Home Nyheter 5 tech-trender som vil dominere fremtiden: AI med professor Jim Tørresen

5 tech-trender som vil dominere fremtiden: AI med professor Jim Tørresen

0

Robotene er allerede mer intelligente enn oss mennesker på flere områder, og frykten for at de vil ta over verden er for mange stor. Vil teknologien gjøre ”Ola og Kari Nordmann” arbeidsledig? Og hva må legges til rette for at vi skal sikre at vi optimaliserer fordelene ved kunstig intelligens og minsker skadene som eventuelt kan oppstå? 

( Denne artikkelen er en del av en lengre reportasje i årets utgave av Innovasjonsmagasinet, som du for kjøpt på utvalgte Narvesen-butikker over hele landet. I reportasjen intervjuet vi fem forskjellige eksperter for å høre mer om hvordan disse tech-trendene vil påvirke verden fremover. IoT med Hege Skryseth i kongsberg digital kan du lese HER. Big Data med Kjetil Kalager i Affecto kan du lese HER).

For mange er roboter og kunstig intelligens det samme. Begrepet robot ble opprinnelig kun brukt om fysiske maskiner som kunne utføre fysisk arbeid. De var tilsvarende vår egen fysiske kropp som kan bevege seg, og som er styrt av hjernen.

– Etter hvert har styringssystemene til robotene blitt mer avanserte og selvstendige i form av at de kan lære å gjøre oppgaver på egenhånd. De er blitt mer intelligente, forklarer Jim Tørresen som leder forskningsgruppen for Robotikk og intelligente systemer ved Universitetet i Oslo.

Men er roboter og kunstig intelligens det samme?

– Jeg oppfatter at evnen til å lære og forbedre sin egen oppførsel gjennom kunstig intelligens har ført til at noen har tatt i bruk robot-begrepet også om programvare som kan lære. Det snakkes om aksje-roboter som foretar automatisk handel med aksjer, altså noe som i sin helhet foregår uten mekanisk bevegelse. Da blir det samtidig et uklart skille mellom slike typer «roboter» og kunstig intelligens.

Forskjellige typer intelligens

På mange områder overgår kunstig intelligens allerede den menneskelige intelligensen. Dette gjelder for eksempler i regning med tall og i dataspill.

– Det som likevel er begrensningen, er at kunstig intelligente programmer er svært spesialiserte. De trenes til å løse et avgrenset problem, og hvis de settes til å løse andre problemer, gjør de det ofte ikke så bra. Vi mennesker derimot er langt mer generelt intelligente. Systemene er i dag også ganske lite forutseende i kontrast til oss mennesker. Det er disse områdene forskere nå ønsker å forbedre innenfor dette feltet.

Tørresen tror kunstig intelligens vil gjøre våre teknologiske omgivelser stadig mer hjelpsomme og tilpasningsdyktige fremover.

– Bak neste sving kommer førerløse biler. De vil gjøre livene våre lettere og tryggere for oss. Kanskje påvirkes også miljøet positivt ved at vi får mer effektiv transport.

Roboter vil også kunne hjelpe eldre som bor hjemme, og gi dem mer selvstendighet og økt trygghet ved bruk av sensorteknologi, noe Tørresen og teamet ved Universitetet i Oslo ser på i prosjektet Multimodal Elderly Care Systems (MECS), som finansieres av Norges forskningsråd. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med eldre brukere og dreier seg om hvordan en mobil robot kan fungere som en automatisk trygghetsalarm.

Erstatter menneskelig arbeidskraft

En studie utført av Mckinsey Global Institute i 2017 viser at opptil 800 millioner jobber risikerer å forsvinne innen 2030 grunnet automatisering.

Mange frykter at robotene vil ta over jobbene våre. Hvor reel er denne frykten?

– Dette er et spørsmål det er vanskelig å gi et klart svar på. Automatisering har så langt stort sett hatt positive effekter og bidratt til at arbeidsmiljøet har blitt bedre. Mennesker trenger nå å gjøre færre rutinejobber, og jobbene har blitt mindre arbeidskrevende. Roboter har utvilsomt gjort det lettere å produsere varer da de kan gjøre strukturerte og gjentakene operasjoner langt mer effektivt – og det uten å bli verken trøtte eller lei.

Tørresen mener også at teknologien har gjort det mulig for flere med begrenset kompetanse og opplæring å gjøre mer krevende jobber.

– Det vil framover gjøre at omskolering potensielt blir lettere for dem som i dag er i jobber som teknologiutviklingen vil fase ut. Tidligere har frykten vist seg å være ubegrunnet, siden antall jobber i samfunnet snarere har blitt flere enn færre. Hva fremtiden vil bringe er uavklart, men det vil utvilsomt kreves mindre innsats av oss ettersom vi øker graden av automatisering.

Roboter – en fare for menneskeheten?

Flere ledende tech-profiler, inkludert Bill Gates, Steve Wozniak og Elon Musk frykter at kunstig intelligens vil kunne utgjøre en fare for menneskeheten. Sistnevnte uttalte allerede i 2014 under et foredrag på M.I.T. at kunstig intelligens sannsynligvis var den største trusselen menneskeheten sto overfor i dag, og sammenliknet utviklingen av teknologien med ”å kalle på demonen”.

For å forhindre en fremtid der robotene tar over, har derfor Musk gründet oppstartsselskapet Neuralink Corp som jobber med å koble sammen biologisk intelligens med digital intelligens. Måten dette kan gjøres på, er ifølge han, å implementere et lag med kunstig intelligens ved hjelp av små elektroder i hjernen og på denne måten gi mennesker evnen til å nå et høyere funksjonsnivå.

Tørresen tror derimot at elektronisk sikkerhet kommer til å bli en langt større utfordring i fremtiden enn at systemene selv vil ta kontroll, og bevisst iverksetter uønskede hendelser.

– Det ligger samtidig en utfordring i det å bestemme hvor mye autonomi en robot skal gis, og i hvilken grad ulike autonome systemer sammen skal kunne ta avgjørelser uten menneskelig innblanding. Men dette vil ikke bare bli opp til designere å avgjøre, men også opp til politikerne å regulere.

– Jeg anser at den største utfordringen knyttet til teknologiene vi omgir oss med i dag, er å beskytte datasystemer mot at uvedkommende får tilgang og tar kontroll over systemene eller misbruker informasjon. Dermed blir elektronisk sikkerhet et sentralt begrep i teknologiutviklingen. Vi vil i fremtiden ikke bare forholde oss til data som kan feile og misbrukes, men også fysiske roboter og andre teknologier som beveger seg i vår nærhet. Innføringen av selvkjørende biler er et godt eksempel på at teknologiutviklingen også må være opptatt av en annen type sikkerhet, nemlig fysisk sikkerhet. Her vil det også trenges god elektronisk beskyttelse mot misbruk fra andre, samtidig som systemene må ha gode sanseegenskaper når de befinner seg fysisk nærmere oss enn hva de gjør i dag.

Tips oss

Har du et godt tips til en sak vi bør skrive om? Send ditt tips til post@innomag.no!

Pssst