En kronikk av Tor W. Andreassen er professor i Innovasjon ved Norges Handelshøyskole, tilknyttet DIG senteret, og leder av OIL faglige råd.
Årets Innovasjonstale er avlevert. Nok en gang treffer Håkon Haugli godt i sine analyser. Mer enn hva han la vekt på, ble jeg hengende ved hva han IKKE snakket om.
I året Innovasjonstale fokuserte Håkon Haugli på Norges strategiske posisjon og handlingsplaner innenfor europeisk samarbeid og innovasjon, spesielt i lys av utfordringer og muligheter som oppstår fra digitalisering og grønn omstilling. Haugli framhevet viktigheten av Norges aktive deltagelse i Europa for å styrke næringslivet og adressere presserende globale problemer som klimaendringer og helsespørsmål.
Han understreket betydningen av EUs grønne giv som en sentral driver for det grønne skiftet i Norge, og pekte på at Norge, med sin lange historie innen vannkraft og olje og gass, har solid kompetanse som er etterspurt i Europa. Til tross for disse fordelene, viser han til at Norge ifølge European Innovation Scoreboard er “midt på treet” når det gjelder innovasjon, og identifiserer tilgang på vekstkapital og kommersialisering av forskning (fra forskning til faktura) som svake punkter.
Haugli foreslo flere tiltak for å forbedre Norges innovasjonsevne og integrasjon med Europa:
- Økt hastighet for grønn omstilling: Haugli foreslo at Norge må utnytte den grønne bølgen mer effektivt for å styrke sin posisjon i Europa.
- Tettere samarbeid om digitalisering og kunstig intelligens: Han etterlyste større integrasjon med EUs digitale agenda for å forbedre Norges konkurransedyktighet.
- Styrking av internasjonal tilstedeværelse: Gjennom nye initiativer som et indre markedsenter og økt satsing på industripartnerskap, bør Norge bedre navigere og utnytte mulighetene i EUs regelverk.
- Etablering av en norsk akselerator: For å bedre støtte oppskalering av norske bedrifter foreslo han etablering av en akselerator etter mønster fra EIC.
Hva jeg savnet fra årets Innovasjonstale
- Grønn AI-teknologi: Haugli kunne snakket mer om at Norge har en unik mulighet til å lede an i utviklingen av bærekraftig AI-teknologi. Dette aspektet ble ikke dekket av Haugli. Med Norges rike erfaring og eksisterende infrastruktur innen fornybar energi, kan landet utvikle datasentre og AI-applikasjoner som er mindre karbonintensive. Dette er spesielt relevant da AI og datasentre er kjent for sitt høye energiforbruk.
- AI-strategi og næringslivets forberedelser: Haugli kunne fremhevet at norsk næringsliv henger etter i adopsjonen av AI. Haugli kunne med fordel adressert behovet for en mer omfattende nasjonal strategi for AI, som ikke bare fokuserer på utvikling av AI teknologi (invensjon), men også på nødvendigheten av å investere i bedre utnyttelse av AI-teknologi (innovasjon). En slik strategi ville inkludere spesifikke mål for forskning, utvikling, og kommersialisering av AI-teknologi i Norge.
- Eksport av Digitale tjenester: Haugli kunne pekt på det faktum at eksporten av varer flater ut og at veksten nå synes globalt å være innen tjenester. Norge kan i større grad satse på utvikling av tjenester basert på sin kunnskap om produksjon og eksport av naturbaserte råvarer og dermed kunnet bevege seg høyere opp i næringskjeden hvor betalingsviljen er større.
Kommentarer
Innovasjonstalen 2024 la et solid fundament for diskusjon om Norges fremtidige rolle i det europeiske innovasjonslandskapet. Likevel, for at Norge skal kunne kapitalisere fullt ut på potensialet innen AI og grønn teknologi, kreves det mer enn bare integrasjon og bruk av eksisterende teknologier. Norge har en unik mulighet til å posisjonere seg som en global leder innen utvikling av grønn AI-teknologi. Dette kan inkludere å lede an i bærekraftig drift av store datasentre som utnytter landets omfattende fornybare energiressurser, noe som kan redusere de globale karbonutslippene fra en av de mest energikrevende aspektene ved moderne teknologier.
For å realisere en slik visjon, må det også satses betydelig på vekst innen digitale tjenester. Norge kan bygge på erfaringene fra sine tradisjonelle eksportvarer som olje og fisk ved å utnytte denne eksisterende infrastrukturen og kompetansen til å fremme nye, bærekraftige teknologier. Dette inkluderer å oppmuntre til og støtte en nasjonal forskningsinnsats som fokuserer på transformasjon av norske virksomheter til ‘AI-først’ strategier, som ikke bare kan øke produktiviteten og innovasjonsevnen, men også sikre langsiktig bærekraft og konkurranseevne i en global økonomi.
Håkon Hauglis tale ville ha hatt større slagkraft om han hadde lagt vekt på disse punktene, og tydelig formulert en strategi for hvordan Norge ikke bare skal tilpasse seg, men også aktivt forme fremtidens teknologilandskap. Ved å ta ledelsen i å utvikle og implementere grønne AI-løsninger og diitale tjenester som en vekststrategi kan Norge sikre seg en plass i forkant av den neste teknologiske revolusjonen, samtidig som landet bidrar til en mer bærekraftig og rettferdig global utvikling.
