Arbeidsplassene på 80-tallet var preget av datarevolusjonen, på 90-tallet av nye innovasjoner og teknologier og 2000-tallet av idéen om samarbeid og co-working. Så hvordan vil fremtidens arbeidsplasser se ut? 

Arbeidsplassene vil fortsatt være preget av nye innovasjoner og teknologier og samarbeid vil fortsatt være en viktig del av arbeidslandskapet. Men fremtidens arbeidsplass må i tillegg være skreddersydd og smartere enn noen gang, mener Marianne Sæter, seniorarkitekt i arkitekt- og interiørselskapet Snøhetta.

Med smart mener hun at bygningen må være robust og fleksibel, samtidig som den må ha en fin flyt mellom offentlige og private rom. 

– For at bygningen skal forbli relevant, er den nødt til å være tilpasningsdyktig så den kan tilpasse seg etter nye behov som vokser frem. Det er også viktig å utnytte så mye av arealet som overhode mulig. Sist, men ikke minst, må bygningen være miljøvennlig dersom den skal kunne regnes som smart, sa hun under Deloittes og Oslo Innovation Weeks seminar om smarte arbeidsplasser.

For da Snøhetta jobbet med interiøret på  Bisnodes nye kontorer ved Havnelageret, var det nettopp skreddersydde og smarte løsninger som gjaldt.

– Det viktigste å tenke på når man bygger fremtidens arbeidsplasser, er hvordan man jobber. Hvordan vi jobber blir påvirket av hvordan arbeidsplassen er bygget. Derfor er det essensielt at løsningene er skreddersydde for den ene bedriften. I en dialog med de ansatte i Bisnode, fant vi ut at store deler av arbeidsdagen gikk med til å snakke med kunder i telefonen. Ut ifra det, designet vi en løsning der de ansatte kunne gå en tur i skogen innendørs, samtidig som de jobbet. Vi lagde altså en passasje i bygningen som liknet på en skog. Da snakker vi virkelig om en skreddersydd løsning. For denne løsningen funket utmerket for Bisnode, men er kanskje ikke like ideell for din bedrift.

– Skal man bygge den perfekte arbeidsplassen, må man rett og slett tørre å bryte noen regler, teste ut nye løsninger og jobbe interdisiplinært. Jeg leste engang at det som pleide å være det man kalte innovativ galskap, er nå den naturlige måten å tenke på, sa hun.

Fra high tech til low tech

I fremtiden vil man også se mer av bygninger som baserer seg på ”low tech” eller ”smart tech” enn ”high tech”.

– Med det mener jeg at bygningen benytter seg mer av software enn hardware.

Et godt eksempel på dette, er bygningen 2226 i Lustenau Østerrike, designet og bygget av arkitektfrimaet Baumschlager Eberle. Bygningen har ingen varmeapparater, ventilasjonssystem eller aircondition, men klarer allikevel å holde en temperatur på mellom 22 og 26 grader året rundt ved hjelp av naturlige løsninger.

– Det er utrolig spennende å se at dette faktisk er mulig. Prosjektet har inspirer oss til å prøve å bygge noen av de samme løsningene når vi nå er i gang med å bygge Gullhaugtorg i Nydalen, fortalte hun.

f.v. Mette Lethin Axél, Marianne Sætre og Hanne Solem under paneldebatten.

Aktivitetsbaserte arbeidsplasser

En annen trend man kommer til å se mer og mer av i fremtiden, er aktivitetsbaserte arbeidsplasser, skal vi tro Hanne Solem i Deloitte.

– I hovedkvarteret til Deloitte, der jeg jobber, har vi mange forskjellige rom hvor vi kan jobbe, alt etter hva du trenger for å kunne fullføre jobben din på best mulig måte. Vi har valgt å dele dem inn i fire kategorier. En individuell stillesone for de som virkelig trenger å konsentrere seg, en individuell sone der man har lov til å snakke lavt med kollegaer, også har vi informelle og formelle samhandlingssoner for samarbeid. Vi har for eksempel flere store lounge områder, sofa-rom og produksjonsrom.

– Med andre ord kan du si at fremtidens arbeidsplass kommer til å handle mer om å sørge for å tilrettelegge for de ansattes individuelle preferanser enn hva de faktisk jobber med.

Sist, men ikke minst, må man ikke glemme at fremtidens arbeidsplass er virtuell.

Mette Lethin Akél, som jobber for Deloitte i Danmark., belyste faktumet at mange av våre fremtidige arbeidskollegaer kommer til å være roboter, om de allerede ikke er det.

– Det finnes mange fordeler med roboter. De kan jobbe raskere, billigere og mer nøyaktig enn hva et menneske kan på mange områder. Dette gjelder foreløpig mest automatiserte jobber, men robotene kommer også til å ta over mer kognitive arbeidsoppgaver etter hvert som man kommer lengere i utviklingen av kunstig intelligens.

– Vi må altså ikke glemme at jobbmiljøet kommer altså til å se veldig annerledes ut om få år, der roboter og mennesker jobber side om side, avsluttet hun.