epic.

Trenden er klar, underholdningsgigantene kjøper opp spillprodusentene. det handler til syvende og sist om å eie større deler av vår tid.

Ukas snakkis er for mange den tidligere Fox-journalisten Tucker Carlson som denne uken har vært i Moskva og intervjuet Russlands president Vladimir Putin. Intervjuet ble sendt ved midnatt i natt, og finnes i sin helhet kun på X og på hans egen betalte nettside. Et skudd for baugen for alle store aviser og et eksempel på at mediabransjen fortsatt transformeres. Mange mener mye om dette intervjuet som gir Putin god anledning til å legge frem sine tanker, men vi synes intervjuet er verdt å se, – og det viser en russisk leder som åpenbart ønsker å påvirke vesten. Vi ser at Tucker av mange mobbes for intervjuet, men vi opplever hans spørsmål som gode og siden vi heier på dialog fremfor krig er vi glade for initiativet Tucker her har tatt. Du kan forøvrig se hele intervjuet her.

Vi er likevel usikre på om vi skal ta Putin helt alvorlig når han sier at han spurte Bill Clinton om Russland kunne bli med i NATO.

I USA‘s underholdningshovedstad Las Vegas går amerikanerens største sportsevent, Super Bowl av stabelen på søndag og med superpopulære Taylor Swift som forelsket fan er alt duket for et show uten like. For mange er det kampen mellom de to antatt beste amerikanske fotball lagene som er det viktigste, mens andre er mest opptatt av pauseunderholdningen og atter andre virker å være mest opptatt av reklamespottene. La oss likevel minnes innslaget for nøyaktig 30 år siden som er kåret til tidenes beste reklamesnutt. Du kan se det her, og vit at styret i Apple nektet Steve Jobs å vise innslaget, Steve gorde det likevel og resten er som det sies historie.

Uansett, Super Bowl engasjerer de fleste. Du har kanskje hørt om han som ringte inn til lokalradioen og fortalte at en venn av ham hadde klart å skaffe en billett:

Visstnok en flott plass som kostet over 75.000, – inkludert åpen bar. Problemet var bare at Super Bowl dessverre skulle arrangeres samme dag som bryllupet hans, noe han ikke visste da han kjøpte billettene. Så nå leter han etter noen som kan overta hans plass.

så la vennen til at møteplassen er Pauluskirken, North Avenue 1300 og navnet er Debra. Debra er visstnok både søt, blid og en god kokk…

Ukens innovasjonsblomster går til Erik Langaker og arrangørene av Lerchendals-konferansen og Vestlandskonferansen, samt våre venner i Bodø. Vi håper de også raust deler blomstene med de flotte talerne som gjennom sine innlegg deler med alle oss andre og bidrar til å flytte oss alle fremover.

Happy Friday – og riktig god helg!

 

Noen inntrykk fra Lerchendalkonferansen 2024

Nok en gang gikk Tekna, Sintef, Forskningsrådet og NTNU sammen om å arrangere Lerchendalskonferansen og 120 inviterte deltagere diskuterte tirsdag og onsdag hvordan forskning, næringsliv og offentlig sektor må bli bedre til å jobbe sammen for at vi skal klare å lykkes med grønn omstilling og ny vekst.

En rekke dyktige foredragsholdere øste av sin kunnskap. Konferansen ble avsluttet med et herlig innlegg fra en av Norges desidert beste talere, Henrik Syse med tittelen; Hvordan tar vi vare på grunnmuren i den kunstige intelligensens tidsalder?

Arrangørene pekte på at i  en tid preget av komplekse utfordringer, står Norge overfor en rekke problemstillinger som krever vår oppmerksomhet og handling.

Kompetansemangel og realfagskrise er utfordringer som skaper hinder på veien mot det grønne skiftet, digitalisering, datasikkerhet og omsorg for våre eldre.

Vi har en produktivitetsutfordring og med det behov for mer effektive industriprosesser, vi må jobbe smartere, blant annet med med kunstig intelligens, med cybersecurity, med industri 4.0.

Blant de 120 deltagerne var det i år ingen ministre, men mange viktige aktører innen politikk, næringsliv, offentlig sektor, forskning og utdanning og de fleste var enige om behovet for økt samarbeid på tvers av sektorer trengs for å finne gode løsninger på fremtidens utfordringer. Det hersket stor enighet om at også politikerne må på banen og det var derfor inspirerende å få med seg innlegget til statsekretær Tomas Norvoll i det nye digitaliserings- og Forvaltningsdepartementet som var både frisk og kompetent i sitt innlegg.

Andre talere som imponerte oss var Cecilie Hellestveit som snakket om det nye verdensbildet, Birger Vikøren fra Norges Handelshøyskole som tok for seg det økonomiske bakteppet og Remi Eriksen, sjefen i DNV som var svært tydelig på at kunstig intelligens er en del av svaret for oss som nasjon.

På konferansen hadde de også tid til gode dialoger rundt bordene og den første såkalte Lerchendalsamtalen handlet om trusselbildet nå og hva kan vi forvente i fremtiden? Hvordan kan vi forberede oss på nye og ukjente trusler og hvilken rolle spiller samarbeid mellom private og offentlige aktører for å forbedre motstandskraften?

En annen som imponerte oss var Nina Schanke Funnemark, Skattedirektør,en som også var svært tydelig på at AI som verktøy allerede var på full fart inn i Skatteetaten. Her hersket det liten tvil om at kunstig intelligens hjelper Skatteetaten med å løse sitt samfunnsoppdrag på nye innovative måter.

Blant deltagerne som i stor grad kom fra forsknings-og utdanningssektoren var det enighet om at vi må omfavne ny teknologi, finne smarte løsninger og utnytte potensialet innen kunstig intelligens og robotikk. I tillegg må vi ivareta og foredle våre naturressurser bedre og øke verdiskapingen.

Dag 2 av konferansen handlet om hvordan utnytte mulighetene ny teknologi gir oss til ikke bare å effektivisere prosesser men også skalere, innovere, utvikle nye produkter og tjenester og til og med skape nye, grønne industrieventyr og arbeidsplasser.

Karl-Petter Thorwaldsson, Senior Advisor, SSAB AB og tidligere industriminister i Sverige imponerte oss med å vise rommet hvordan den store svenske stålprodusenten SSAB AB gjør råvaren stål grønnere.

Deretter ga Magnus Skinlo Thomassen, Chief Product Officer i Hystar AS en førsteklasses innføring i hvordan dette spennende selskapet tenker skalering av grønn hydrogenproduksjon – og hvordan hele verdikjeden må inkluderes.

Neste mann på scenen, Bjørn Arve Ofstad, Konsernsjef i NG Group som vi kjenner bedre som Norsk Gjenvinning ga oss deretter det som for mange ble et høydepunkt en innsikt i NG Group’s snart 100-årige reise mot en sirkulær fremtid. Sammen med verdensledende legemiddelselskaper, har selskapet utviklet banebrytende teknologi for industriell resirkulering av medisinsk avfall, med en fabrikk i Danmark.

Deretter var det fokus på nanoteknologi og hvordan dette området vil kunne revolusjonere bekjempelse av kreft. Yrr Asbjørg Mørch, CTO og Co-founder i NaDeNo Nanoscience AS ga oss i salen bakoversveis med et innlegg som gjorde at vi i salen fikk lyst til å investere.

Så var det Camilla Stoltenberg sin tur, ikke lenger som leder av Folkehelseinstiututtet, men nå som konsernsjef i Norce Norwegian Research Centre og Camilla pekte på betydningen av god forskning som fundament for livskraftig innovasjon og hun stilte også spørsmålet om vi investerer nok i ny teknologi for å klare utfordringene vi nå står ovenfor.

Konferansens siste del handlet om kompetanse og behovet for høyt utdannede folk. Det hersket rørende enighet om at vi trenger flere som ønsker å studere teknologi og realfag,  flere studieplasser og økt kompetanse hos dagens ansatte dersom vi skal lykkes fremover.
Både Christoffer Hernæs, Chief Digital Officer i Skanska og Anne-Sofie Risåsen fra Cognizant pekte på behovet for å forstå kunstig intelligens som en ny og sentral kraft for økt produktivitet.

Avslutningen med Henrik Syse er allerede nevnt, og her det bare en ting å si; Ingen er bedre på å minne oss på behovet for å forankre alt vi gjør i en etisk og verdimessig grunnmur. Alt i alt en flott konferanse som hadde fortjent flere ministre i rommet.

 

Sosiale innovasjoner gir uttelling!

Mandag 5. februar presenterte NHH Norsk innovasjonsindeks 2023. Utstrakt brukt av nye forretningsmodeller, tilgang på kundedata og AI kjennetegner flere av vinnerne, sier NHH-professor Tor W. Andreassen som står bak indeksen.

For ledere som er opptatt av innovasjon, er det viktig å anerkjenne at mens digitale og kommersielle innovasjoner ofte er de mest synlige, spiller sosiale innovasjoner en kritisk rolle i å bygge en bærekraftig og ansvarlig merkevare, sier Tor W. Andreassen, NHH-professor og leder av Norsk innovasjonsindeks. Hyggelig nok er indeksen som er utviklet ved NHH i ferd med selv å bli en internasjonal innovasjonssuksess.  Indeksen så dagens lys i 2016 og er nå tatt i bruk i snart 10 land, og flere land i Asia viser interesse.

Indeksen har tre komponenter: Kommersiell innovasjonsindeks (KII) , Sosial innovasjonsindeks (SII )og Digital innovasjonsindeks (DII).

Han mener at balansen mellom de tre innovasjonstypene som indeksene måler, er nøkkelen til langsiktig suksess og konkurranseevne. Flere av årets vinnere mestrer nettopp dette, påpeker han.

– De har utstrakt bruk av nye forretningsmodeller, stor tilgang på kundedata og AI i ryggmargen. Flere av dem opererer innen sirkulærøkonomi og delingsøkonomi – og har klart å nå unge målgrupper, som ofte er vanskelige å nå.

Norsk innovasjonsindeks ble presentert på NHHs campus i Oslo og blant talerne som holdt gode innlegg var:

  • Administrerende direktør Bjørn Kjærand Haugland i Skift – Næringslivets klimaledere
  • Direktør Katinka Greve Leiner i Ferd Sosiale Entreprenører
  • Aksel Mjøs, førsteamanuensis og leder av Institutt for finans, NHH
  • Leder Harald Krogh i Bekk Management Consulting

De 10 beste virksomhetene basert på Sosial innovasjonsindeks er:

1. Tise.com 77,5
2. Tesla 66,6
3. Stormberg 60,4
4. IKEA 59,3
5. Hyre 57,8
6. Finn.no 57,7
7. Tibber 57,3
8. Bilia (Volvo, BMW, Toyota og Lexus) 55,3
9. Nordic Choice 55,3
10. Oda 54,9

1 av 4 uten bærekraftige løsninger!

– Vi liker å tro vi er fremst i skoen når det gjelder bærekraft her i Norge, men undersøkelsene viser det motsatte. Vi henger etter andre land vi liker å sammenligne oss med, sier administrerende direktør i Azets Norge, Runar Leite, som denne uken offentliggjør en spørreundersøkelse de har utført blant 520 norske bedrifter.

Mens 36 prosent av bedriftene har implementert grunnleggende initiativer som resirkulering, viser det seg at hele 26 prosent ikke følger noen tiltak for bærekraft, noe som er 9 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet i Danmark, Finland, Irland, Sverige og Storbritannia.

De minste ligger spesielt bakpå, der 43 prosent ikke gjør noen form for bærekraftsarbeid, og kun 30 prosent kildesorterer avfallet sitt.

Til sammenligning er større bedrifter med høyere omsetning mer aktive i sitt bærekraftsarbeid. Mellomstore og store bedrifter er mer tilbøyelige til å følge enkle bærekraftstiltak, og de største bedriftene leder an med 46 prosent som implementerer grunnleggende initiativer.

– Resultatene fra undersøkelsen viser at vi ikke på langt nær er der vi vil vi skal være, og kanskje ikke der vi trodde vi var heller. Det er fortsatt et stort behov for fokus på bærekraft i norske bedrifter, sier Leite.

Funnene i undersøkelsen viser et økende, men noe sporadisk engasjement for bærekraft blant norske bedrifter, der større bedrifter tar en ledende rolle. Dette er nok også fordi større bedrifter i Norge er omfattet av åpenhetsloven, og derfor blir nødt til å presentere eget klimaregnskap. Mange velger å presentere et klimaregnskap også selv om de ikke må, for å styrke egen merkevare.

– Vi ser ikke bort ifra at lovverket på dette området blir strengere i fremtiden, så vi anbefaler å komme i gang med klimaregnskap så raskt som mulig, avslutter Azets Norge sjefen.

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...