Fredrik Winther, daglig leder i Oslo Business Region, mener at den største utfordringen med å arrangere Oslo Innovation Week har vært at mange fortsatt ikke tar oppstartsmiljøene helt på alvor. – Det fører i stor grad til at man ikke designer og kuraterer events som bringer selskapene videre eller er til direkte nytte, noe vi har måttet jobbe mye med, forteller han. 

Navn og alder: Fredrik Winther (44)
Stilling: Daglig leder i Oslo Business Region
Favorittduppeditt (annet enn mobilen):Jonsred CS 2188 Motorsag.
Dine tre favorittapper for øyeblikket:
Spond – Når to døtre skal på fotball, håndball, ski, seiling og annet, så er Spond det beste som har skjedd for hverdagslogistikken.
Filmgrail – Finner filmer jeg ikke visste at jeg kom til å like. Google Maps – Finner fram i hele verden, og nydelig UX – Alt en app bør være!
Nevn én «funfact” få vet om deg: Jeg prøver å skjule det hver dag, men er egentlig veldig lite fan av norsk husmannskost. Verden er for stor.
Hvordan kobler du av om høsten? Høstferien har blitt avlyst de siste årene på grunn av oppkjøring til Oslo Innovation Week. Det tas igjen med bølger, shorts og kite om en uke. Vi er litt over ti gründere, investorer, og generelt bra folk som har blitt hekta på kiting og reiser sammen. Det er høstens overlegent beste avkobling.

Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?

– Jeg har en personlig ambisjon om å alltid gjøre det beste ut av situasjonen jeg er i, samt å gjøre en forskjell. Som leder av et offentlig eid selskap har jeg muligheten til å vise at det er fullt mulig å gjøre bra ting, som å ha det gøy på jobb, rekruttere de beste folka, være en attraktiv samarbeidspartner, og gjøre en forskjell. Det er på høy tid å endre oppfatningen av at fordi noe er offentlig eid, så kan man nøye seg med det nest beste. For meg er det motsatt. Når man bruker skattepenger, er man moralsk forpliktet til å strekke strikken lenger, være faglig helt i front, vise vei, ha høyere ambisjoner,  jobbe 50% mer effektivt, og få mer ut av hver krone.

Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer? Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?

– Jeg er så priviligert at jeg gjennom jobben har tilgang på verdens beste krystallkule, nemlig oppstartselskaper som lager løsninger for fremtiden. De tre siste årene har jeg sett over tusen oppstartsselskaper presentere løsninger for fremtiden. Felles for disse er at de gjennom ny teknologi, nye forretning modeller, og nye måter å organisere innovasjon på, plasserer seg inn i en fremtid som kommer. I sum gir det et veldig bra grunnlag for å forstå hva vi er på vei inn i. Både samfunnsmessig og teknologisk.

– Det er også ekstremt inspirerende å analysere det kulturelle skiftet som preger oppstartsmiljøene nå. Den generasjonen som dominerer og kommer til å dominere framover er først og fremst opptatt av å løse reelle samfunnsproblemer. De snakker om FNs bærekraftsmål på samme måte som forrige generasjon snakket om industriklynger og investeringer i olje og gass. Det har for eksempel blitt høystatus å komme inn på Singularity University i San Francisco, hvor et av opptakskriteriene er at du jobber med utfordringer som potensielt kan hjelpe en milliard mennesker. Slik var det ikke før.

 Hvordan ser Oslo Business Region ut i 2020?

– Oslo Business Region skal jobbe for å gjøre Oslos økosystem for entreprenørskap til internasjonalt ledende, og få Oslo til å vise vei i omstillingen av norsk økonomi. Ideelt sett skal vi gjøre en så god jobb at det ikke er behov for selskapet i 2020.

På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i Oslo Business Region? 

– Innovasjon er forankret i alt vi gjør. Vi har en ambisjon om å være digitale pionerer, drive datadrevet kontinuerlig utvikling av alle aktiviteter, samarbeide med de beste eksterne miljøene, organisere for dugnad og ikke minst, feile raskt! Der er det mange offentlige og private selskaper som synder. Feiling går generelt alt for tregt.

Hva har vært de største utfordringene med å være prosjektleder for Oslo Innovation Week (OIW)?

– Den største utfordringen er at mange fortsatt ikke tar oppstartsmiljøene helt på alvor. Enten det er etablerte medier, store selskaper, eller andre institusjoner. Det fører i stor grad til at man ikke designer og kuraterer events som bringer selskapene videre eller er til direkte nytte. Det har vi jobbet mye med. Alt for mange events, kanskje særlig utenfor OIW, er satt opp på tradisjonell måte med noen innlegg og den obligatoriske dørgende kjedelig paneldebatten, og kanskje med et oppstartsselskap eller to som krydder. Det er sjelden til nytte for noen, og det bør vi få en slutt på.  Det jobber vi veldig aktivt med overfor de over hundre samarbeidspartnerne som sammen lager OIW – og årets OIW er det beste så langt på dette området.

Og nå som uken snart er slutt –  hva har vært de beste høydepunktene? 

– OIW er en dugnad. For å bygge OIW til en internasjonalt ledende innovasjonsarena, er vi avhengige av at alle deler en slik ambisjon. Det er vi i ferd med å få til. Jeg har blitt imponert over innsatsen og alvoret alle legger i sine arrangementer. Personlig mener jeg at dersom et arrangement ikke er attraktivt for internasjonal investorer, selskaper og fagekspertise, så er det heller ikke bra nok for nordmenn.

– Vi har også hatt som krav til alle arrangørene at det skal være minst 70% kvinnelige key notes. Det har alle jobbet hardt med og kan gi OIW en helt unik posisjon. Det har også gjort OIW til en mye smartere og mer attraktiv møteplass, spesielt for internasjonale gjester. Folk er generelt lei av å høre på en serie med menn over en viss alder – som meg selv – som står i den samme dressen og sier de samme tingene om de samme temaene med de samme perspektivene. Akkurat det trenger ikke verden mer av.

– Hvis du var «gründer-minister» for én dag, hva ville vært dine fanesaker?

– Jeg ville innført solide incentiver for alle som tar den personlige risikoen med å starte nye selskaper, og som satser jobb og hus på det Norge skal leve av framover. Jeg ville også dokumentert erfaring fra andre land om hva som virker, og jeg ville sørget for å få vedtatt innspillene fra bl.a annet Abelia og NVCA om skatteincentiver.

– I tillegg ville jeg innført en drøyt høy skatt på sekundærbolig slik at ingen med hodet i behold ville plassert penger i dette framfor nye næringer. Det ville også hatt en hyggelig bieffekt i å dempe boligprisveksten, spesielt i storbyene hvor veldig mange bruker sekundærbolig som spekulasjonsobjekt. Riktignok med god grunn.

I disse tider er det mye spennende som skjer på innovasjonsfronten, hvilke tre trender/game-changere tror du vil ha størst påvirkning på oss/verden i årene fremover?

– 1. Blockchain 2. Blockchain, og 3. Kunstig intelligens. Blockhain kommer til å bli like viktig for de neste 20 årene som internett har vært de siste 20. Dessverre er det andre land som allerede har tatt posisjonen vi burde ha tatt, og akkurat nå så er det Estland som er den største inspirasjonen. Der er det forbud mot papirbasert offentlig tjenesteproduksjon, alt er digitalisert, og de har forstått sprengkraften og mulighetene i blockchain. Samfunnskontrakten mellom innbygger og nasjon kommer til å skrives på nytt i de kommende årene, og Estland har vist hvordan dette kan gjøres. Kort fortalt, “Country as a service”. Jeg skulle ønske alle norske politikere satt seg grundig inn i dette.

Hvor optimistisk er du når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i? Hva konkret må til for at Norge skal lykkes?

– Der er jeg nok ikke spesielt optimistisk på nasjonalt nivå, men ganske optimistisk i forhold til Oslo. For Norges del er det veldig mange store tunge etablerte institusjoner som ikke er rigget for det tempoet som skal til for å håndtere endringene som kommer. For Oslo er det derimot nesten som en perfekt storm for entreprenørskap akkurat nå, og det offentlige er villig til å satse. Det er fortsatt en lang vei å gå for å gjøre Oslo internasjonalt konkurransedyktig også, men det er utrolig mange som bidrar. Både offentlig og privat. Det som skal til er at alle ikke bare ser alvoret, men også gjør noe med det. Det er ikke tilfellet i Norge i dag.

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here