Under Oslo-besøket argumenterte den radikale tenkeren Glenn Weyl sterkt for hvorfor alle plattformbrukere burde få utbetalt lønn fra de store tech-selskapene. 

Microsoft-forsker Glenn Weyl, som av magasinet Wired har blitt kåret til én av 25 personer som vil ha mest innflytelse på verden de neste 25 årene, sett fra et teknologisk standpunkt, var fredag på plass for å ta del i en debatt på det nyåpnede co-workingsstedet Epicenter.

Oslo-besøket var en del av Europa-turneen hans, og under debatten som ble arrangtert av InnoMag i samarbeid med Open Innovation Lab, fremhevet han behovet for radikal endring av kapitalismen og demokratiet slik vi kjenner det i dag, for å skape et mer rettferdig samfunn. På plass for å ta del i debatten var også Katinka Greve Leiner, direktør for FERDs sosiale entreprenører og Per Elvestuen, medgründer av Oslo Freedom Forum.

I boken Radical Markets, som Wyel har skrevet sammen med den kjente jusprofessoren Eric Posner, går de blant annet så langt som å hevde at internettbrukere, som inkluderer de aller fleste av oss, har blitt slaver for tech-selskaper som Facebook og Google -og kaller systemet for teknoføydalisme.

Ifølge Statista bruker vi i gjennomsnitt over to timer hver dag på sosiale medier. I løpet av denne tiden produserer vi data i form av at vi publiserer tekst, bilder og video, liker andres informasjon og dokumenterer våre bevegelser rundt omkring i verden med andre, i bytte mot eksponering og anerkjennelse.

De store tech-selskapene tjener store penger på dataene de samler inn – dataer vi til nå har vært villige til å gi fra oss gratis, og som blir brukt til å lage skreddersydde reklameløsninger for ulike bedrifter rettet mot deres målgrupper.

For de fleste har vel oppdaget å ha gjort ett søk på et produkt for så å bli bombardert med reklame om det samme produktet i etterkant?

Som en måte å desentrialsere makt og rikdom, foreslår derfor Weyl at de store tech-selskapene må begynne å lønne forbrukerne av tjenestene for informasjonen de selv produserer.

– Jeg ønsker ikke å definere dette som skatt, men som lønn. Vi gjør en jobb, vi er bare ikke klar over at vi gjør den. Vi skaper data til kunstig intelligente systemer som de store tech-selskapene drar nytte av. Mange snakker om at robotene tar over jobbene våre, men i realiteten er det jo våre egne dataer som er med på å erstatte disse jobbene.

For å tvinge de store selskapene til å lønne borgerne for arbeidet de gjør, må vi som samfunn og teknologibrukere organisere oss i såkalte dataarbeidsbevegelser, mener Weyl. Kun da vil presset være så stort at tech-selskapene ikke har noe annet valg enn å gi etter.

– Vi er nødt til å organisere oss, og nye lover som GDPR trenger også å komme på plass. Vi må bli agenter og ikke bare passive forbrukere.

Han mener også at det å gi borgerne lønn, vil hjelpe selskapene til å skape mer verdi ettersom dataene som blir produsert, vil bli mer relevante.

– Den vil også få den teknologiske revolusjonen til å gå raskere da mennesker er mer produktive når de får betalt for arbeidet de gjør, sa han.

Freedom Forum-gründerens erfaring er at tech-selskapene overraskende nok er positive til å gjøre endringer.

– Google er en av våre største sponsorer og vi ser vilje fra både de og andre tech-selskaper å gjøre endringer. Men vi trenger flere arenaer som denne og flere personer som Wyel, sa han.

Katinka Greve Leiner, Glenn Weyl og Per Elvestuen under frokost-debatten. Foto @ Torill Henriksen.

– Det haster

Under debatten luftet Weyl også ideen om en ny form for eiendomsskatt der du selv setter verdien på dine egne eiendeler som igjen blir brukt som utgangspunkt til å beregne formueskatten din. Ulempen vil jo være at dersom du setter for eksempel huset ditt til en lav verdi for å unngå å betale så mye i skatt, vil andre kunne kjøpe huset til verdien du har satt. Du må derfor sette verdien til en pris du er villig til å miste den for. Dette skal kunne igjen sikre en ærlig verdi på godene samtidig som det skal sikre flere innteker til felleskapet, mener Weyl. Det vil også sikre at eiendommen blir brukt på best mulig vis da det blir dyrt om du ikke gjør det, samtidig som de som verdesetter den høyest og tror de kan bruke eiendommen bedre enn deg, får mulighet til å kjøpe den, mener han.

–  Tenk hvor mye verdi det vil kunne skape til samfunnet som helhet. Den teknologiske revolusjonen krever sosial innovasjon, ellers vil all rikdom falle i hendene til monarkene av vår tid, sa han.

– Håpet er at systemet skal bli drevet av hva folk faktisk mener er verdifull istedenfor av staten eller inefffektive monopoliserte markedsprinispper. For entreprenører som ønsker å skape noe nytt, er dette en stor mulighet.

Katinka Greve Leiner mener spørsmålet om hvordan man verdsetter verdiene kan være interessante å se nærmere på her i Norge.

– Ideene til Weyl er interessante og resonerer godt med Norges politikk og historie, samtidig som de fortsatt er radikale. I arbeidet som direkør for FERD Sosiale Entreprenører jobber jeg mye med selskaper og myndighetene til å få dem til å endre måten de ser på verdier på. Sosiale entreprenører får eksempel får som regel betalt for aktivitetene de gjør og ikke resultatene de faktisk oppnår.

Så hvor begynner man?

– Overalt. Det kan være co-working spaces som Episenter, det kan være entreprenører som bygger disse prinsippene inn i bedriftene sine, det kan være aktivistgrupper som snakker om disse utfordringene og det kan være film og kunst som bringer disse nye ideene frem i lys, sa Weyl.

Hvor vil disse endringene skje først, tror du?

– Det er vanskelig å forutse. Endringene vil skje parallelt og de må skje i synergi med hverandre, sa han i en kommentar til InnoMag.

– Endringene må derimot skje fort. Det er ikke sikkert våre ideer er de beste, vi må teste og feile for å finne det ut. Bare da kan vi reorganisere samfunnet til å bli et som ikke lenger ser bakover, men framover, avsluttet han.