Kun noen titalls forskningsideer får sjansen hvert år. Og selv de drukner, dersom vi ikke får mer risikokapital, advarer Abelia-sjef Håkon Haugli.
Markedet blir stadig viktigere, og utviklingsløpene blir stadig kortere. Det er utviklingstrekk ingen gründer kommer unna.
Men Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseths budskap om at kapitalmangel ikke er et stort problem, er også farlig. Det mener Abelia-sjef Håkon Haugli. Han frykter at Traaseths budskap – og den varslede endringen i Innovasjon Norges tankesett – svekker Norges evne til å kommersialisere forskningen.
– For en kreftmedisin tar det ofte 12 år før den er ute i markedet. Her er det veldig høy risiko og veldig lang vei til markedet, eksemplifiserer Haugli.
Han er enig med Traaseth i at markedet er en hovedutfordring – men frykter for fremtiden næringer som Biotek, farma og offshore, dersom ikke risikokapital settes vesentlig høyere på agendaen enn Innovasjon Norge-sjefen signaliserte nylig.
– Det er også stor forskjell innen IKT fra enkle nettløsninger hvor veien til markedet er kort til grunnleggende ny hardware, nettverksløsninger og sikkerhetsløsninger, sier Haugli – og poengterer at det er et sterkt sammenfall mellom disse næringene og de som er viktig for Norge fremover.
Tror på tredobling av ideer
For innovasjon basert på norsk forskning er allerede i dag et ganske forsømt område. For mens det brukes 25 milliarder kroner på forskning, brukes det 0,2 prosent av dette beløpet – altså 50 millioner kroner – til å kommersialisere forskningen gjennom Forny 2020.
Det gir kun rom til å videreutvikle et titalls av nærmere 600 ideer som registreres av norske TTO-er i løpet av ett år. Altså dør de fleste ideene før de engang er forsøkt utviklet.
– Det rimer ikke at alle disse ideene er dårlige. Det er andre faktorer som gjør at disse ikke får tatt ut potensialet, mener Haugli.
Og potensialet er enda større, skal vi tro de som jobber med kommersialiseringen, de såkalte TTO-ene (Technology Transfer Offices). Den største av dem er Inven2 som er tilknyttet Universitetet i Oslo og sykehusene på østlandsområdet.
Inven2 samlet alene inn over 200 ideer ifjor, hvorav 50 ble kommersialisert. Men Hjelstuen ser for seg å samle inn langt flere ideer i fremtiden.
– Basert på det jeg har sett fra andre land så tror jeg det er mulig for oss å få minst 600 idéer med kvalitet hvert eneste år, sier Inven2-sjef Ole Kristian Hjelstuen på Forskningsrådets nettsider.
Selskapet knytter blant annet forventninger til selskaper som:
• Elliptic Labs, som utvikler berøringsfri skjermteknologi.
• AIMS Innovation, som utvikler overvåkningsverktøy for store datamengder.
• Nordic nanovector, som behandler lymfekreft, den 10. vanligste kreftsykdommen.
Trenger penger
Fjorårets økning i Forny 2020- bevilgningene er et godt tilskudd til å få mer ut av norsk forskning. Abelia arbeider sammen med Venstre med å få på plass en pre-såkornordning, som skal hjelpe til med å tette gapet mellom den første finansieringrunden og frem til selskapet er stort nok til å hente inn venturekapital, som ofte først er tilgjengelig i bolker på 30 millioner kroner i slengen.
Altså bør selskapet minst være verdsatt til et tresifret millionbeløp.
– Innovasjon Norges egne undersøkelser viser at mangel på tidligfasekapital er den nest viktigste årsaken til at bedrifter går over ende, oppgir Haugli.
Trenger nyansering
Innovasjon Norges gründersjef Bård Stranheim er enig i at at en del av debatten i sosiale medier trenger å nyanseres.
– Dette er blitt en veldig svart-hvitt-debatt. Vårt poeng er at gründere må raskt ut i markedet for å teste ut løsningene sine, sier Stranheim.
Det betyr ikke at Innovasjon Norge avviser at det er mangel på risikokapital.
– Men dersom vi er mest opptatt av kapitalmangel blir gründerne et offer og objekt. De beste gründerne er subjekter i sine egne prosesser, de som til enhver tid utnytter mulighetsrommet, påpeker Stranheim.
Om feil Medisin?
Jeg tror Traaseth sannsynligvis gjør en ok jobb ut ifra de forutsetninger som er lagt. Problemet tror jeg er mer Dinosauren hun skal navigere gjennom et noe lettbent og flyktig terreng. Leste en plass at Innovasjon Norge har ca 700 ansatte! Der har du problemet slik jeg ser det….optimalisering og kompromiss er begynnelsen på slutten.
Eg er bekymret over at IN så tydelig begynner å signalisere at risikokapital i grunderbedrifter ikke er et problem. Eg er redd for at dette sender et feil signal inn til politikerene, og vil gjøre fremtiden for grunderene enda vanskligere.
IN sin nye direktør kommer fra IT bransjen, og det er sikkert rett at innen denne bransjen så er det forholdsvis “Billig” å komme igang, du treng ein pc, noen glupe hoder, et godt nettverk og tid.
Skal du utvikle et nytt fysisk produkt, en ny medisin, et nytt drivstoff, eller for den del en ny revlusjonerende dings for helsevesenet så står du over for en rekke andre utfordringer, tidshorisonter og ikkje minst kostnader forbundet med forsking og utvikling.
Her er helt klart at uten et marked så har du ingen kunder til ditt produkt, men her er også klart at hadde det ikke vært for vågale grundere så hadde vi ikke hatt Apple, vi hadde ikke hatt mange av de beste medisinene, og skal du trekke dette virkelig langt, så hadde vi sansynligvis fortsatt vært i steinalderen.
Utfordringen med å utelukkende legge marked som premissgiver for ei velykka grundersatsing er at vi risikerer at mange gode ideer aldri blir realisert, fordi kundene ikke skjønner produktet. La oss ta et godt eksempel på dette, for 15 år siden når du fikk den første mobilen med kamera, var det ikke mange som skjønte hva du skulle med et kamera på mobiltelefonen, selv ikke kamerabransjen skjønte dette, resultatet vet alle idag, det er helt utenkelig å kjøpe en mobil uten Kamera, og kamerabransjen ligger tilbake med brukket rygg.
Dette og mange andre eksempel viser at teknologi og teknologiutvikling skaper enorme marknader for løysinger som du ikkje veit at du treng……
Her er også en kjennsgjerning at sjølv om du får kundeaksept for din ide, så ligger det fortsatt mye penger som skal brukes før du begynner å tjene penger på dine ideer.
Når eg leser rapportene som konkluderer med at det ikke er mangel på grunderkapital, og at investorene ligger langflat etter deg bare du kan bevise at du har et marked, så begynner eg å lure på om vi har vokst opp på 2 ulike planeter.
Dette er kanskje en realitet i USA, Israel og i noen Europeiske land med høgt fokus på innovasjon, men og si at dette også er hverdagen for Norske Grundere, det er å bomme fullstendig, her er dei som klarer å få investorer unntaket, ikke regelen.
Det hotte nå for tiden er “det grønne skiftet” og smarthus/helseteknologi, verden famler nå rundt i blinde, og vet egentlig ikke hvilken vei en skal gå, eller hvilken teknologi som blir den neste store, vi vet bare at den kommer.
I dette teknologiskifte ligger det enorme muligheter for Norske Grundere og Norske bedrifter, her skal vi i stor grad skape teknologi som vi ikke vet at vi trenger, men som i fremtida vil revlusjonerer vår måte å leve på. Da vil grunderkapital, såkornmidler og venturekapital være helt nødvendig for å kunne henge med, og ikke minst være best på å skape det verden ikke vet at de trenger.
Frode Steen
Stolt Grunder
Markedet ruler uansett. Om produktet ikke dekker et opplevd behov vil det aldri lykkes. MEN, veien til markedet er forskjellig, om du lager elementer til neste generasjons IT-løsninger, eller utvikler nye løsninger for havvindmøller eller Alzheimermedisinering. Derfor er finansiering også en utfordring for mange innovatører, men det bør det også være. Ikke alle ideer skal realiseres.