Årets utgave av Arendalsuka er historie og med 1060 ulike arrangement pakket sammen på en knapp uke, har det ikke vært mangel på verken talere eller folk med sine meningers mot.
Både politikere, lobbyister, organisasjoner og en hærskare med ulike interessegrupper har fylt Arendal med liv, boller og gode diskusjoner. Ingen av dem har kunnet unngå Per Sandberg, som tirsdag på en merkelig PR-seanse forkledd som pressekonferanse, fikk anledning til å skjelle ut oss i pressen. Relativt ufortjent ble han og kjæresten de som stakk av med både spaltemetre og oppmerksomheten. Det må oppleves som grådig urettferdig av alle ildsjelene som har stått på for å få frem sine saker, for så å se 12 fremmøtte i partyteltet eller klasserommet som nesten ingen fant frem til.
En av de som slet, er Elevorganisasjonen, og som de eneste som organiserer og representerer elever i Norge, hadde de en ungdommelig tro på at elevenes stemme kunne være av interesse, men den gang ei. NRK skriver i en artikkel at de selv ba om å få sitte i panelet i tre ulike debatter som skulle debattere skole, men fikk nei alle steder. Ikke rart de unge hevder at Arendalskonferansen har blitt et dansegulv for eliten og konstaterer at politikerne snakker mer om enn med ungdom.
Kampen om oppmerksomhet er tøff når så mange møtes til idemyldring på demokratifestival. Vi håper alle ildsjelene på vei hjem finner trøst i Mark Twains kloke ord; “Whenever you find yourself on the side of the majority, it is time to pause and reflect”.
Blant mange innslag som fortjener og nevnes, er Forskningsrådets debatt om hvordan utdanning i større grad kan matche kompetansebehov. Alle var enige om behovet for mer og tettere samarbeid mellom næringsliv og akademia. Forskningsrådet var enig, til tross for at de så langt suverent har takket nei til en rekke invitasjoner om å samarbeide med næringslivet og internasjonale akademiske institusjoner, – så avstanden mellom ord og reell praksis er for mange minst like lang som distansen ned til Arendal. Forskningsrådet benyttet også uka til å dele ut årets innovasjonspris til startupen Zivid, som InnoMag skrev om tidligere i uken.
I ukene som kommer, vil mange mene mye om Arendalskonferansen, men det er ingen tvil om at Norge nå sårt trenger politikere og teknologisk visjonære ledere som evner å ta grep.
Derfor er en demokratifestival verdt å arrangere, selv om mange påpeker at det er de proffe lobbyistene og PR-agentene som stikker av med ufortjent mye av oppmerksomheten. Venstres Sveinung Rotevatn sa det godt i sin tweet; « Eg er fan av #arendalsuka. Men ein ting det med fordel kunne vore meir av, er panel der debattantane faktisk er ueinige med kvarandre». Godt oppsummert!
Selv var jeg tilstede da Roger Waters fylte Telenor Arena med vakker Pink Floyd-sound denne uka, – og 74-åringen viste en fullsatt sal at man godt kan være påvirker og endringsagent, selv uten store organisasjoner i ryggen. Ingen i salen var i tvil om hva Waters mener om Trump og andre maktpersoner som tilhører eliten. Teksten til avslutningsnummeret ”Comfortably numb” henger igjen lenge etter at rockeikonet har forlatt scenen;
”The child is grown,
The dream is gone
I have become comfortably numb”
Kanskje Roger Waters har en del fans i Google? I Palo Alto har i hvert fall 1.400 ansatte undertegnet denne uken et brev der de protesterer mot utviklingen av en søkemotor spesielt tilpasset Kinas ønske om sensur og kontroll. Ingen tvil om at slikt byr på både moralske og etiske utfordringer.
Avslutningsvis kunne vi skrevet om Donald Trumps siste sprell, men det orker vi ikke, i stedet sender vi noen varme tanker til dronningen av soul, Areatha Franklin som denne uka trakk sitt siste sukk og etterlater en musikalsk verden i sorg.
Ukas innovasjonsblomst går til Roger Waters og ungdommene som ikke kom til orde i Arendal.
Happy Friday!
