-Jeg mener bankene blokkerer for gründervirksomhet og innovasjon ved sitt rigide byråkrati når man skal opprette bankkonto. Landets største bank, har et par hundre ansatte som kun jobber med dette. Nå vil praksisen komme opp i Stortinget.

Det er Jørund Rytman, som er sentral i ledelsen i SMB – organisasjonen for små og mellomstore bedrifter – som sier dette til Innomag. Han har sett seg lei på endeløse – man kan nesten si ørkesløse – byråkratiske behandlinger for å gjøre noe så enkelt som å opprette en bankkonto. 

-Selve prosedyren, men også premissene for å kunne bli «bevilget» en konto, er blitt en bøyg for alle nystartede bedrifter. Men det kan til og med bli en murvegg som sperrer for en fremtidig suksess i næringslivet, sier en irritert Rytman.

-Det er viktig å bekjempe økonomisk kriminalitet, men det har tatt fullstendig overhånd, sier Jørund Rytman, tidligere stortingsrepresentant og nå leder for politikk og samfunnskontakt i SMB. Han reiser et viktig spørsmål: Forstår bankene at de faktisk blokkerer for innovasjon med sin praksis? Foto: SMB

Bedre før

-Det er ikke mange årene siden man kunne rusle inn i en bank, opprette en konto og være i full sving med et firma så snart man hadde betalt inn den nødvendige aksjekapital og ellers gjort de formelle øvelsene som skal til for å starte et firma. Slik er det ikke lenger, og det er bankene som skaper vanskelighetene, forklarer Rytman.

-Hva er det rent konkret som skaper problemene?

-Bankene har startet en praksis som gjøre det svært vanskelig å starte et nytt firma. Har du en god idé, får med deg investorer eller har pengene selv, og vil starte et firma for å kommersialisere produktet ditt, kan det hende du blir stanset av bankenes byråkrater. For det første tar det unødvendig lang tid. Vi har sett prosesser på 6-8 uker for å få på plass de nødvendige tillatelsene til å få en konto. Bare dette gjør det hele svært vanskelig. Men det stopper ikke med dette: Det er blitt slik, at dersom en av styremedlemmene i selskapet har betalingsanmerkninger, vil man mest sannsynlig ikke få opprette bankkonto. Hvor man hjemler en slik policy, skulle være moro å få vite, sier en skeptisk Rytman.

-Ofte skylder man på myndighetene?

-Ja, vi har sett det, og derfor har jeg hatt samtaler med flere stortingsrepresentanter for å få reist spørsmål til regjeringen om dette er en praksis det faktisk er hjemmel for, eller om det er noe bankene har funnet på selv.

 

Ond sirkel

-Likevel er det ikke bare dette med betalingsanmerkninger som stikker kjepper i hjulene for kommende innovatører, fortsetter en engasjert Rytman: Det er nemlig slik at for å få opprette konto – må et firma ha et organisasjonsnummer. Men man får ikke registrert et firma i Brønnøysund uten et bankkontonummer. Dermed havner man i en ond sirkel, der man rett og slett ikke kommer videre. Slik blir bankenes behandling av kontosøknader til en effektiv blokade, spesielt for små og nystartede bedrifter. Innovasjonen som man så sårt trenger i norsk næringsliv, blir hemmet på grunn av denne praksisen.

Dette står i skarp kontrast til myndighetenes erklærte ønske om å satse mer på innovasjon, og til og med de økonomiske stimuli som teoretisk er til stede. For dersom man altså drister seg til å ville åpne en konto, står det straks en hær av byråkrater klare i bankene til å stikke kjepper i hjul for de håpefulle.

-Er det noen forskjell på bankers policy, eller er alle like?

-Det FINNES hederlige unntak fra denne merkelige praksisen, men de er ikke mange. Generelt kan vi si at de største er mer næringslivsfiendtlige enn de små: Det må være et tankekors at Norges største bank, DnB, har flere ansatte som kun jobber med slike forespørsler enn hele Økokrim. Det har tatt helt av, og blitt en begrensning for innovasjonen, rett og slett.

-Men du er ikke motstander av en stram holdning til hvitvasking og svart økonomi?

– Nei, selvfølgelig ikke. Men nå har det gått altfor langt. Jeg har også mine sterke tvil om at flere hundre ansatte i bankene som jobber for å avdekke hvitvasking faktisk har resultert i mange krimsaker hos politiet og ført til avsagte dommer. Dette byråkratiet har nok heller ført til dempet lyst til å drive gründerskap, innovasjon og raskt komme i gang med selskapet. 

-Jeg er tilhenger av at man skal ha klare regler og tett oppfølging. Men det må ikke ta helt overhånd, slik det nå synes å ha gjort. Spesielt stiller jeg altså spørsmål ved praksisen om å si nei til kontoåpning dersom man har betalingsanmerkninger. Jeg tviler på at det er lovlig, og jeg gleder meg til å samarbeide med min tidligere stortingskollega om dette spørsmålet. Men i tillegg bør det reises spørsmål rundt hvordan man skal løse opp den gordiske knute som mange gründere vikles inn i når de altså trenger bankkonto for å registrere firma, og organisasjonsnummer for å åpne bankkonto. Dette er en del av hverdagen for næringslivet i Norge, og det er noe jeg og SMB skal jobbe mer med framover, understreker Rytman.

 

Full fokus

-Er det riktig at DnB har satset store ressurser på dette feltet i de senere årene, kommunikasjonsdirektør Vibeke Hansen i DnB?

-Kampen mot økonomisk kriminalitet er en viktig samfunnsoppgave som DnB bruker store ressurser på. Bankene spiller en viktig rolle ved å rapportere om mistenkelige forhold til Økokrim, og dette arbeidet har høyeste prioritet. De seneste årene har vi gjort betydelige investeringer i teknologi og ressurser for å styrke det viktige arbeidet mot hvitvasking og økonomisk kriminalitet. Det finnes neppe noe annet område hvor vi har økt antall ansatte og ressursbruk tilsvarende. Totalt har vi nå 500 ansatte som jobber med å avdekke mistanke om økonomisk kriminalitet og hvitvasking. I tillegg har vi hatt et markant taktskifte i bruk av IT-kapasitet og ressursbruk på området, og i 2020 investerte vi om lag 130 millioner kroner i IT-tiltak knyttet til antihvitvasking alene, sier Hansen i en kommentar til Innomag.