Open Innovation Lab of Norway etterlyser en tydeligere innovasjonsretning i statsbudsjettet for 2027. På vegne av medlemmene ber vi om rammevilkår som gjør det lettere å utvikle nye tjenester, vinne nye kunder og skape nye eksportinntekter.

 – Norge har ikke bare et produktivitetsproblem. Vi har også et innovasjonsproblem. Vi må bruke dagens ressurser bedre, men samtidig utvikle det vi skal leve av i morgen. Et godt balansert budsjett må legge til rette for begge deler, sier Truls Berg i Open Innovation Lab of Norway. 

Open Innovation Lab of Norway støtter satsingen på kunstig intelligens. Regjeringens foreslåtte KI-pakke omfatter blant annet en felles løsning for generativ KI i offentlig sektor, styrking av KI Norge og arbeid med felles KI-avtaler i staten. 

Samtidig foreslår regjeringen å kutte næringsstøtten med 300 millioner kroner, avvikle miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge og ta ett års pause i nye tildelinger gjennom Grønn plattform. I statsbudsjett for 2027 foreslås det dessuten å legge ned DOGA’s velfungerende DIP-program. Dette er åpenbart skritt i feil retning slik vi ser det. 

– Budsjettet gir dermed et blandet signal: mer satsing på bruk av teknologi, men mindre støtte til deler av utviklingsarbeidet i næringslivet. Regjeringen må forklare hvordan dette samlet skal styrke virksomhetenes innovasjonsevne

sier Berg. 

For Open Innovation Lab of Norway sine medlemmer er testen praktisk: Blir det lettere å innovere, samarbeide om nye løsninger, prøve dem ut med kunder og brukere og bygge lønnsomme markeder? 

– Tilgang til KI er bare begynnelsen. Verdiskapingen avhenger av hva virksomhetene gjør med teknologien: hvilke problemer de løser, hvordan de endrer arbeidsprosesser, og hvilke nye tjenester og inntektsmuligheter de utvikler

sier professor emeritus Tor W. Andreassen som leder Open Innovation Lab of Norway’s faglige råd. 

Open Innovation Lab of Norway ber regjeringen og Stortinget prioritere tre grep i budsjettbehandlingen: 

  1. Koble KI-satsingen til økt innovasjonskompetanse. Gi ledere og medarbeidere bedre muligheter til å utvikle og teste nye tjenester, arbeidsprosesser og forretningsmodeller. Etterspør resultater i form av bedre tjenester, frigjort tid og økt kundeverdi – ikke bare teknologiinnføring. 
  2. Dokumenter konsekvensene av kuttene. Vis hvilke utviklingsløp som berøres, og hvordan virksomhetene fortsatt skal kunne ta risiko fra idé til marked. Vurder virkemidlene etter hva de bidrar til av verdiskaping, private investeringer og eksport over tid, ikke bare hvor mye penger som deles ut. 
  3. Bruk offentlige innkjøp til å utvikle nye løsninger. Gjør det lettere for innovative leverandører å samarbeide med offentlige kunder om utprøving og innføring. Offentlig sektor må etterspørre bedre resultater, ikke bare lavere pris på eksisterende løsninger. 

– Vi forsvarer ikke enhver støtteordning. Det er åpenbart at virkemidlene kan forvaltes smartere. Open Innovation Lab of Norway etterlyser en politikk som gjør veien fra kunnskap til kundeverdi kortere og da må det satses på de som tør å innovere. Når ordninger kuttes, må regjeringen vise hvordan målet likevel skal nås, sier Andreassen. 

– Den avgjørende testen handler ikke om at Norge blir litt mer effektivt i 2027. Den handler om at budsjettet styrker virksomhetenes evne til å skape nye inntekter, arbeidsplasser og eksport frem mot 2035. Norge trenger derfor sårt en innovasjonspolitikk som minimum er like ambisiøs som produktivitetspolitikken, avslutter Berg.