Tjenesteinnovasjon og fremtidens helsevesen stod på agendaen da Deloitte inviterte til seminaret Innovative helseløsninger i den smarte byen under Oslo Innovation Week. Blant talerne var bydelsdirektør Hilde Terese Hamre fra bydel St. Hanshaugen, som fortalte om arbeidet for å gi brukerne i bydelen et digitalisert og fremtidsrettet tjenestetilbud.

Før Hamre kom på scenen hadde Jon Helge Andersen, som er leder av det nasjonale velferdsteknologiprogrammet i Norge, gjentatt en av utfordringene vi står ovenfor i årene fremover: Uten tjenesteinnovasjon og bedre bruk av ressursene vi har til rådighet vil den nåværende velferdsmodellen ikke være bærekraftig i en fremtid med reduserte inntekter for staten og flere hjelpetrengende enn noen gang.

Denne bærekraftsadvarselen har blitt repetert av flere ulike aktører det siste året, og var blant annet et av temaene som ble snakket mye om under Innovasjonstalen 2017 – både av regjerings- og opposisjonspolitikere og av Innovasjon Norge-leder Anita Krohn Traaseth.

– Veldig stolte av beboerne

Caset som fikk mest fokus under Hamres innlegg var Welhavens gate 5, der bydelen har laget en boløsning for personer med demens eller kognitiv svikt. Ved å ta i bruk ulike teknologiske nyvinninger kan mennesker som ellers ville hatt behov for mye assistanse i hverdagen her leve vanlige liv i egen leilighet.

– Vi er veldig stolte av Welhavens gate 5. Vi er stolte av de som bor der – de var tidligere noen av verstingene av demente, som rømte, forsvant og egentlig var gitt opp. En av dem satt tidligere bare hjemme i leiligheten sin, gikk aldri ut, røykte og drakk for mye – man røyker og drikker ikke i Welhavens gate – i dag sitter han på kjøkkenet og er sosial og har et helt annet liv. Politiet har ikke måttet lete etter noen av disse ti etter at de flyttet inn i Welhavens gate, fortalte hun.

Teknologi skaper trygghet

Bydelen har tatt i bruk en rekke ulike teknologier for å gjøre hverdagen til beboerne mer håndterlig. Her har du maskiner som porsjonerer ut medisiner til de riktige tidene og varsler den enkelte når det er tid for å ta dem – kameraer som registrerer hvis noen blir dårlige eller faller – alarmer som varsler hvis noen står opp på natta – og GPS-utstyr som hjelper dem med å ikke gå seg vill når de er utenfor bygården. For tiden tester de ut en telekommunikasjonsrobot med flere potensielle bruksområder. Roboten kan bevege seg rundt, og opprette kontakt med brukerne via en skjerm hvis det skulle være behov for det.

– Vi skal blant annet prøve den ut i forbindelse med sårstell – hvor fastlege eller lege kan fjerninstruere pleiehjelpere eller andre som er til stede. Hvis det er enklere operasjoner som skal utføres kan brukerne utføre dem selv.

– Paradigmeskifte i helsesektoren

Satsningen er en del av en ny tenkemåte som blir forsøkt innført i bydelen, som dreier seg rundt hverdagsrehabilitering.

– Det dreier seg om å gå fra det vi kan kalle en hjelpe- og omsorgsfelle, til å spørre: “Hva er viktig for deg? Hva ønsker du å mestre?”

Senere i innlegget utdyper hun videre:

– Det dreier seg om endring, en annen måte å tenke og jobbe på. Det er et paradigmeskifte for ansatte i hjemmetjeneste og helsesektor – og en like stor endringsreise for pårørende og brukeren selv. Vi er vant til at vi skal på sykehjem når vi blir noe over seksti – og blir du ordentlig syk og har vært på sykehus noen ganger så SKAL du ikke hjem. Det er for utrygt.

Hun understreker at hjelpemidlene som tas i bruk er individuelt tilpasset hver bruker, i samarbeid med brukeren selv og med pårørende. Teknologien skal være til hjelp når noe unormalt oppstår, ikke tvinge frem endrede rutiner eller stresse deg i en for deg normal situasjon.

– Det dreier seg om å være sjef i eget liv, enten du har kognitiv svikt eller andre utfordringer.

– Å dele og skape arenaer avgjørende

Bydel St. Hanshaugen har jobbet med å innføre hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring som tenkemåte siden 2012, og er en av fire bydeler som har vært med i Velferdsteknologi i sentrum-prosjektet. Fra januar 2013 innførte de enkelte teknologiske løsninger, og i 2014 opprettet de en enhet for helseinnovasjon.

– Isteden for at alle i hjemmetjenesten skal begynne med en ny måte å tenke på så skapte vi denne enheten – som ble et slags laboratorium. I dag jobber vi med å spre tenkningen og løsningene ut mot vår egen bydel, og også med tre andre bydeler. Det har vært et samarbeid med helsedirektoratet og andre bydeler over flere år, så vi har ikke vært alene. Det har vært enormt interessant å både jobbe innover med brukerne, og med sitt eget system. Å dele og skape arenaer er avgjørende, fortalte hun mot slutten av foredraget.

Arbeidsplassene på 80-tallet var preget av datarevolusjonen, på 90-tallet av nye innovasjoner og teknologier og 2000-tallet av idéen om samarbeid og co-working. Så hvordan vil fremtidens arbeidsplasser se ut? 

Arbeidsplassene vil fortsatt være preget av nye innovasjoner og teknologier og samarbeid vil fortsatt være en viktig del av arbeidslandskapet. Men fremtidens arbeidsplass må i tillegg være skreddersydd og smartere enn noen gang, mener Marianne Sæter, seniorarkitekt i arkitekt- og interiørselskapet Snøhetta.

Med smart mener hun at bygningen må være robust og fleksibel, samtidig som den må ha en fin flyt mellom offentlige og private rom. 

– For at bygningen skal forbli relevant, er den nødt til å være tilpasningsdyktig så den kan tilpasse seg etter nye behov som vokser frem. Det er også viktig å utnytte så mye av arealet som overhode mulig. Sist, men ikke minst, må bygningen være miljøvennlig dersom den skal kunne regnes som smart, sa hun under Deloittes og Oslo Innovation Weeks seminar om smarte arbeidsplasser.

For da Snøhetta jobbet med interiøret på  Bisnodes nye kontorer ved Havnelageret, var det nettopp skreddersydde og smarte løsninger som gjaldt.

– Det viktigste å tenke på når man bygger fremtidens arbeidsplasser, er hvordan man jobber. Hvordan vi jobber blir påvirket av hvordan arbeidsplassen er bygget. Derfor er det essensielt at løsningene er skreddersydde for den ene bedriften. I en dialog med de ansatte i Bisnode, fant vi ut at store deler av arbeidsdagen gikk med til å snakke med kunder i telefonen. Ut ifra det, designet vi en løsning der de ansatte kunne gå en tur i skogen innendørs, samtidig som de jobbet. Vi lagde altså en passasje i bygningen som liknet på en skog. Da snakker vi virkelig om en skreddersydd løsning. For denne løsningen funket utmerket for Bisnode, men er kanskje ikke like ideell for din bedrift.

– Skal man bygge den perfekte arbeidsplassen, må man rett og slett tørre å bryte noen regler, teste ut nye løsninger og jobbe interdisiplinært. Jeg leste engang at det som pleide å være det man kalte innovativ galskap, er nå den naturlige måten å tenke på, sa hun.

Fra high tech til low tech

I fremtiden vil man også se mer av bygninger som baserer seg på ”low tech” eller ”smart tech” enn ”high tech”.

– Med det mener jeg at bygningen benytter seg mer av software enn hardware.

Et godt eksempel på dette, er bygningen 2226 i Lustenau Østerrike, designet og bygget av arkitektfrimaet Baumschlager Eberle. Bygningen har ingen varmeapparater, ventilasjonssystem eller aircondition, men klarer allikevel å holde en temperatur på mellom 22 og 26 grader året rundt ved hjelp av naturlige løsninger.

– Det er utrolig spennende å se at dette faktisk er mulig. Prosjektet har inspirer oss til å prøve å bygge noen av de samme løsningene når vi nå er i gang med å bygge Gullhaugtorg i Nydalen, fortalte hun.

Aktivitetsbaserte arbeidsplasser

En annen trend man kommer til å se mer og mer av i fremtiden, er aktivitetsbaserte arbeidsplasser, skal vi tro Hanne Solem i Deloitte.

– I hovedkvarteret til Deloitte, der jeg jobber, har vi mange forskjellige rom hvor vi kan jobbe, alt etter hva du trenger for å kunne fullføre jobben din på best mulig måte. Vi har valgt å dele dem inn i fire kategorier. En individuell stillesone for de som virkelig trenger å konsentrere seg, en individuell sone der man har lov til å snakke lavt med kollegaer, også har vi informelle og formelle samhandlingssoner for samarbeid. Vi har for eksempel flere store lounge områder, sofa-rom og produksjonsrom.

– Med andre ord kan du si at fremtidens arbeidsplass kommer til å handle mer om å sørge for å tilrettelegge for de ansattes individuelle preferanser enn hva de faktisk jobber med.

Sist, men ikke minst, må man ikke glemme at fremtidens arbeidsplass er virtuell.

Mette Lethin Akél, som jobber for Deloitte i Danmark., belyste faktumet at mange av våre fremtidige arbeidskollegaer kommer til å være roboter, om de allerede ikke er det.

– Det finnes mange fordeler med roboter. De kan jobbe raskere, billigere og mer nøyaktig enn hva et menneske kan på mange områder. Dette gjelder foreløpig mest automatiserte jobber, men robotene kommer også til å ta over mer kognitive arbeidsoppgaver etter hvert som man kommer lengere i utviklingen av kunstig intelligens.

– Vi må altså ikke glemme at jobbmiljøet kommer altså til å se veldig annerledes ut om få år, der roboter og mennesker jobber side om side, avsluttet hun.

Hvordan skal en formidler av ingeniørkraft skape verdiene sine i en fremtid der datamaskiner kan spytte ut tyve utkast til en bro på en halvtime? IT-direktør Baste Amble i Multiconsult delte tankene sine om hvordan firmaet kan finne sin rolle i en tid med eksponentiell utvikling da InnoMags utsendte fikk en omvisning i bedriftens VR-rom.

Visualisering, ved bruk av virtuell og tilpasset virkelighet, er et av flere satsningsområder for Multiconsult i det de prøver å tilpasse seg en tidsalder der endringer i teknologi og arbeidsmetoder kommer stadig raskere. I fjor høst lanserte de sin 3-2-1 GO-strategi, som staker ut firmaet kurs frem mot 2020.

– I forbindelse med dette kjørte vi en analyse av bygg- og anleggsbransjen – og vår rolle – med tanke på digitalisering. Det fremkom ganske tydelig av funn og rapporter – både i Norge og internasjonalt – at bygg og anlegg scorer lavt på dette området sammenlignet med andre bransjer, forteller Amble.

Les også: Multiconsult-sjefen om digitaliseringsutfordringene: – Bygg- og anleggsbransjen har blitt mindre effektiv

Bedrer kommunikasjon og koordinering

Satsningen på VR er en av flere bedriften har initiert for å tilpasse seg den digitale virkeligheten og ta i bruk de mulighetene teknologien kan gi. I tilfellet VR har den allerede blitt tatt i bruk ved flere prosjekter, blant annet ved byggingen av det nye sykehuset i Tønsberg. I disse dager benyttes virtuell virkelighet i arbeidet med Campus Ås – som etter planen skal ferdigstilles i 2019.

– Noe av det vi ofte får høre er at vi ingeniører som prosjekterer ikke aner hva som foregår ute på en byggeplass. Jeg ser for meg at man på sikt kan ha e-læringsprogrammer hvor man kan kjøre en totimers på hvordan det er å være snekker på en byggeplass og bygge det man prosjekterer. I forhold til logistikk, fremkommelighet, hvordan vi viser de løsningene som blir bygd. Slik får vi satt oss i deres sko på en helt annen måte enn vi klarer nå, forteller Tania Wåge Leporowski, som er leder for kompetansenettverk, FoU og innovasjon i Multiconsult.

Målsetningen er at teknologien skal forenkle koordineringen av et byggeprosjekt, og gjøre kommunikasjonen mellom prosjektleverandør, entrepenør, byggherre og brukere av sluttproduktet mer sømløs. Gjennom å gå inn i virtuelle modeller av et prosjekt før og under selve byggingen får man lettere øye på potensielle problemer og utfordringer – og får dermed muligheten til å løse disse før ressurser blir kastet bort på en løsning som ikke fungerer. Hele den planlagte byggeprosessen fra dag til dag kan legges inn i modellen, og man kan spole frem og tilbake i tid for å forsikre seg om at alle partenes behov blir ivaretatt under byggingen.

– Vi må teste ut, prøve og feile

Amble forteller at bedriften befinner seg i en utredningsfase der de prøver å finne ut hvilke områder Multiconsult har forutsetninger for å gjøre seg gjeldende innenfor fremover. Virtuell virkelighet er bare en av syv ulike caser de har gående for øyeblikket – solenergi, gaming, smarte bygg og maskinlæring er andre områder de undersøker mulighetene for å integrere i produktet sitt.

Denne måten å jobbe på – der alt skjer i større tempo og man må ta store avgjørelser uten å være hundre prosent sikker på hvordan ting vil utvikle seg, mener han er en nødvendig del av fremtiden.

– Vi må teste ut, prøve og feile. Og så, når vi ser at ting fungerer, må vi få det raskt ut til de som trenger det. Utredningsfasen kommer til å bli en mye større del av virksomheten enn den tradisjonelt har vært, sier han.

– Samarbeid viktig for innovasjon

En annen ting som legges stor vekt på er samarbeid med andre aktører, innenfor og utenfor egen bransje. Bedriften har blant annet et samarbeid med eSmart fra Halden, som driver med maskinlæring og kunstig intelligens. De har også hatt møter med Telenor om mulighetene for å digitalisere bygg.

– Veldig mange som har jobbet i en annen type bransje er nå i ferd med å utvikle ting som kan være nyttig for oss, forteller Amble, og fortsetter:

– Vi ser at det er veldig nyttig å delta på Open Innovation Lab og møte folk som forteller hva de driver med i helt andre bransjer og firmaer. Hva er det de tenker og utvikler? Er det noe som funker på en måte hos dem som vi kan skru sammen på en annen måte hos Multiconsult, som kan gi oss innovasjon og utvikling? Vi vil ikke klare denne overgangen selv, vi må ha samarbeidspartnere, et økosystem.

– Jeg tenker at Multiconsults forte er at vi har øynene åpne i forhold til utviklingen, og ikke sover i timen. Vi er ute og besøker folk vi ikke har besøkt før, snakker med folk i bransjer vi ikke har snakket med før, skyter Wåge Leporowski inn.

– Bransjen må løfte i flokk

De to trekker også frem viktigheten av samarbeid innad i bransjen.

Det er fint med fyrtårn og spydspisser, men hvis byggebransjen skal være konkurransedyktig i en fremtid med eksponentiell utvikling må det løftes i flokk, mener Amble. Multiconsult må hele tiden forholde seg til entrepenører, byggherrer og kunder, og hvis innovasjonstenkningen stopper opp ved ytterveggene til firmaets lokaler blir digitaliseringsjobben en utfordrende øvelse.

– Vi orienterer oss mot kunder og entrepenører som vil være med på å løfte hele bransjen. Ingen i bygg og anlegg er tjent med at det er en og annen spydspiss med masse middelmådige aktører i mellom. Hvis bransjen skal være konkurransedyktig ovenfor softwareprodusenter og andre som kommer inn og tar over deler av virksomheten må du løfte grunnfjellet, sier Wåge Leporowski, og fortsetter:

– Jeg tenker – når kommer Google Engineering? Det er jo bare et spørsmål om tid. Derfor ønsker Multiconsult å løfte i flokk. Hvis 80% av bransjen ikke leverer varene så holder det ikke. Hvis du derimot løfter grunnfjellet med to etasjer så tar du det steget, og har hele gjengen med deg. Dette er noe vi prøver å få til, blant annet gjennom ulike initiativer og inkubatorvirksomhet. Dette er så viktig at vi ønsker å bidra til at det får næring.

Selskapet bak appen Be My Eyes, som bruker kamerateknologien på smarttelefoner for å koble synshemmede og blinde med frivillige hjelpere, ble utropt til vinnere av Oslo Innovation Award 2017 under den offisielle åpningen av Oslo Innovation Week i dag.

Grunnleggeren av Business for Peace Foundation, Per Saxegaard, delte ut prisen sammen med fjorårets vinner Johan Brand.

– Ved å utvikle denne inkluderende appen har firmaet brakt hundretusenvis av frivillige inn på plattformen sin – som deltar ved å låne bort øynene sine for å hjelpe blinde og synshemmede med sine hverdagsproblemer, sa Brand om vinneren.

– Hovedingrediensen er tillit

– Det er ikke så åpenbart at en femtitre år gammel nesten blind fyr fra Danmark skal motta denne prisen, men jeg håper at mitt eksempel kan være en inspirasjon for yngre og mer teknologivante nordmenn, så dere kan vinne. Det er en glede å være her oppe, så gå for det!, sa app-oppfinner Hans Jørgen Wiberg da han mottok prisen.

–  Jeg tror at hovedingrediensen i Be My Eyes rett og slett er tillit. Tillit mellom de to menneskene som får og gir hjelp. Jeg tror at vi i Skandinavia har en veldig høy grad av tillit til hverandre, og at tillit er en bra ting å eksportere – noe som det er bruk for rundt i verden. Så jeg håper at Be My Eyes på en måte vil være i stand til å eksportere tenkingen bak denne tilliten, fortsatte han.

En halv million frivillige

Tidligere har Oslo Innovation Award blitt delt ut til norske bedrifter, men fra og med i år har man utvidet fokuset og også nominert fra de andre nordiske landene. Hovedkriteriet for å bli vurdert for prisen er at forretningsmodellen må ha et aktivt fokus på FNs bærekraftsmål.

– Å løse viktige sosiale problemer, mens man samtidig engasjerer oss til å være mer menneskelige, er et kraftfullt signal. Flere bedrifter burde følge etter, sa Saxegaard fra scenen.

iInnomag har tidligere skrevet om Be My Eyes i denne saken om nyvinninger innen helsesektoren. Appen har i dag over trettifem tusen blinde og synshemmede brukere på verdensbasis, og over en halv million frivillige tilbyr sine tjenester gratis på firmaets plattform.