I en tid der kunstig intelligens og kvanteteknologi i stadig større grad formes av noen få globale teknologigiganter, ga denne ukas studietur i samarbeid med Open Innovation Lab of Norway oss et innblikk i to viktige initiativer som representerer en alternativ visjon: åpenhet, transparens og tilgang for alle.
Teknologi som et globalt fellesgode
Open Quantum Institute, som er etablert ved CERN i Genève, har en ambisiøs visjon: å sikre at kvanteteknologi ikke blir et privilegium for noen få nasjoner eller selskaper, men et verktøy som kan bidra til å løse globale samfunnsutfordringer. Instituttet fungerer som en møteplass mellom forskere, myndigheter, næringsliv og internasjonale organisasjoner for å utforske hvordan kvantedatamaskiner kan bidra til FNs bærekraftsmål.
Blant prosjektene som allerede utforskes finner vi alt fra bedre vannforvaltning og optimalisering av energisystemer til utvikling av nye medisiner og karbonfangst. OQI har etablert en unik modell hvor tilgang til avanserte kvantedatamaskiner deles med forskere og innovatører fra land og regioner som ellers ville hatt begrenset tilgang til slike ressurser.
I praksis handler dette om noe langt større enn teknologi. Det handler om demokratisk tilgang til fremtidens infrastruktur. Den samme tankegangen finner vi igjen i AI-prosjektet Apertus.
Den åpne språkmodellen Apertus – svaret på gigantenes lukkede LLM’er?
Mens de fleste av verdens ledende språkmodeller utvikles bak lukkede dører, representerer Apertus en radikalt annerledes tilnærming. Vi fikk modellen presentert av dyktige Martin Jaggi og fikk bakoversveis. PÅ CERN har en gruppe forskere gjennom Swiss AI Initiative, et samarbeid mellom ETH Zürich, EPFL og Swiss National Supercomputing Centre (CSCS), utviklet en av verdens mest åpne storskalamodeller for kunstig intelligens. Her bør Norge snarest melde seg på!
Det som gjør Apertus spesielt interessant er at prosjektet ikke bare publiserer modellvektene. Hele verdikjeden gjøres tilgjengelig fra treningsdata, selve kildekoden og evalueringsrammeverket inkludert sikkerhetsmekanismene. Alt bygget etter CERN’s prinsipper om åpen vitenskap og reproduksjon.
Dette er et viktig skille. Mange såkalte «åpne» modeller er i realiteten bare delvis åpne. Apertus gjør det mulig for forskere, bedrifter og offentlige virksomheter å forstå hva modellen faktisk er trent på og hvordan den fungerer.
Modellen er utviklet med særlig vekt på personvern, transparens og etterlevelse av europeiske reguleringer som GDPR og EU AI Act. Samtidig er den flerspråklig og trent på mer enn 1 000 språk, med betydelig større representasjon av ikke-engelske språk enn det som er vanlig i dagens AI-modeller.
For europeiske virksomheter betyr dette en mulighet til å bygge egne AI-løsninger uten å bli fullstendig avhengige av amerikanske eller kinesiske plattformer.
Når kvanteteknologi møter kunstig intelligens
Det kanskje mest spennende perspektivet oppstår når man ser OQI og Apertus i sammenheng.
Kvanteteknologi og kunstig intelligens er i ferd med å bli de to mest transformative teknologiene i det 21. århundret. OQI arbeider for å gjøre kvantekapasitet tilgjengelig globalt, mens Apertus demonstrerer hvordan avanserte AI-modeller kan utvikles som åpne og transparente fellesskapsressurser.
Begge initiativene utfordrer den tradisjonelle tankegangen om at fremtidens teknologiske infrastruktur må eies og kontrolleres av et lite antall kommersielle aktører.
I stedet viser de at verdensledende teknologi også kan utvikles gjennom samarbeid mellom universiteter, forskningsinstitusjoner, myndigheter og næringsliv.
Et signal verden bør merke seg
For Norge og resten av Europa er dette et viktig signal.
Kampen om fremtidens konkurransekraft handler ikke bare om hvem som bygger de kraftigste modellene eller de raskeste kvantedatamaskinene. Den handler også om hvem som bygger de mest tillitsbaserte økosystemene.
Open Quantum Institute og Apertus representerer en ny generasjon teknologiprosjekter der åpenhet, transparens og samfunnsnytte står i sentrum. De minner oss om at innovasjon ikke bare handler om teknologi, men om hvilke verdier vi velger å bygge teknologien på.
Og kanskje er nettopp dette Europas største mulighet i AI- og kvantekappløpet: å vise at verdensledende teknologi kan være både kraftfull, ansvarlig og åpen på samme tid.
AI’s fremtid – en alternativ modell!
De neste ti årene vil kampen om konkurransekraft ikke bare handle om hvem som har mest data eller størst datakraft. Den vil handle om hvem som bygger de mest tillitsfulle økosystemene. Bedrifter, myndigheter og innbyggere vil i økende grad spørre:
- Kan vi stole på modellen?
- Vet vi hva den er trent på?
- Hvem kontrollerer infrastrukturen og hvem eier egentlig dataene?
Apertus og Open Quantum Institute representerer et mulig europeisk svar på disse spørsmålene. Ikke gjennom regulering alene, men gjennom åpne alternativer basert på samarbeid der transparens faktisk blir en konkurransefordel. Vi i InnoMag tror på at åpenhet over tid skaper mer innovasjon enn hemmelighold.
Og at teknologiens viktigste oppgave ikke nødvendigvis er å maksimere aksjonærverdier, men å skape verdi for samfunnet.
Hvis dette lykkes, kan Apertus bli langt mer enn en språkmodell. Det kan bli Europas Linux-øyeblikk for kunstig intelligens.
Og dersom Open Quantum Institute lykkes med sin visjon, kan vi om noen år se tilbake på Genève som stedet hvor verden begynte å bygge både kvanteteknologi og kunstig intelligens som globale fellesgoder.
Vi forlot CERN denne uken overbevist om at dette er en historie som fortjener langt mer oppmerksomhet enn den får i dag.
