Norge er langt fremme på velferdsteknologi. Men kommunene må få støtte til å ta det i bruk, mener IKT-Norge. Regjeringen sier nei.
Regjeringen økte som varslet IKT-investeringene med 500 millioner kroner til IKT i årets budsjett. Halvparten av pengene blir brukt til nye skattesystemer i Finansdepartementet og nytt IT-system i Politiet.
De øvrige pengene er strødd på mindre poster på opptil 30 millioner kroner.
IKT-Norge er imidlertid langt fra fornøyd.
– Drøyt 500 millioner smurt tynt utover til ulike IKT-tiltak vil ikke være tilstrekkelig til at Regjeringen når sine egne mål, sier Per Morten Hoff, generalsekretær i IKT-Norge.
Hoff mener regjeringen går på den klassiske smellen å se på IKT som et viktig verktøy, men ingen viktig næring for Norge.
Kommunal- og moderniseringsminister ser det annerledes:
– Vi prioriterer IKT-prosjekter som innbyggere og medarbeidere i staten raskt vil nyte godt av. Samtidig tenker vi langsiktig. Vi vil investere i tiltak som gir oss gode, felles IKT-løsninger. Dette er byggeklosser som alle offentlige virksomheter kan ta i bruk og som gjør det lettere for offentlige virksomheter å jobbe sammen, sier Jan Tore Sanner.
Trenger velferdsteknologi-fond
IKT-Norge ber Stortinget gjøre Regjeringens budsjettforslag mer offensivt på IKT, særlig på tre områder:
- Det trengs et velferdsteknologifond på minst 500 millioner som kan delfinansiere kommuner som vil prøve ut ny teknologi for å effektivisere pleie- og omsorgstjenestene.
- Et læremiddelfond der skolene får tilbakebetalt 50 prosent av investeringene ved kjøp av digitale læremidler i markedet. Fondet må ha en minimumsramme på 50 millioner, og tas av eksisterende pott for læremidler.
- Virkemidlene i Innovasjon Norge og Forskningsrådet må vris til økt satsing på IKT-prosjekter og det næringslivet som har størst potensiale for lønnsomhet.
– Ledende på velferdsteknologi
Den største potten er knyttet til velferdsteknologi, der IKT-Norge mener Norge på få år har seilt frem som ledende.
– Altså for noen få år siden var norsk satsing på velferdsteknologi fortsatt i steinaldertiden. Men takket være blant annet Kåre Hagen har vi bevitnet en helomvending i norske kommuner som knapt har vært sett maken til, vektla Nard Schreurs og Fredrik Syversen i en kommentar nylig – og viser til rapport lagt frem i 2011.
De lister også opp flere prosjekter, som de mener viser stort potensial innenfor området.
– Det er få kommuner som ikke snakker om velferdsteknologi nå. Og det er mange eksempler på gode løsninger, skriver de to.
Helse og omsorgsdepartementet foreslår i sitt budsjett å øke IKT-bevilgningene til helsesektoren med 80 millioner kroner. På omsorgsområdet oppgis ingen økte bevilgninger til IT.
Dette bruker regjeringen IKT-pengene til:
| Departement | Tiltak | Kort omtale av tiltaket | Forslag (millioner kroner) |
|||
| Arbeids- og sosial-departementet | Nytt IKT-system for Arbeidstilsynet | Modernisering og utvikling av IKT-systemer i Arbeidstilsynet. | 19,5 | |||
| Kunnskaps-departementet | Nytt IKT-system for NOKUT | Utvikling av nytt elektronisk saksbehandlings- og arkivsystem. | 27,0 | |||
| Kommunal- og moderniserings-departementet | ByggNett – Elektronisk samhandling i byggsektoren | Tiltak for å øke graden av digitalisering i byggesektoren. | 15,0 | |||
| Kommunal- og moderniserings-departementet | Digitalisere og forenkle plan- og byggesaksbehandling | Tiltak for å fulldigitalisere, forenkle og automatisere planprosessene i kommunene. | 10,0 | |||
| Kommunal- og moderniserings-departementet | Felles infrastruktur for e-handel og digitale adresseregistre | Digitalisering av anskaffelsesprosesser, og videreutvikling av det sentrale adresseregisteret ELMA. | 11,0 | |||
| Kommunal- og moderniserings-departementet | Deltagelse i CEF Digital | Deltakelse i CEF Digital. EU-programmet skal bidra til å etablere digital infrastruktur for å utveksle data innen EØS-området på en enklere måte. | 21,0 | |||
| Helse- og omsorgs-departementet | Identitets- og tilgangstyring i helse- og omsorgssektoren | Etablering av sikker identifisering av personell og tilgangsstyring på tvers av virksomheter i helse- og omsorgssektoren. | 55,0 | |||
| Helse- og omsorgs-departementet | Én journal | Utredning og forberedelse av innføring av IKT-løsninger for helsesektoren slik at opplysninger for hver pasient kan gjøres tilgjengelig uavhengig av hvor pasienten er blitt behandlet, jf. Meld. St. nr. 9 (2012-2013). | 20,0 | |||
| Helse- og omsorgs-departementet | Utvikling av kommunalt helse- og omsorgsregister | Utvikling av register for de kommunale helse- og omsorgstjenestene. | 30,0 | |||
| Landbruks- og mat-departementet | Nytt saksbehandlingssystem for naturskadeordningen | Utvikling av nytt saksbehandlingssystem for erstatningssaker etter naturskadeloven. | 10,0 | |||
| Finans-departementet | Fornyelse av TVIST-systemene | Utvikling av nytt fagsystem for særavgifter i Skatteetaten og systemtilpasninger i Toll- og avgiftsetaten. | 150,0 | |||
| Nærings- og fiskeri-departementet | Felles arbeidsplattform til kontroll- og tilsynssystem i Fiskeridirektoratet | Utvikling av nytt og heldekkende kontroll- og tilsynssystem for akvakulturtilsyn og ressurskontroll. | 10,0 | |||
| Justis- og beredskaps-departementet | IKT-systemer til ny struktur for politidistrikter | Tilpasning av IKT-systemer til ny struktur for politidistrikter. | 100,0 | |||
| Justis- og beredskaps-departementet | IKT-tiltak i PST | Utvikling av nye etterretnings- og fagsystemer og sikring av drift av eksisterende fagsystemer i PST. | 31,2 | |||
| Justis- og beredskaps-departementet | Mobilt politi | Mobile enheter i politiet. | 16,5 | |||
| Justis- og beredskaps-departementet | ID-kontroll i politiet | Ny kontrollapplikasjon og -enheter som gjør det mulig for politiet å benytte håndholdte enheter til ID-kontroll, og styringssystem for informasjonssikkerhet i Politidirektoratet. | 27,0 | |||
| Sum | 553,2 |
