Norsk Romsenter-sjef støtter Space X-gründerens visjon – har ønsket seg enveisbillett til Mars i 12 år

– Jeg støtter Elon Musks tanker om viktigheten av å kolonisere Mars. Ikke fordi jorda vil bli ødelagt, men rett og slett fordi Mars er der. For tolv år siden sa jeg i et offisielt møte i ESA at om noen ville gi meg en enveisbillett til Mars, så tar jeg den. Det står jeg fortsatt ved, røper administrerende direktør i Norsk Romsenter, Bo Nyborg Andersen.

Navn og alder: Bo Nyborg Andersen (65 år)
Stilling: Administrerende direktør Norsk Romsenter
Favorittduppeditt (annet enn mobilen): Macen min til jobb og ”lekeforskning”
Dine tre favorittapper: Sjakkapp Play Magnus, Yr, Garmin fit
Beskriv deg selv med tre ord: kunnskapsrik, påståelig, litt lat
Nevn én «funfact” få vet om deg: Har mellomfag i folkeminnevitenskap.
Hvordan kobler du av om sommeren? Klatrer og sykler så mye jeg har tid til.

Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?

– Jeg liker å kunne ting godt, og jeg liker å ha det hyggelig med folk rundt meg. Jeg gir folk ansvar, og forventer at de besitter den kunnskapen de trenger for å kunne utføre arbeidsoppgavene sine. Samtidig forsøker jeg å være en sjef jeg selv gjerne kunne tenkt meg å ha. 

Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?

– Lese, lese og lese. Det gjelder både bøker og info på nett. Jeg leser som regel fagbøker om andre områder enn det jeg jobber mest med, det går mye i samfunnsøkonomi, statsvitenskap og litt historie. Jeg leser også mye skjønnlitteratur, inkludert litt for mye god og dårlig fantasy og science fiction.

På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i Norsk Romsenter? 

For den daglige arbeidsflyten i Norsk Romsenter er ikke innovasjon noe vi bruker mye tid og krefter på, selv om vi selvfølgelig utvikler organisasjonen. Når det gjelder jobben vi gjør for industri, brukere, forskere og internasjonale partnere, er innovasjon helt avgjørende for å lykkes – så der vil jeg si at innovasjon er strategisk forankret til en sterk åtter.

Hva vil du si er de største utfordringene for Norsk Romsenter i dag?

– Romvirksomheten griper inn i folks hverdag på et vis de fleste ikke vet noe om; gjennom værmelding, miljø- og sikkerhetsovervåkning, satellittnavigasjon i biler og mobiler, TV-sendinger og på mange andre felt. Alt dette er ting vi nå tar for gitt, men det har ikke kommet av seg selv. Vi har samarbeidet internasjonalt og bidratt økonomisk til en teknologiutvikling som i dag kommer alle til gode. Og det kommer fortsatt til å koste å delta i fellesprosjekter. Det går selvfølgelig an å satse på å være gratispassasjer, men det er en strategi som neppe vil gi mange nye høyteknologiske arbeidsplasser i Norge. I tillegg vil det være liten forståelse internasjonalt dersom et av Europas rikeste land ikke vil bidra til felleskapets beste. Det er avgjørende at vi som borgere fortsatt kan overbevise politikerne om at rominvesteringer bidrar til arbeidsplasser og et bedre samfunn.

Hvordan ser Norsk Romsenter ut i 2020? 

– Romsenteret har i hvert fall helt sikkert en annen sjef enn meg, for åremålet mitt går ut neste år. Ellers vil jeg anta at Norsk Romsenter har om lag like mange ansatte som i dag, altså rundt 40, og et like godt forhold til Nærings- og fiskeridepartementet som er våre eiere. Forhåpentligvis har Romsenteret overbevist politikerne om en fortsatt akseptabel satsing i den europeiske romfartsorganisasjonen ESA, og om videre deltakelse i EUs romprogrammer. Utover dette håper jeg at vårt eget departement vil følge opp satsingen på små nasjonale satellitter, som både Samferdselsdepartementet og Forsvarsdepartementet nå satser relativt tungt på.

Visjonen deres om at Norge skal være det landet i verden som har mest nytte av rommet, er basert på en tanke om at rommet kan løse viktige behov i samfunnet. Kan du utdype?

– Som nevnt over har vi mye nytte av verdensrommet uten at vi tenker over det. Arealet som Norge forvalter er på størrelse med Tyskland og Middelhavet når man inkluderer de norske havområdene. Vi er bare fem millioner mennesker, så for å kunne oppfylle visjonen er vi nødt til å bruke det beste og fremste av teknologiske løsninger. Norge er det landet i verden der befolkningen bor lengst nord, og havområdene våre og Svalbard ligger enda lenger nordover. Mye av den informasjonen vi trenger for å kunne ta samfunnsmessig gode avgjørelser, får vi fra jordobservasjonssatellitter. Og fordi disse går tilnærmet over polen, observerer de våre områder oftere enn andre land som ligger lenger sør. Vi er heldige med beliggenheten, for å si det sånn.

Tesla- og Space X gründer Elon Musk vil som kjent kolonisere Mars. Han hevder at det vil ta mellom 40-100 år før en bærekraftig koloni er oppe og går, og ser for seg en by med én million mennesker. Videre påstår en av verdens mest kjente fysikere, Stephen Hawking, at vi må vekk fra jordkloden og til nye planeter for å overleve i fremtiden. Hva tenker du om det?

– Jeg støtter Elon Musks tanker om viktigheten av å kolonisere Mars. Ikke fordi jorda vil bli ødelagt, men rett og slett fordi Mars er der. Ved å terraforme Mars kan vi i løpet av noen hundre til tusen år gjøre den mer lik jorda slik at det går an å bo der, etter hvert kanskje også uten romdrakter. Jeg håper at Hawkings dystre spådommer ikke er riktige, men det forutsetter at vi på jorda blir globalt enige om de viktige tingene, som klima, helse og tilgang til rent vann og mat, samt en bremsing i befolkningsveksten. For tolv år siden sa jeg i et offisielt møte i ESA at om noen ville gi meg en enveisbillett til Mars, så tar jeg den. Det står jeg fortsatt ved.

Hvilke teknologier ser du for deg vil være mest relevante for Norsk Romsenter fremover?

– Integrasjon av de enorme datamengdene som samles inn om jorda fra satellitt, vil bli svært viktig for å kunne drifte et effektivt og miljøvennlig samfunn. Denne integrasjonen er virkelig ”big data”, og vil kreve nyutviklet metodikk og nye typer kunstig intelligens. Utover dette er muligheten for å kunne gi brukere av havområdene våre i nord et effektivt bredbånd viktig, men her dreier det seg mest om økonomi og litt teknologisk nytenking.

Hvor optimistisk er du når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i? Hva konkret må til for at Norge skal lykkes?

– Jeg er en fundamental optimist på de fleste områder. Jeg tror Norge vil klare omstillingen, som lavere inntekter og investeringer i petroleumssektoren nødvendiggjør, ganske bra. Det er ikke noen enkeltområder som vil bli den ”nye olja”. Men det er mange sektorer som til sammen vil bidra, alle involverer høyteknologi, og romvirksomhet er ett av disse områdene. Videre utnyttelse av havet vil med stor sannsynlighet bli en av hovedsektorene i framtida, og der vil romvirksomhet være ytterst viktig for å lykkes. Vi må satse på de områdene der vi allerede er gode, og vi må ha en kombinert offentlig og privat satsing på de områdene der vi trenger å bli gode. Det offentlige må inn for å redusere risikoen i den private satsingen. Offentlige ressurser må også til for å få raskere fremdrift på enkelte felt. Her vil vi utvilsomt feile på noen områder, men uten å satse er vi garantert å bli akterutseilt – og da går vi glipp av et Norge 4.0.

­­­­­­­

Tips oss

Har du et godt tips til en sak vi bør skrive om? Send ditt tips til post@innomag.no!
Translate »