Home Anbefalt Slik kan ingeniørene 3D-printe sin egen fremtid

Slik kan ingeniørene 3D-printe sin egen fremtid

0
Jon Haavie, Teknisk Museum, Ida Faldbakken, Norway makers, Fredrik Winther Oslo Business Region, og Roger Antonsen Universitetet i Oslo. Foto: Gorm K. Gaare.

Norske oljeingeniører mister nå jobben i hopetall. De smarte av dem kan skape sin egen fremtid. 

Det tror Norway Maker-general og co-founder Ida Adiela Faldbakken. Hun er i gang med å spre den nye “makerbevegelsen” til ni nye steder i Norge, med støtte fra Sparebankstiftelsen.
Totalt skal 3,2 millioner kroner brukes på å kjøpe inn 3D-printere, laserskjærere og maker-byggesett og kompetanseheving rundt omkring på de utvalgte vitensentrene.

Det skal skape grobunn for en ny digital “mekke”-kultur.

– Dette er legoklossene anno 2015. Her lærer barna enkelt om koding og skjønner forholdet mellom det digitale og det fysiske, sier Faldbakken.

Men teknologien er minst like aktuell for de som er litt eldre. For eksempel de som nå mister jobben i oljebransjen.

– Kompetansen er der, men må flytte den over i de nye næringene innenfor 3D-printing og fresing. Vi har alle mulige forutsetninger for å ta posisjoner i dette markedet, sier Faldbakken.

Fremtidens kreative eldorado

Under høstens Oslo Innovation Week heises temaet under en egen konferanse i regi av Norway Makers, Westerdals, Deichmanske og IKT-Norge.

Bakteppet er hvordan utviklingen av PC-er, smarttelefoner – og nå stadig flere sensorer og smarte gjenstander – over tid har skapt stadig nye rom for kreativ utfoldelse. Og gjort alle mulige slags teknologiske byggeklosser stadig billigere og lettere tilgjengelig.

Det innebærer at leken ved de nye makerspacene og potensialet for næringsutvikling ved arbeidsledige oljeingeniører nærmest går hånd i hånd. Begge gruppene bør vekkes, hvis Norge skal ta sin bit av den fremtidige “maker”-næringen.

I Norge finnes det to spennende amatørprosjekter som gir et lite innblikk i potensialet:

Pannekakerobot – er laget av Miguel Valenzuela som bor i Norge, og vist frem på flere internasjonale Makerfairs.
Polarworks – Bengler og Simen Skogsrud er i gang med å utvikle en enklere og bedre 3D-printer. Skogsrud er også opphavsmannen bak dagens åpen kildekode-baserte kontrollsystem for maker-bevegelsen. Han står også bak det sosiale nettstedet underskog.no. 

pancakebot2
Pannekake-roboten er laget av Miguel Valenzuela som bor i Norge.

– Dette er hardware-utgaven av WordPress. Nå kan alle programmere og bygge sine egne enkle løsninger, eller kjøpe ferdige “kit” til å bygge sin egen drone, sier Faldbakken – og peker på bloggeverktøyet som nær sagt alle kommunikatører og kreative har stiftet bekjentskap med det siste tiåret.

Alt kan skreddersys

makerspace_typeamachines
Makerspace hos Type A Machines.

Men for kreative oljeingeniører kan maker-tankegangen bli levebrød allerede i dag. Inspirasjon kan hentes fra tidligere Wired-redaktør Chris Anderson som nå står bak DIY drones. Eller fra nordmannen Espen Sivertsen som hjelper flere av verdens ledende selskaper igjennom maker-inkubatoren Type A Machines.

De har gjort lek med teknologisk duppeditter til levebrød.

– Han ser for seg at vi i fremtiden kan printe spesialtilpassede slalåmstøvler som kan produseres tilpasset været, fuktigheten og føret dagen etter, sier Faldbakken.

Stadige fremskritt i materialer og printere gjør at det for fremtiden finnes få – om noen begrensninger – for hva de nye skaperne kan få til.

Hun peker på at maker-bevegelsen utgjør en stor demokratiseringsbølge, der produkter selges via Alibaba og design kan finnes via Shapeways. Mens de nye prosjektene ofte finner et marked – og finansieres – via folkefinansieringsplattformer som Kickstarter.

Utviklingen går nå så fort at en ung oljeingeniører som går inn i en tradisjonell jobb, i løpet av noen år kan oppleve å miste jobben på ny til en virksomhet bygd på maker-kulturen. Alternativt kan ingeniørene sikte seg inn mot den nye kulturen allerede nå.

– Obama har uttalt at USA trenger en nasjon av makere. Det er viktig at også Norge fremmer skaperne, og gir de selvtillit til å være innovatører. Produktene deres kan kommersialiseres og bidra til å skape nye næringer i Norge, argumenterer Faldbakken.

 

Fakta: Dette er noen av verktøyene

Vil du ta en nærmere titt på hva du enkelt kan lage via maker-tankegangen. Da bør du utforske kreative leketøy som 

– “Little bits“,
– Strawbees
Raspberry pi.

For de litt mer avanserte går det an å koble sammen bygging via “Little bits” og Strawbees med styrings og datakraften til Raspberry Pi.  Flere verktøy kan også finnes på Makershed.

Maker-forkjempere: Jon Haavie, Teknisk Museum, Ida Faldbakken, Norway makers, Fredrik Winther Oslo Business Region, og Roger Antonsen Universitetet i Oslo. Foto: Gorm K. Gaare.

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here