Den amerikanske suksessforfatteren Jim Ferrell er på sitt første Norgesbesøk og vi fikk et hyggelig møte med mannen som har solgt millioner av bøker om hvordan ledere kan og bør lede. Bøkene hans er oversatt til over 20 språk. I sin siste bok «You and We» utfordrer han en av næringslivets mest grunnleggende antakelser:
At individet er den viktigste enheten å lede. Hans råd er dette: Vi må gi relasjonene mellom oss økt oppmerksomhet!
Vi møter en engasjert amerikaner som har latt seg imponere av Oslo, men han er samtidig tydelig på at vår norske måte å lede på kan bli for jovial, og slett ikke optimal. 62-åringen fra Seattle har brukt flere tiår på å hjelpe ledere med å forstå hvorfor selv flinke mennesker ikke alltid skaper gode resultater sammen.
Før jeg rekker å stille det første spørsmålet tar Jim kommandoen og stiller oss spørsmålet;
Hva om den største hindringen for innovasjon ikke er mangel på gode ideer, kompetanse eller teknologi, men måten vi forholder oss til hverandre på?
Det er et spørsmål som treffer godt i dagens arbeidsliv. Virksomheter investerer millioner i kunstig intelligens, innovasjonsprosesser og organisasjonsutvikling. De setter sammen tverrfaglige team, etablerer innovasjonslaboratorier og snakker varmt om samarbeid. Likevel sliter mange med de samme problemene: siloer, intern konkurranse, manglende tillit og gode ideer som aldri blir realisert.
Tonen er satt og den hyggelige amerikaneren med et solid glimt i øyet mener vi må rette oppmerksomheten mot det som befinner seg mellom oss.
Det er det boken You and We: A Relational Rethinking of Work, Life, and Leadership handle rom. Her utfordrer Jim Ferrell forestillingen om at virksomheter først og fremst bør forstås som samlinger av individer. Han vil heller at vi skal betrakte dem som levende nettverk av relasjoner.
Det høres kanskje abstrakt ut. Men konsekvensene kan være svært konkrete – ikke minst for virksomheter som ønsker å bli bedre til å innovere. Vi forsøker å grave litt dypere…
Fra individ til relasjon
Ferrell er ingen nykommer i skjæringspunktet mellom ledelse, psykologi og organisasjonsutvikling. Han har gjennom flere tiår arbeidet med ledere i næringsliv og offentlig sektor, og var i mange år managing partner i Arbinger Institute. Han står som nevnt bak flere internasjonale bestselgere om ledelse, selvbedrag, konflikter og organisasjonskultur og leder i dag arbeidet i Withiii Leadership Center.
Med You and We tar han ideene sine et skritt videre.
-Det sentrale spørsmålet er ikke bare hvordan vi får den enkelte medarbeider til å prestere bedre, men hvordan vi utvikler kvaliteten på relasjonene som gjør nye og bedre prestasjoner mulige. Prestasjoner og resultater som enkeltpersoner ikke kan skape alene, forklarer han engasjert.
For innovasjonsledere er dette en interessant perspektivendring. En produktutvikler kan være briljant, en markedsfører kommersielt skarp og en teknologidirektør svært kompetent. Likevel kan virksomheten mislykkes dersom disse menneskene ikke klarer å forstå hverandres perspektiver, dele kunnskap eller arbeide mot et felles mål.
Summen av individuell kompetanse er ikke nødvendigvis det samme som kollektiv innovasjonskraft.
Det er nettopp dette mellomrommet Ferrell ønsker å gjøre synlig.
Den usynlige infrastrukturen
I innovasjonsverdenen snakker vi gjerne om infrastruktur i form av data, teknologi, kapital, kompetanse og prosesser. Ferrell inviterer oss til å tenke på relasjoner som en like viktig del av infrastrukturen.
Hvordan møter medarbeiderne hverandre når en idé utfordrer etablerte sannheter? Hva skjer når en nyansatt stiller spørsmål ved sjefens strategi? Hvordan reagerer en avdeling når en annen avdeling trenger hjelp, men ikke kan tilby noe umiddelbart tilbake?
Svarene på slike spørsmål påvirker om kunnskap beveger seg eller stopper opp, om uenighet blir produktiv eller destruktiv, og om mennesker våger å eksperimentere.
Dette er også grunnen til at relasjoner ikke bør reduseres til trivsel eller hyggelig omgang på arbeidsplassen. Ferrells perspektiv handler om hvordan vi faktisk fungerer sammen – og hvilke resultater måten vi forholder oss til hverandre på, gjør mulig.
Er norske ledere for opptatt av full enighet og hygge?
Vi stiller spørsmålet om norske ledere muligens er for opptatt av å skape enighet, og undervurderer verdien av faglig uenighet for å skape bedre resultater.
-Jeg kjenner ikke norske ledere godt nok til å uttale meg, men de fleste ledere sier at de ønsker samarbeid. Færre undersøker systematisk hva som hindrer det.
En virksomhet kan ha tverrfaglige team, felles mål og moderne digitale samarbeidsverktøy, men fortsatt belønne avdelinger for å optimalisere egne resultater. Den kan snakke om åpenhet, samtidig som medarbeiderne lærer at det er tryggest å beskytte egne ideer og budsjetter. Da er ikke problemet nødvendigvis mangel på samarbeidstiltak. Det kan være selve måten organisasjonen er innrettet på, forklarer han oss ivrig.
Ferrells relasjonelle perspektiv åpner derfor for et viktig innovasjonsspørsmål: Er organisasjonen konstruert for at mennesker skal lykkes sammen, eller bare for at den enkelte skal levere på sine egne mål?
Forskjellen er vesentlig.
Å be mennesker samarbeide er én ting. Å skape en organisasjon der samarbeid er naturlig, mulig og verdsatt, er noe helt annet.
Kan relasjoner måles?
Her blir Ferrells tilnærming særlig interessant for innovasjonsledere.
-Relasjoner blir ofte behandlet som noe mykt og vanskelig å måle. Vi gjennomfører medarbeiderundersøkelser, måler engasjement og kartlegger psykologisk trygghet. Men hvor ofte undersøker vi selve kvaliteten på forbindelsene mellom mennesker, team og deler av virksomheten, spør han oss før han fortsetter…
-Vi har utviklet en metode for å kartlegge og vurdere virksomheters relasjonelle landskap. Vi ser på fire dimensjoner: atferd, holdninger, strukturer og fellesskap, forklarer han oss og viser oss et verktøy som tydeliggjør nettopp dette.
-Dette gjør perspektivet mer håndfast. For innovasjonsarbeid kan en slik kartlegging gi et nytt utgangspunkt for å identifisere friksjon. Hvor stopper kunnskapsdelingen opp? Hvilke team samarbeider godt, og hvilke forbindelser er svake? Hvilke organisatoriske rammer gjør det vanskelig å realisere ideer på tvers?
KI gjør mennesker viktigere – ikke mindre viktige
I en tid der kunstig intelligens automatiserer stadig flere oppgaver, blir Ferrells perspektiv også relevant for diskusjonen om fremtidens arbeidsliv.
Når flere får tilgang til avanserte analyseverktøy, generativ KI og automatiserte utviklingsprosesser, kan det bli lettere å produsere ideer og prototyper. Men tilgang til de samme verktøyene betyr ikke at alle virksomheter blir like gode til å skape verdi.
Forskjellen kan i større grad ligge i hvordan mennesker kombinerer kunnskap, utfordrer hverandre, håndterer uenighet og omsetter innsikt til felles handling.
Fra gode intensjoner til nye arbeidsmåter
Det er selvsagt ingen garanti for at en mer relasjonell tilnærming automatisk gir flere innovasjoner. Virksomheter trenger fortsatt gode strategier, tydelige prioriteringer, ressurser og disiplinert gjennomføring.
Men Ferrell utfordrer oss til å stille et spørsmål som ofte kommer for sent i innovasjonsprosessen: Har vi utviklet de relasjonene som trengs for å lykkes med det vi forsøker å få til?
Det kan innebære å endre hvordan ledere følger opp medarbeidere, hvordan team organiseres, hvordan mål og insentiver utformes, og hvordan konflikter håndteres. Det kan også bety å undersøke om virksomheten behandler samarbeid som en verdi på plakaten eller som en egenskap ved selve organisasjonssystemet.
For innovasjonsledere er dette en nyttig påminnelse. Det er mulig å investere tungt i innovasjon og samtidig overse noen av betingelsene som avgjør om investeringen lykkes.
Vil den neste store innovasjonen være måten vi arbeider sammen på?
Ferrells viktigste bidrag er kanskje ikke at han presenterer enda en metode for bedre ledelse. Det er at han inviterer oss til å endre hva vi betrakter som selve utgangspunktet for ledelse.
-I stedet for å spørre hvordan vi kan optimalisere hvert enkelt menneske, må vi begynne å spørre hvordan vi kan forbedre samspillet som gjør at menneskene får frem det beste i hverandre.
Det er et perspektiv som utfordrer individualismen i moderne arbeidsliv – og som kan få praktisk betydning for alt fra produktutvikling og tverrfaglig samarbeid til organisasjonsdesign og KI-drevet innovasjon.
For innovasjon er ikke først og fremst et spørsmål om hvor mange smarte mennesker vi klarer å samle i samme rom. Det er det som skjer mellom dem som skaper resultatene, og i KI alderen er dette spennende tanker. Kanskje begynner den neste store innovasjonen nettopp der.
Vi takker for en god prat og det slår oss at norske toppledere og ikke minst HR sjefene bør kjenne sin besøkelsestid når Jim Ferrell neste gang setter kursen i retning Oslo. Vi gleder oss allerede!
