Nok en viktig kronikk av Silvija Seres, teknologi og strategisk rådgiver
Kampen om dollaren flyttes nå fra sentralbanker til digitale betalingssystemer. Kina bygger aktivt ny infrastruktur, mens USA risikerer å bremse sin egen gjennom regulering.
En intens dragkamp pågår i Washington om stablecoins, digitale dollar som kan flyttes globalt i sanntid. Banker arbeider for å begrense muligheten til å gi rente på slike beholdninger, og kan risikere å miste opptil 6,6 billioner dollar i innskudd dersom stablecoins tilbyr avkastning. Teknologiselskaper argumenterer for det motsatte, ledet av Brian Armstrong i Coinbase.
Konflikten er også personlig. Jamie Dimon i JPMorgan Chase advarer om regulatorisk risiko, samtidig som han avfeide Armstrong som «full av dritt» under et møte i Davos i januar.
Dette er en diskusjon som handler til sist om hvordan dollaren skal fungere i en digital økonomi. Utfallet påvirker hvilke valutaer og hvilken infrastruktur som faktisk brukes i det nye overnasjonale, globale, digitale betalingssystemet.
Rente på digitale penger er et sentralt virkemiddel. En bedrift som holder likviditet i dollar, vil foretrekke løsninger som gir både fleksibilitet og avkastning. Når denne muligheten begrenses, svekkes insentivet til å bruke dollar i nye betalingsnettverk.
Samtidig beveger Kina seg raskt. I fjor sommer advarte Wang Yongli i Bank of China om at stablecoins styrker dollarens rolle globalt og oppfordret til å akselerere utviklingen av digital yuan. 1. januar lanserte landets sentralbank en rentebærende versjon av sin digitale valuta, e-CNY. Digitale lommebøker får funksjon som sparekontoer, med direkte avkastning til brukeren.
Valutaen er koblet til mBridge, et system for grensekryssende oppgjør utenfor SWIFT. Bedrifter kan handle direkte mellom land uten å gå via dollarbaserte nettverk, samtidig som likviditeten utnyttes bedre. Volumet i mBridge har nå passert 55,5 milliarder dollar, en 2 500-dobling siden 2022, der den digitale yuanen står for rundt 95 prosent av volumet. Dette gir Kina en mulighet til å bygge et finansielt økosystem der valuta, betaling og handel henger sammen. Strategien er rettet mot bruk, med daglige beslutninger om oppgjør og likviditet.
USA har allerede et svar i form av stablecoins. De utstedes av private aktører og er støttet av dollarreserver eller statsobligasjoner. De gjør dollaren tilgjengelig i nye nettverk. Forskjellen mellom e-CNY og stablecoins ligger i distribusjon. Den digitale yuanen er statlig og integrert i Kinas finansielle arkitektur. Stablecoins er markedsdrevne og distribueres gjennom globale plattformer som Coinbase.
Blockchain er infrastrukturen for dette skiftet. Teknologien muliggjør direkte oppgjør, programmerbare betalinger og integrasjon av finans i digitale tjenester. Oppgjør skjer kontinuerlig, og likviditet kan styres i sanntid. Stablecoins gjør dollar tilgjengelig uten korrespondentbanker og tradisjonelle oppgjørskjeder. En betaling mellom to selskaper i ulike land kan gjennomføres på minutter, med lavere kostnad og full sporbarhet.
Dette forklarer hvorfor teknologiselskaper presser på. Kontroll over distribusjon av penger blir en forlengelse av digitale plattformer, som Mastercard sitt nylige oppkjøp av BVNK for 1,8 milliarder dollar illustrerer. Stablecoin-markedet kan vokse til 4 billioner dollar innen 2030, ifølge Citigroup. Likevel bremses utviklingen innenfra.
Når distribusjonen av digitale dollar svekkes, styrkes alternative systemer. USA risikerer å redusere rekkevidden av sin egen valuta for å beskytte etablerte inntektsstrømmer. Valutaer taper ikke først tillit. De taper distribusjon.
For Norge er dette en endring i rammebetingelser. Norske banker opererer i et effektivt nasjonalt system, men konkurransen flyttes til globale nettverk der kostnad, hastighet og tilgjengelighet standardiseres.
En norsk eksportbedrift vil møte krav om raskere oppgjør. Likviditet kan utnyttes mer effektivt, og arbeidskapital blir et operativt konkurranseparameter. Norske banker møter aktører som distribuerer finans gjennom programvare og plattformer. Betaling og oppgjør integreres der kunden allerede er.
USA kan bli den første stormakten som regulerer bort sin egen valuta, mens Kina bygger et system som faktisk brukes. Resten avgjøres ikke i Washington – men i hver eneste betaling som ikke går i dollar. Og vi i Norge risikerer å bli stående igjen som maktesløse pristakere i andres systemer.
Denne kronikken er skrevet av Silvija Seres | web work: silvijaseres.net | web invest: technorocks.com | mobile +47 4004 9005
