Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, leder av faglig råd i Open Innovation Lab of Norway og professor emeritus fra Norges Handelshøyskole.
Datasentre kan bidra til vekst i norsk økonomi. Men det er ikke nok å bygge serverhaller. Skal datasentrene gi varige inntekter og arbeidsplasser, må vi også utvikle kompetanse og høyproduktive tjenester rundt dem.
Debatten har særlig handlet om arealbruk, støy, strømforbruk og kraftpriser. Dette er viktige spørsmål. Men vi må også spørre hva datasentrene kan bidra med: Hvordan kan de hjelpe lokalsamfunn med å utvikle nye næringer og arbeidsplasser? Og hvordan kan de bidra til en økonomi der mer av verdiskapingen bygger på digitale tjenester og kunnskap?
Teknologirådets rapport viser hvorfor dette spørsmålet haster. Datasentre gir byggeoppdrag og arbeidsplasser, men mye av aktiviteten er midlertidig. Når byggingen er ferdig, trengs langt færre ansatte. Rapporten gir heller ikke grunnlag for å anta at serverhallene i seg selv fører til lokale miljøer for utvikling av programvare og kunstig intelligens (KI).
Et datasenter gir tilgang til datakapasitet, også kalt regnekraft. Det blir en vekstmotor først når andre virksomheter bruker denne kapasiteten til å utvikle produkter og tjenester, arbeide mer effektivt og nå nye markeder. Derfor må vi skille mellom verdiene som skapes i selve datasenteret, og verdiene andre virksomheter kan skape med støtte fra det.
For en kommune som trenger nye arbeidsplasser, er denne forskjellen avgjørende. Byggeoppdrag kan gi en etterlengtet opptur. Men varig omstilling krever arbeidsplasser, kompetanse og inntekter som består etter at anleggsmaskinene har forlatt tomten.
Tre grep bør stå sentralt.
Utvikle bedrifter, ikke bare kontrakter
Lokale bedrifter kan få oppdrag innen elektro, kjøling, sikkerhet og teknisk drift. Det er verdifullt. Men ambisjonen bør være større enn å levere til ett datasenter.
Bedriftene bør også utvikle egne løsninger som kan selges til flere kunder, både i Norge og i utlandet. NordicEPOD i Holmestrand illustrerer denne muligheten. Selskapet produserer standardiserte kraftmoduler til datasentre. Slike produkter viser hvordan datasenterutbygging kan gi grunnlag for industriell verdiskaping utenfor selve serverhallen.
Bygge kompetanse som blir igjen
Datasenteretableringer bør kobles til lærlingplasser, fagskoler, høyere utdanning og forskning. De bør også gi grunnlag for langsiktige utviklingsprosjekter.
Målet må være at lokale arbeidstakere og bedrifter gradvis kan løse mer avanserte oppgaver. Kommunen trenger mer enn et nytt bygg med noen tekniske stillinger. Den trenger kompetanse som kan brukes til å utvikle næringslivet videre mot et mer høyproduktivt digitalt tjenestesamfunn.
Bruke regnekraft til nye tjenester
Det tredje grepet er å koble regnekraften til utvikling av norske tjenester som gir høy verdiskaping per arbeidstime. Kommuner, forskningsmiljøer og næringsliv bør samarbeide om hvordan virksomheter kan få tilgang til kapasiteten og hva de kan bruke den til.
Et datasenter i nærheten gir ikke automatisk lokale bedrifter bedre tilgang til KI. Denne forbindelsen må etableres gjennom konkrete avtaler og samarbeid.
Vi må bruke data og kunnskap til å løse kundenes problemer på nye måter. Norske virksomheter kan utvikle tjenester som gjør industrien mer effektiv, forbedrer offentlige tjenester og gir nye eksportinntekter.
Regnekraft basert på fornybar energi kan være en innsatsfaktor som kunder er villige til å betale godt for. Det må utnyttes. Men regnekraft alene skaper ikke en lønnsom tjeneste. Det krever også kunder med konkrete behov og forretningsmodeller som gir inntekter.
Vurdere varige gevinster
Overskuddsvarme fra datasentre kan også bidra til lokal næringsutvikling. Men planlagt bruk av varmen er ikke det samme som en realisert gevinst. Før gevinsten regnes inn, må det finnes mottakere og avtaler om levering.
Kommunene bør derfor spørre om mer enn investeringsbeløp og strømbehov:
· Hvor mange varige arbeidsplasser får vi?
· Hvilke lokale bedrifter kan utvikle seg og bli sterkere?
· Hvilken kompetanse blir igjen i kommunen?
· Hvilke nye tjenester kan utvikles?
Selv om Norge har et kraftoverskudd, er kapasiteten i strømnettet og de tilgjengelige arealene begrenset. Gevinstene ved et datasenter må derfor vurderes opp mot kostnadene og andre måter å bruke ressursene på.
Debatten må likevel handle om mer enn hvor mye strøm datasentrene bruker og hva strømmen koster. Vi må også diskutere hva datasentrene kan gjøre mulig for næringslivet og samfunnet.
Det krever at lokale ordførere ser utover arbeidsplassene i byggeperioden og den daglige driften. Så langt tyder Teknologirådets rapport på at dette bredere perspektivet ikke har fått tilstrekkelig gjennomslag.
Datasentre kan fortsatt være en vekstmotor, både lokalt og nasjonalt. Men de må knyttes til utvikling av kompetanse og tjenester. De må ikke bli isolerte serverhaller med få forbindelser til næringslivet rundt seg.
