Runwell gikk fra idé til 600 serveringssteder og over 25 millioner kroner i privat kapital. Dreamknit har fått 37 000 registrerte brukere verden over. Begge peker på tidlig brukerinnsikt som avgjørende for utviklingen. Nå vil regjeringen fjerne støtteordningen som hjalp dem i gang.
– Uten DIP-midlene vi fikk i 2020, ville ikke Runwell eksistert i dag.
Det sier gründer Harald Lønning. I sju år hadde han og medgründeren gått med ideen til Runwell uten å sette den ut i livet. Da selskapet fikk rundt en halv million kroner fra Designdrevet innovasjonsprogram (DIP), tok de steget.
I dag har teknologiselskapet fra Haugesund sju ansatte og løsningen er i bruk på over 600 serveringssteder. I etterkant har selskapet hentet inn mer enn 25 millioner kroner i privat kapital.
Nå foreslår regjeringen å legge ned DIP fra 2027. Det får Lønning til å reagere.
– DIP tar utgangspunkt i problemene og setter brukeren i sentrum. De gir støtte til den delen av prosessen bedrifter ofte hopper over av økonomiske årsaker eller i jakten på raske resultater, sier han.
– Vi må forstå problemet før vi lager løsningen
For Runwell handlet DIP-prosjektet om å komme til bunns i utfordringene i serveringsbransjen. I stedet for å starte med en ferdig idé og lete etter et problem den kunne løse, tok selskapet utgangspunkt i behovene hos dem som skulle bruke løsningen.
– Problemene vi løste gjennom DIP, er nå en del av kjerneproduktet vårt. Med jevne mellomrom går vi faktisk tilbake til DIP-søknaden for å lese gjennom problemstillingen vi sto overfor, sier Lønning.
Han mener bortfallet av ordningen vil svekke muligheten til å utvikle løsninger som treffer reelle behov.
– Uten DIP mener jeg vi får et virkemiddelapparat som i større grad vil bruke penger på å løse symptomer på et problem, framfor det reelle problemet.
Fra norsk gründeridé til 37 000 brukere
Også Dreamknit mener tidlig designarbeid har hatt direkte betydning for selskapets utvikling. Gründerne har laget en digital plattform der brukerne kan designe sine egne strikkeplagg, og der teknologien automatisk lager en strikkeoppskrift ut fra valgene de gjør.
For en liten oppstartsbedrift med begrensede ressurser var det vanskelig å prioritere grundig brukerinnsikt og designarbeid på egen hånd.
– Støtten gjorde det mulig for oss å investere i brukerinnsikt og designarbeid tidlig, før vi hadde økonomi til å prioritere dette selv. Det ga oss et langt bedre grunnlag for å utvikle et produkt som faktisk løser brukernes behov, sier Marte Eirin Stenvaag i Dreamknit.
Plattformen har i dag over 37 000 registrerte brukere i 115 land. Stenvaag mener DIP treffer et behov som mange andre støtteordninger ikke dekker godt nok.
– Virkemiddelapparatet er i stor grad rettet mot B2B, mens det er langt mindre fokus på selskaper som utvikler teknologi, produkter og tjenester direkte mot forbrukere. DIP er en av få ordninger som virkelig treffer denne typen selskaper.
Hun mener det er kortsiktig å fjerne ordningen samtidig som Norge ønsker å bygge flere internasjonale vekstselskaper.
– Skal vi lykkes med å bygge flere internasjonale merkevarer og forbrukerrettede teknologiselskaper fra Norge, må vi ta design og brukeropplevelse langt mer på alvor. Å legge ned DIP er et steg i helt feil retning.
Ville utfordre den 50 år gamle rullatoren
For Movu Mobility har DIP-støtten vært viktig i utviklingen av et nytt ganghjelpemiddel. Selskapet fikk mulighet til å teste tidlige prototyper sammen med mennesker i målgruppen og oppdage behov som produktutviklerne ikke nødvendigvis kunne se på egen hånd.
– Tilbakemeldingene var ærlige, direkte og usminkede – og nettopp derfor så verdifulle, sier gründer Øyvind Gedde.
Brukertestingen fikk direkte betydning for utformingen av produktet. Ikke minst ble det tydelig at utseendet betyr mye for dem som skal bruke det.
– Et hjelpemiddel skal ikke bare fungere godt. Det skal også være noe man har lyst til å bruke og gjerne vil bli sett med.
Et spørsmål gikk igjen i utviklingsarbeidet: Hvorfor må et hjelpemiddel se ut som et hjelpemiddel?
Gedde mener DIP bidrar til at bedrifter utvikler riktigere produkter, ikke bare flere av dem.
– Verden flommer allerede over av produkter som tilfører liten reell verdi. Det er nettopp her DIP har sin styrke: å sette brukernes behov i sentrum tidlig, før viktige beslutninger er tatt og store investeringer gjennomført.
Derfor mener Gedde det er et paradoks å kutte i et virkemiddel som representerer en svært liten utgiftspost på statsbudsjettet.
– Når en begrenset innsparing ødelegger et virkemiddel som bidrar til nyskaping, konkurransekraft og verdiskaping, mener vi at regnestykket ikke går opp. Norge trenger flere gode innovasjonsprosjekter, ikke færre virkemidler som gjør dem mulig.
Om Designdrevet innovasjonsprogram (DIP)
- Designdrevet innovasjon er en metode for nyskaping som setter brukernes behov i sentrum. Gjennom brukertesting, prototyping og tverrfaglige samarbeid sørger metoden for mer treffsikre løsninger.
- Design og arkitektur Norge (DOGA) deler ut økonomisk støtte til virksomheter slik at de kan involvere designere i idéfasen av innovasjonsprosjekter.
- Designdrevet innovasjon gir dyp forståelse av kunder og brukere og kan bidra til høyere salg, økte markedsandeler og nye bruksområder og kundegrupper.
- Støtten skal bidra til ny kompetanse om designdrevet innovasjon – og lede til nye produkter, tjenester, prosesser eller organisasjonsformer.
- Siden 2009 har DOGA delt ut 145 millioner kroner til totalt 325 prosjekter.
- Les mer om prosjektene og resultater som er oppnådd her: http://www.doga.no/dip
- Regjeringen foreslår å avvikle ordningen fra 2027.
NB! Denne artikkelen ble originalt publisert som en pressemelding fra Arctic Race of Norway og er tilpasset for Innomag.







