Norsk økonomi er kun 2,4 prosent sirkulær

For første gang er det gjennomført en analyse av hvor sirkulært Norge er. Circularity Gap Report Norway viser at 97,6 prosent av materialene vi forbruker hvert år, ikke blir ført tilbake til kretsløpet. Vår økonomi er kun 2,4 prosent sirkulær, men dette kan økes til 45,8 prosent.

Standard Morgen holdt i dag sitt frokostseminar om hvordan “Innovativ sirkulær økonomi” kan bidra til et smartere samfunn. Leder av Open Innovation Lab of Norway, Truls Berg fortalte om det internasjonale standardiseringsarbeidet på området og de ISO-standardene som er under utvikling, og Eivind Kristoffersen fra SINTEF gikk i dybden på hvordan vi faktisk skal implementere smart sirkulær økonomi.

For det er ikke lenger tvil om at vi må virkelig tråkke til, skal vi få til den endringen som trengs her i Norge.

Circularity Gap Report Norway er den første analysen av Norges forbruk av viktige råstoffer som verden kan gå tom for. Rapporten er et slags røntgenavtrykk av hvordan vi forbruker fornybare ressurser (biologisk materiale) og ikke-fornybare ressurser (metaller, mineraler og fossile ressurser). Det pekes på hva som kan gjøre norsk økonomi mer sirkulær og rapporten inneholder anbefalinger for hvordan å skape nye, sirkulære arbeidsplasser og motivere forbrukeren til å endre adferd.

– 2,4 prosent sirkularitet er jumboplass, og det kan vi ikke leve med. Vi må knuse vårt eget selvbilde og ikke tro at vi er i mål fordi vi har vannkraft og er verdensmestere i panting. For å få til omleggingen til sirkulærøkonomi må vi se på hele økonomien, og her er handels- og tjenestenæringen er avgjørende. Nå må vi ta ledelsen i arbeidet med å skape arbeidsplasser og virksomheter som gjør Norge til et foregangsland, sier Ivar Horneland Kristensen, administrerende direktør i Virke, handels- og tjenestenæringens hovedorganisasjon.

Norge har vedtatt omlegging til sirkulær økonomi

Den globale sirkulariteten er målt til 8,6 prosent. Gap-analysen av Nederland viser 24,5 prosent sirkularitet, og Østerrike ligger på 9,7 prosent.

EU har som mål å bli helsirkulært innen 2050 i tråd med at Europa er vedtatt å bli det første nullutslippskontinentet innen 2050. Dette er forankret i European Green Deal og Circular Economy Action Plan som er lansert det siste året.

En omlegging fra lineær til sirkulær økonomi innebærer at vi skal bevege oss bort fra “bruk og kast”– og over til gjenbruk og ombruk. Som Norges viktigste handelspartner, vil også Norge måtte legge om. Regjeringen har høye ambisjoner. I Granavolden-erklæringen står det: «Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som utnytter ressursene bedre, og utarbeide en nasjonal strategi om sirkulærøkonomi.» Circularity Gap Report Norway gir innsikt i nå-situasjon. 

– En storsatsning på sirkulære varer og tjenester vil fremme norsk konkurransekraft ved å tilrettelegge for mer innovative forretningsmodeller. Resultatene i denne rapporten viser at vår økonomi er bygget rundt lineære prinsipper, og at vi har et stort potensial for forbedring. Hele verdikjeden i alle bedrifter må endres, og vi må samarbeide for å endre regler, forskrifter og rammebetingelser for å tilrettelegge for en mye mer sirkulær økonomi, sier Bjørn K. Haugland, administrerende direktør i Skift, medlemsorganisasjonen for næringslivets klimaledere. 

Nordmenn på topp i forbruk

Norge har et av de høyeste forbruk per innbygger i verden. Vi forbruker 44,3 tonn per person, rundt tre ganger så mye som den gjennomsnittlige europeeren. Rapporten viser at dersom alle skulle levd som oss, ville vi trengt ressurser tilsvarende 3,5 jordkloder. I dag velger få norske forbrukere produkter laget av gjenvinnbare materialer, og de kjøper heller nye produkter fremfor å reparere.

–  Norge er i toppen på forbruk i verden, men vi er også tidlig ute til å følge nye trender og bruke teknologiske løsninger. Det gjør at vi kan bli et pionerland i forhold til sirkulærøkonomi, men da må det være enklere å ta mer miljøvennlige valg som forbruker, sier Gunstein Instefjord, fagdirektør i Forbrukerrådet.

Potensial til å lykkes

Med et godt trepartssamarbeid, digitalt kompetent befolkning og lang erfaring med fornybar energi og resirkulering, har Norge et godt utgangspunkt for å kunne bli et foregangsland innen sirkulærøkonomi.

– ­­Rapporten viser at rammeverket for å lykkes med en omlegging til sirkulærøkonomi er på plass, men det krever en innsats. Vi er derfor imponert over bredden i norsk næringsliv som står bak rapporten og viser endringsvilje, sier Leif Nordhus, leder av Circular Norway. 

Norge kan bli 45,8 prosent sirkulært ved å omstille norsk næringsliv

Rapporten utforsker seks scenarier innen ulike næringer som kan fremskynde den nødvendige endringen til bærekraftig sirkulærøkonomi. Det utforsket 1) en sirkulær byggebransje, 2) overgangen til ren energi, 3) sirkulære matsystemer, 4) grønne transportsystemer, 5) en tydelig reparasjons-, gjenbruks- og resirkuleringsøkonomi og 6) sirkulært skogbruk. Størst sirkularitetspotensial ligger i mat – og byggesektoren. 

Regjeringen har ikke satt et konkret mål for hvor sirkulært Norge skal være, men ifølge rapporten kan Norge nå en sirkulærandel på 45,8 prosent, gjennom tilrettelegging og omstilling av næringslivet.

Artikkel hentet fra NTB Kommunikasjon

Tips oss

Har du et godt tips til en sak vi bør skrive om? Send ditt tips til post@innomag.no!
Translate »