Veien fremover – perspektiver fra Kina

For knappe to uker siden ble Norge satt på pause. Så og si alt av næringsliv er på vent til man har kontroll på Covid-19 utbruddet. Selv ikke erfarne krise-team kunne ha forberedt et slikt worst-case scenario, og fokus har vært på akutte utfordringer som smitterisiko, permitteringer og kontantstrøm. Men så snart som mulig må blikket løftes for å finne veien fremover.

Læring fra Øst Asia

Kina ligger omtrent to måneder foran i løypa. Den 23.januar ble tilsvarende tiltak som i Norge iverksatt i verdens mest folkerike land: Det aller meste ble stengt, folk måtte holde seg hjemme, og helsevesenet gikk i krise-modus. Tallene for januar og februar viser at industriproduksjonen i Kina falt med 13.5% sammenlignet med 2019, og varehandelen falt med 20.5%.

Men situasjonen er allerede i ferd med å snu. Utenom Hubei-provinsen, utbruddets episenter, begynte økonomisk aktivitet sakte å ta seg opp fra midten av februar. I midten av mars rapporteres det om at 90% av industribedrifter har kommet i drift igjen, og i en studie gjort av Alibaba oppgir 66% av småbedrifter at de ser lyst på 2020.

Europa og Norge kunne ha lært av både Kina, Singapore og Sør Korea for å raskt stoppe viruset. I Kina utenfor Hubei ble “kun” 14 000 smittet og 126 døde. I Singapore og Sør Korea hvor næringslivet aldri ble stoppet, var dødstallene i midten av mars på henholdsvis 2 og 111. Her vil det være mye viktig læring for norske myndigheter. Men næringslivsledere bør ikke bruke for mye energi på å analysere dette: Nå kommer tiden for å se fremover, selv om det kan synes beksvart.

Tidligere kriser og innovasjon

Kriser betyr også muligheter: SARS-utbruddet i 2003 rammet Kina hardt, men det er ingen tilfeldighet at dette også var året da Alibabas vekst for alvor satte fart: Folk var i karantene, og grunnleggeren Jack Ma så muligheten til få alle til å handle på plattformen Taobao. Taobao er i dag verdens største netthandels-aktør målt i brukere med over 600 millioner månedlige kunder (sammenlignet med Amazons 200 millioner). Ledere i Alibaba ser også på SARS som en svært viktig del av organisasjonens kulturgrunnlag: Krisen skapte et samhold som fortsatt preger selskapet.

Finanskrisen i 2008 representerte på samme måte starten for mange suksessfulle amerikanske oppstarts-selskap: Airbnb, Uber, Square, Slack og Dropbox hadde alle viktige vekstfaser etter den globale krisen. En rekke ulike drivere var viktig i dette, blant annet endret forbruksmønster fra å eie til dele, tilgang på talent som ikke får godt betalte jobber andre steder og et endret finansmarked.

Borgemesteren i Chicago, Rham Emanuel, har uttalt: “La aldri en alvorlig krise gå til spille. Det jeg mener med dette, er at det er en mulighet til å gjøre ting du tidligere ikke trodde du kunne.”

Finanskrisen i 2008 var også viktig for kinesiske aktører: Ett av kinesiske myndigheters viktige tiltak for å holde farten i økonomien var å investere tungt i infrastruktur til landsbygda. Dette utnyttet Alibaba og andre til å gjøre netthandel og varetransport billig og tilgjengelig i hele landet.

Korte og lange horisonter

Noen selskap vil kunne finne muligheter i den kortsiktige situasjonen, mens andre bør fokusere på langsiktige scenarier.

Av kortsiktige muligheter som følge av unntaks-tilstanden er de åpenbare helsevesen, digitale møteplasser og hjemlevering av varer, men kreativiteten bør ikke stoppe ved dette. For inspirasjon kan det være nyttig å se til land som har vært igjennom korona-krisen, som Kina, Singapore og Sør Korea.

Et overordnet lærings-punkt fra landene i Øst-Asia er at offentlig sektor nå trenger mange gode og innovative partnere. Den absolutt viktigste – og mest travle aktøren under en slik krise er myndighetene. I Kina hjalp selskap som Tencent med god informasjons-tilgang til innbyggerne, og JD.com sendte selvkjørende roboter til sykehusene i Hubei for å hjelpe med mat-levering. I det siste ligger en viktig læring: Dette kan være en god tid for utprøving av ny teknologi.

Langsiktig vil virus-utbruddet få store konsekvenser og eksempelvis kan man forvente at internasjonal reisevirksomhet endres. For å finne muligheter bør man se på ulike scenarier for hvordan viruset vil sameksistere med dagliglivet fremover og hvordan samfunnet vil se ut etter krisen. Her er det mer relevant å se til Singapore for inspirasjon. De har fra starten av utbruddet håndtert situasjonen for en langsiktig balanse.

Tilpasningsevne på prøve

Interessante områder direkte knyttet til håndtering av viruset er blant annet:

  • Testing og monitorering, fysisk og digitalt
  • Redusere risiko for sårbare gruppere
  • Redusere risiko i bedrifter
  • Digital tilgjengelighet av alle typer tjenester
  • Håndtering av reise-virksomhet

I tillegg kommer de indirekte effektene: Vil kunder ha fått andre preferanser og behov, slik som da netthandelen skjøt fart i Kina etter SARS?

For alle som har et internasjonalt potensiale, er det også viktig å følge med på hvordan andre land håndterer situasjonen. Norge ser ut til å få kontroll på utbruddet, og kanskje kan løsninger som utvikles eksporteres til naboland. For eksportmuligheter på litt lengre sikt kan Kina bli lovende: Selv om veksten vil være lavere enn tidligere år, vil den etter all sannsynlighet være høyere enn de fleste andre markeder i verden.

Kronikken er skrevet av vår Kina korrespondent Heidi Berg. Hun er bosatt i Kina og driver ShanghaiHeidi AS. Du kan lese mer og bli med på webinaret den 15. april med Heidi her. 

Tips oss

Har du et godt tips til en sak vi bør skrive om? Send ditt tips til post@innomag.no!