Grønn innovasjon i Kina

Kina har i en årrekke vært en ledende produsent av komponenter til det grønne skiftet. To tredeler av verdens solcelle-paneler kommer fra Kina, og de største leverandørene av vindturbiner (som Vestas, Simens og GE) produserer for det globale markedet der.

Nå blir “made in China” i økende grad også synlig høyere oppe i verdikjeden: Nesten ukentlig kan vi lese siste nytt om kinesiske elbiler på vei inn i det norske markedet. Polestar, MG, BYD, Xpeng, Nio – listen blir stadig lengre. En rekke faktorer ved kinesisk økonomi og politikk gjør at vi kan vente mer grønn teknologi fra Kina i tiden som kommer.

Volum, volum, volum

SNEC Solar Power er en årlig møteplass for aktører i solcelle-industrien. I 2019 var det totalt 1800 utstillere på messen i Shanghai . Med stengte grenser og utelukkende kinesiske deltakere var tallet “kun” 1500 i september 2020.

De fleste hallene på det enorme Shanghai New International Expo Center var i bruk: Det var en egen hall for PV paneler, en for maskiner som produserer paneler, en for vedlikeholds-utstyr osv. Enorme TV skjermer og høyttalere var også godt representert: Alle utstillerne gjorde sitt beste for å overgå konkurrentene i nabo-standen med musikk og videoer.

En viktig effekt dette volumet er selvsagt stadig reduserte kostnader. Men konkurransen og kostnadspresset driver også innovasjon. Det er kanskje ikke banebrytende teknologi som vokser frem i jaget om å overgå hverandre. Men produsentene blir svært dyktige til å finne små forbedringer som raskt kan lanseres, og de blir mestere i kost-nytte maksimering.

I hallen for vekselrettere fortalte grunnlegger av selskapet Aiswei, Dr. Zhang, om store internasjonale ambisjoner. Han skrøt av en installatør i Australia som hadde montert deres nyeste modell med bind for øynene, og lagt en video av det ut på Youtube. “Om våre produkter er litt lettere å installere vil flere velge oss”, var Zhangs budskap mens han viste videoen fra Australia.

 

Industripolitikk

Uken før SNEC ble var de samme lokalene fylt av el- og hydrogenbiler, under messen New Energy Vehicles. Uken etter SNEC var det en tilsvarende messe for leverandør-industrien for elbiler. Med mer enn 450 elbilprodusenter i Kina, er det mer enn nok aktører til å fylle to messer, og om mulig er  konkurransen her enda tøffere enn for PV-industrien.

Men bakgrunnen for veksten er en annen. Som NTNU forsker Marius Korsners beskriver i boken “Wind and solar Energy Transition in China”, vokste solcelle-industrien i Kina frem mye drevet av internasjonal etterspørsel.

Elbil-industrien er derimot et resulatat av aktiv industripolitikk fra Beijing. Luftforurensning er fortsatt et stort problem i Kina, og myndighetene ønsker å redusere avhengigheten av importerte energikilder som olje. Det overordende økonomiske målet er å flytte seg oppover mot mer avansert industri. Produksjon av elbiler er altså svært attraktivt for den politiske ledelsen, og de har i mange år subsidiert både tilbud og etterspørsel: Privatpersoner har fått svært lukrative kontant-subisidier ved kjøp av elbiler, og lokale myndigheter har aktivt støttet produsentene.

Under en guidet tur på Bytons fabrikk i Nanjing kunne omviseren fortelle at de hadde fått tilgang til den enorme tomten tilnærmet gratis fra de lokale myndighetene, i tillegg til en rekke skatte-fordeler og andre incentiver.

De gode ordningene har ikke kun fått investorer fra bilindustrien til å skifte fokus til elbiler, slik som er tilfellet for Byton. Verdens største elbilprodusent, Shenzhen-baserte BYD, startet med å produsere mobiltelefoner. Men motsatt av Nokia gikk de fra telefoner til bil. De startet med svært enkle og billige biler og busser, men deres nyeste modeller konkurrerer nå med Tesla i topp-segmentet på det lokale markedet.

Sandkasser

I sin bok om det grønne skiftet i Kina påpeker Marius Korsnes et annet viktig element: Villigheten til å eksperimentere gjennomsyrer hele det kinesiske systemet. I Norge har det særlig vært snakk om “sandkasser” for innovasjon innenfor finansbransjen. Denne tilnærmingen er svært utbredt i Kina, for en rekke industrier. Det eksperimenteres med ulike ordninger i ulike regioner, før læringen brukes til å etablere nasjonale retningslinjer.

Ofte introduserers lover som er litt vage, slik at det er rom for eksperimentering. Etterhvert strammes lovverket til og blir tydeligere. Ant Finance, verdens største FinTech, var nylig i vinden da en planlagt børsnotering ble stoppet bokstavelig talt i tolvte time. Ant er ett av selskapene som har nytt særlig godt av utydelig regulering. At myndighetene stoppet børsnoteringen er et tydelig signal om at de nå mener de vet hvordan finansindustrien bør utvikle seg, og at den vil bli langt strengere regulert fremover.

Ambisjoner som vil nås

De grønne målene som er satt i Beijing er hårete: I september 2020 annonserte presiden Xi at Kina skal nå sin utslipps-topp i 2030, og karbonnøytralitet i 2060. Dette er selvsagt ikke valgkamp-snakk, og løsningene vil finnes innenfor innovasjon.

I kinesisk kultur står mennesket ubestridelig over naturen, og landet har en lang historie for å løse problemer med teknologi. De flyttet tidlig vannveier til Beijing med kanalsystemer, og allerede under OL i 2008 kunne vi se hvordan de aktivt bruker værmanipulasjon for å sikre nedbør eller blå himmel.

Myndighetene ser selvsagt også globale muligheter knyttet til bærekraft. De kinesiske elbilene i Norge er et godt eksempel på eksportmulighetene. Grønt fokus er også viktig for å bli del av det globale felleskappet. Med Biden på plass i Det Hvite Hus trekkes nå det grønne skiftet frem som området med best potensial til å redusere spenningen mellom de to stormaktene.

Tips oss

Har du et godt tips til en sak vi bør skrive om? Send ditt tips til post@innomag.no!

Vi anbefaler:

Translate »