-Jeg pleier å si at Halden er en juvel i det vitenskapelige Norge, men det har vært alt for lite kjent utenfor vitenskaplige kretser. Til gjengjeld er det veldig godt kjent der. Miljøet rundt Institutt for energiteknikk har skapt store innovasjoner – og bidrar stadig til det.

Knut Johansen er selv litt av en edelsten blant innovatører og vitenskapsfolk her i landet, og er kanskje mer kjent enn instituttet han arbeidet ved som forsker i 10 år. Som suksessrik gründer er han levende opptatt av lokalsamfunnet i Halden, og det er ingen tvil om at han har stått i spissen for å bygge opp et nettverk som er absolutt unikt. Det strekker seg over hele verden, og dyktige haldensere har bygget opp et imponerende miljø som er som skapt for ny innovasjon.

Knut selv er beskjeden, og rask til å påpeke at man helt tilbake til Norsk Data`s storhetstid hadde sterke forbindelser mellom innovasjonsmiljøet i Halden og et internasjonalt industri og næringsliv.

Felles satsing

Johansen vet hva han snakker om, for etter å ha vært forsker ved Institutt for energiteknikk i en tiårs periode, gikk han i gang med sin første startup, og det har blitt mange etterhvert. Nå bidrar han i en rekke slike virksomheter, samt diverse klynger. Og han understreker at nettopp behovet for innovasjon er noe som alle bedrifter har til felles.

-Enkelte bedrifter ser kanskje behovet, men synes det høres veldig dyrt ut å fokusere sterkt på innovasjon?

-Ja, det hender man hører det, og dersom man ikke tenker nøye nok igjennom det, kan det høres ut som et godt argument. Men for det første er ikke det et standpunkt som er bærekraftig for bedriften din. Dersom du ikke kontinuerlig driver med en viss form for innovasjon, vil du bli utkonkurrert av dem som velger å gjøre det. Så det er helt grunnleggende for selskapets overlevelse, egentlig.

Men man må gjøre det smart: Finne samarbeidspartnere, søke støtte og delfinansiering og ellers være fokusert på å få ting til. Vi jobber jo daglig med selskaper som kanskje er midt inne i en oppstartsperiode, og likevel oppdager at de trenger en scale-up. Andre bedrifter ser kanskje muligheten for «spin-out», altså å starte med noe som de har kompetanse og forutsetning for, men som ikke i utgangspunktet er en del av deres satsinger. Alle har imidlertid behov for å dra ned kostnadene, så desto mer «soft-founding» vi kan få på plass, desto større er sjansen for suksess.

Her har innovasjonsmiljøet i Halden svært gode tall å vise til, gode søknader og dyktige medarbeidere har hentet ut store beløp gjennom blant annet EU’s Horizon program.

-Hvorfor har dere i Smart Innovation Norway gått inn i et samarbeid med Open Innovation lab of Norway?

-Fordi det vil være en avgjort vinn-vinn situasjon. Vi har sammenfallende ønsker på mange områder, og vi har begge et ganske stort miljø rundt oss, men vi er litt forskjellige. Da blir det et svært spennende prosjekt å skulle skape synergier på tvers av disse to miljøene, smiler han. Samlet sett vil de to partene kunne skape nye relasjoner som vil tjene alle som er med der – og uten tvil legge grunnlaget for nye innovasjoner.

Jobbe sammen

-Hva er oppskriften på å lykkes?

-Det er å arbeide sammen med partnere for å skape nye løsninger. Det skjer dels ved innovasjon og dels ved deling av det vi kan kalle «ikke virksomhetsspesifikke data», skyter Eli Haugerud inn. Smart Innovation Norway fasiliterer tre næringsklynger, og er opptatt av å skape bedre arbeidsforhold for medlemmene i disse klyngene.

-Det handler om å skape innovasjon basert på forskning, og så kommersialisere dette. Oppskriften på å få dette til, har sterke ingredienser av samarbeide. For skal man lykkes med nye bedrifter eller utvide eksisterende, må det nemlig et samspill til. Derfor må innovasjonen man er en del av være det er viktig å også drive åpne innovasjonsprosjekter på tvers i klyngen slik at man kan finne løsninger som er av interesse for både klyngepartnere og gi samfunnsnytte.

-Det høres ut som en utfordring for mange?

-For noen gjør det kanskje det. Det er lett å bli forelsket i sine produkter. Men skal du omsette muligheter til suksess, må du være villig til å dele, rett og slett på grunn av denne enkle sannheten:

Sammen er vi sterke. Vi jobber i hele verdikjeden, og det er når vi får enkeltpersoner i hele den kjeden til å engasjere seg, at det virkelig skjer spennende saker. Det er ikke like naturlig for alle, og kanskje har det også litt med generasjoner å gjøre. Yngre krefter ser ut til å ha lettere for å innse at dette er en oppskrift for suksess. Men for noen er det naturlig, og de bidrar til å legge grunnlaget for den tilliten som må til. Ofte er det jo store og risikofylte innovasjonsprosjekter vi arbeider med, og da er tillit helt grunnleggende, understreker hun.

Kunstig intelligens

-Hvorfor har dere satset så sterkt på kunstig intelligens?

-Det starter vel igjen med det miljøet vi kom fra – og er en del av, smiler Knut Johansen og fortsetter…

-Faktisk leverte dette miljøet allerede på 80-tallet algoritmer som har elementer av maskinlæring i seg. Men så er det jo slik at denne teknologien trenger ikke alle å utvikle – den kan deles. Man må også ha et kritisk forhold til hvor den kan brukes – og hvor det kanskje ikke er så smart at man tar det i bruk. Oppsummert kan man likevel si at mue av den industrien – spesielt innen IT-sektoren som vi har i Norge i dag, ville ikke ha eksistert om det ikke var for den grunnleggende forskningen som har skjedd her i Halden.

-Hvor viktig er i grunnen et miljø som det man har i Halden for at man skal greie å utvikle seg videre?

-Det er helt grunnleggende! Vi er så heldige her hos oss at vi har fått Josef Shiraz med oss i styret. Han har jo en doktorgrad i AI, og har tidligere jobbet sentralt i Microsoft og tett med Jeff Bezos i Amazon. Nå har han til og med satset på aksjer hos oss, og det synes vi sier sitt om både at vi har kommet langt i vårt arbeide med innovasjon – og at et solid teknisk og vitenskaplig miljø er viktig for en videre innovasjon. Når vi i Esmart Systems har sterk fremgang innenfor inspeksjon av kraftledninger, så er det fordi vi har kjernekompetanse i bunnen, og har kunnet nyte godt av et stort innovasjonsmiljø, forklarer Johansen.

Nå ser han altså muligheter for å nå enda lenger, og har inngått et gjensidig samarbeid med Open Innovation Lab of Norway.