Skal vi tro administrerende direktør Hege Skryseth i Kongsberg Digital, har IOT potensiale til å endre verden vi lever i. Men på hvilket område vil IoT ha størst nytteverdi? Og hva bør vi som forbrukere være bevisst på i møte med denne teknologien?

( Denne artikkelen er en del av en lengre reportasje i årets utgave av Innovasjonsmagasinet, som du for kjøpt på utvalgte Narvesen-butikker over hele landet. I reportasjen intervjuet vi 5 eksperter for å høre mer om hvordan disse tech-trendene vil påvirke verden fremover)

IoT eller tingenes internett, som det heter på norsk, handler enkelt forklart om å koble enheter – ting – til hverandre via internett.

– Det er for eksempel det som gjør at du på de fleste bussholdeplassene i dag kan se akkurat når bussen ankommer. Det er ikke lenge siden dette var noe vi bare kunne drømme om mens vi ventet og speidet mot svingen. Tingenes internett åpner også for at du kan koble varmesystemet hjemme opp mot kalenderen din så temperaturen automatisk blir justert når du er på ferie. Det gir deg litt mindre å huske på og litt mer lommepenger, sier tech-ekspert og leder for Kongsberg Digital, Hege Skryseth.

Selv om teknologien først har blitt allmennt kjent de seneste årene, har muligheten til å koble ting sammen vært der lenge. Så langt tilbake som i 1989 ble en brødrister for første gang koblet til internett. Begrepet «internet of things» ble lansert ti år senere, og de fleste bransjer er i dag påvirket av teknologien i større eller mindre grad.

Helsesektoren og industrien vil bli vinnerne

Skryseth mener at helse er det området IoT vil kunne ha størst nytteverdi for enkeltmennesket. Der vil presise data, automatisert behandling, bedre overvåking og forbedret beslutningsstøtte kunne gi en mer effektiv og mye tryggere behandling med bedre resultater.

– I fremtiden vil mange som i dag blir lagt inn på sykehus, kunne behandles like effektivt hjemme, noe som i sin tur vil føre til større trygghet for pasientene og de pårørende. Samtidig vil det føre til lavere kostnader for helsesektoren, sier hun.

Når det gjelder næringslivet, tror Skryseth at det er industrien som vil kunne nyte de største fordelene av teknologien.

– Dette gjelder ikke minst på grunn av de store datamengdene tingenes internett gir tilgang til når en bedrift kobler sammen ”tingene” sine. De fleste bruker i dag disse dataene primært til overvåking og kontroll, men de kan også bruke dem som grunnlag for automatisering og autonomisering av operasjoner gjennom maskinlæring. Helautomatiserte prosesser gjør det lettere å identifisere både flaskehalser og muligheter i produksjonen. Data som blir omsatt til kunnskap, kan brukes til å optimalisere produksjonen og redusere kostnadene.

Når det kommer til å redusere kostnader, vil det være i forbindelse med planlegging av vedlikehold, at bruken av IoT vil kunne gi spesielt store besparelser, tror Skryseth. Ikke-planlagt nedetid som følge av nødvendig vedlikehold, koster nemlig bedrifter i dag millioner av kroner.

– Med IoT kan bedriften samle inn data over tid og dermed planlegge den nedetiden den trenger til vedlikehold og om nødvendig justere øvrig drift, forklarer hun.

– Handler om mer enn teknologi

Skryseth tror hverdagen vår vil være helt annerledes om 10 år som følge av IoT.

– Mange har allerede koblet ting som varmeanlegg, røykvarslere og elektriske anlegg til internett, men i fremtiden tror jeg tingenes internett vil koble alt sammen på måter vi ikke engang kan forestille oss i dag. Det vil få innvirkning på både enkeltmennesket og hele samfunnet vårt med blant annet bedre administrasjon av energi, helsevesen og transport.

– Transportsektoren vil for eksempel være totalt forandret i fremtiden. Vi trenger ikke lenger å eie våre egne biler, men heller abonnere på en park av selvgående biler som vi tilkaller etter behov. Det vil også gjøre taxier, busser og tog til persontransport over kortere avstander overflødig.

Det skjer dog mye spennende allerede nå, forteller Skryseth og refererer til Nasjonal transportplan 2018–2029. Ett av de målene som er satt, er å flytte godstransport bort fra veiene og ut på sjøen, blant annet gjennom en tilskuddsordning som skal forsterke kysten som transportåre.

Dette vil gagne både miljøet og sikkerheten, tror IoT-eksperten.

– For å oppfylle dette målet må vi trekke på Norges lange erfaring med skipsbygging og vår verdensledende ekspertise på autonome fartøy. Det er dét Yara og Kongsberg Gruppen gjør når vi sammen bygger verdens første elektriske, helautonome skip, Yara Birkeland. Nøkkelteknologier som sensorer og kontrollsystemer, vil sørge for at det blir et sikkert fartøy som kan erstatte de 40.000 vogntog som hvert år kjører mellom Yara på Herøya og Brevik eller Larvik havn. Det vil gi store økonomiske og miljømessige gevinster i form av betydelige reduksjoner i drivstoffkostnader, vedlikehold og utslipp.

– Den type løsninger ville ikke vært mulig uten tingenes internett. De utfordrer etablerte tenkemåter – og de skaper fremtiden. Man skal passe seg for å tenke for enkelt om digitaliseringskonseptet; det handler om mye mer enn teknologi.

Bør ta forhåndsregler

Vi har alle sett actionfilmer der biler blir hacket. I Tyskland ble smart-dukken «My Friend Cayla» forbudt da man oppdaget at fremmede kunne fjernstyre dukken og ta opp samtaler barn hadde med den. I teorien kan alle enheter koblet til internett potensielt bli hacket.

Hva bør man som IoT-forbruker være bevisst på?

– Det er ikke helt uproblematisk å koble ting til internett. Leverandører har et ansvar overfor sine kunder når de leverer IoT-løsninger, og vi ser at cybersikkerhet kommer høyere og høyere på agendaen. Som forbruker, bør man ta noen forholdsregler:

  • Ikke fall for fristelsen til å ha samme passord overalt. Sørg for at hver enhet har et unikt passord som bare du vet om.
  • Oppdater eller oppgrader. Følg med på oppdateringer fra leverandøren. Etter en stund kan det hende det sikreste er å bytte ut den nåværende enheten med en nyere modell.
  • Vær bevisst. Hvilke data er det som samles inn? Kan du begrense hvor mye informasjon enheten får tilgang til?

– Økt digitalisering fører til økt sårbarhet, men med gode sikkerhetstiltak er tingenes internett først og fremst en ressurs som gjør livet litt enklere, avslutter hun.