Nok en viktig kronikk av Lasse Meholm, Administrerende direktør i Finansit AS og forfatter at flere viktige bøker om digitale penger og hvor finansverdenen er på vei.
Jeg følger med dette opp en viktig kronikk i Innomag skrevet av Silvija Seres i April. USA og Kina har to motstridende strategier for hvor viktig landets valuta blir i den fremtidige digitale globale handelen, mens Europa velger bevist midten.
Kina startet prosjektet e-CNY i 2016. e-CNY er en ny heldigital pengeenhet basert på ny teknologi utgitt av sentralbanken i Kina’s valuta renminbi med valutakode CNY, det som kalles CBDC (Central Bank Digital Currency eller Digitale Sentralbank Penger på Norsk). Sentralbanken er ansvarlig og sørger for sikkerheten for e-CNY på samme måte som alle sentralbanker er ansvarlig for kontanter i eget land. e-CNY er et pliktig betalingsmiddel ifølge landets lover i deler av Kina, som betyr at alle får mulighet til å laste ned wallet og betale med e-CNY, mens alle butikker blir nødt (om de vil eller ikke) til å kunne ta imot e-CNY som betaling. e-CNY brukes nå også som betalinger grensekryssende i andre land, spesielt der noen i Kina er avsender eller mottaker. Kina er en del av BIRCS landene som nå teller nærmere 4 milliarder innbyggere, omtrent halvparten av jordens befolkning. Felles for BRICS landene er ønske om å redusere USD som betalingsvaluta for grensekryssende handel. Det er ikke bare et ønske, men ofte et behov fordi flere BRICS land er sanksjonert fra USA og til dels Europa. Det er litt vesten mot resten nå.
Heldigitale og token-baserte penger, som benytter ulike former for Blokkjedeteknologi, er opp mot 90 % billigere og veldig mye raskere enn tradisjonelle bank-betalinger grensekryssende. I tillegg er betalingene programmerbare, som gir et stort mulighetsrom for innovasjon, nye mulige forretningsmodeller og redusert motpartsrisiko. De nye digitale token-pengene gjør det også mulig å gjennomføre mikrobetalinger ned mot noen øre pr. betaling, noe som er umulig med tradisjonelle penger der en VISA og MasterCard betaling koster rundt 15 kroner ifølge Norges Bank, for enten betaler eller mottaker eller begge.
Med den raske utbredelse av AI de siste årene har behovet for en ny form for penger økt. AI agentene trenger en mekanisme for å betale og ta betalt for tjenestene de utfører i sanntid. AI token-økonomien har eksploderte. Og verre vil det bli med de enorme investeringene nå. I mangel av noe bedre summerer leverandørene opp antall token brukt og fakturerer bruker periodisk, eller bruker forhåndsbetaler noen millioner token av gangen. En token-basert penge som stablecoin eller CBDC er løsningen bransjen leter etter, hvor betalingen skjer dynamisk, ofte med noen få øre, samtidig som tjenestene konsumeres.
USD har vært den dominerende valuta i verdenshandel siden 1945. Før USD var det britiske pund. Før det var spanske peso den meste brukte, mye fordi gull og sølv innholdet i myntene var høyt. USD som reservevaluta i sentralbankene har sunket fra 85 % i 1970 til 57 % i dag. Geopolitikk, handelsbarrierer og et stadig mer omfattende sanksjonsregime eskalerer reduseringen av USD som handel og reservevaluta, noe som sannsynligvis vil øke i intensitet med dagens administrasjon i USA. Administrasjonen i USA har forbudt sentralbanken å utvikle CBDC, selv om de frem til 2023 var kommet langt i arbeidet.
Administrasjonen har derimot løftet frem det som kalles Stablecoin i USD. Stablecoin er en kryptovaluta med fast pris i landets valuta, f.eks. USD. En USD stablecoin skal være verd en amerikansk dollar i banken, hverken mer eller mindre. Stablecoin er token-baserte penger med mange av de samme fordelene som nevnt tidligere. Men stablecoin mangler mange egenskaper som CBDC har, som sikkerhet, ansvarlighet og at det er pliktig betalingsmiddel, og vil derfor neppe få samme utbredelse for de fleste av oss som CBDC. USA går med dundrende underskudd, finansiert av stadig nye lån.
Når en bruker kjøper USD Stablecoin betales det inn en dollar bank-kontopenger for hver dollar stablecoin i wallet. Disse kontopengene må deponeres sikkert, og det meste deponeres i amerikansk statsgjeld.
Med noen hundre milliarder dollar i sirkulasjon er USD stablecoin strategisk viktig for USA.
Europa har så langt valgt Ole Brum varianter, ja takk begge deler. MICA reguleringen i EU åpner opp for stablecoin i Euro ved å regulere hvordan stablecoin skal sikre brukernes verdier. Mange mener MICA går litt for langt, noe som kan bremse innovasjon. I Europa har 27 av de største bankene gått sammen om Qivalis prosjektet for felles stablecoin, noe som kan sette fart på stablecoin i Euro. Samtidig er politikerne i EU kommisjonen og parlamentet ivrig etter å redusere de amerikanske betalingstjenestene som VISA, MasterCard og Paypal jerngrep i Europa og gitt sentralbanken (ECB) marsj-ordre om å lansere CBDC i Europa så fort som mulig.
Prosjektet kalles Digital Euro. ECB kjører på det remmer og tøy holder om dagen og lanserer første pilot ute i markedet september 2026. Det er en såkalt Wholesale CBDC der bare banker og sentralbanker kan delta. Etter det kommer det ulike former for piloter ut i markedet fortløpende før en stor lansering for private og bedrifter er planlagt til 2029. EU ønsker også at Euro skal bli mer brukt i global handel på bekostning av USD. Euro utgjør i dag 20 % av sentralbankenes reservevaluta, nest mest etter USD.
