Home Biz Gjesteinnlegg: Slik fungerer delingsøkonomien i Kina

Gjesteinnlegg: Slik fungerer delingsøkonomien i Kina

0

Folk i Kina er oppslukt av mobilene sine. På T-banen står de og taster, i butikken har de mobilen oppe, på kafeer og restauranter yrer det av telefoner. Hva gjør de? De henger med venner og kolleger, de spiller spill, gjør avtaler, betaler regninger, tar kurs, bestiller mat, sender ting. Nesten alt kan skaffes via mobil i Kina i dag. 

Det gjelder ikke bare de godt utviklede byområdene ved kysten. Mobilen kobler også folk i de isolerte, fattige jordbruksområdene i innlandet tettere på økonomien. Dette åpner for sosial innovasjon, for løsninger på store samfunnsutfordringer som utdanning og eldreomsorg.

Selve delingsteknologien er drevet frem av de tre gigantiske delingsteknologibedriftene, Tencent, Baidu og Alibaba, samt Huawei, en telekommunikasjonsbedrift som er med på å bestemme de internasjonale standardene. Disse bedriftene har gjort det samme som jernbanebaronene gjorde i USA på 1800-tallet – de som sørget for å få lagt jernbanespor tvers over det amerikanske kontinentet.

De kinesiske delingsteknologibedriftene har lagt digitale «jernbanespor» på kryss og tvers av Kina. Først ble de brukt av varehandelen og underholdningsindustrien til distribusjon av varer og tjenester. Kineserne lærte da at det var enkelt og trygt å bruke teknologien, varer kom hit og penger kom dit, uten at de trengte å bruke tid på å etablere personlige relasjoner. Så åpnet gigantene for at folk selv kunne handle eller bytte varer og tjenester på plattformene deres. I 2014-2015 tok den jevne kineser mobilen i bruk for å interagere på nettet. Aktiviteten på sporene eksploderte.

“Delingsøkonomien i Kina i dag handler mindre om teknologien enn om det som beveger seg på sporene” 

Svampeprosjektene

Delingsøkonomien gjør seg også gjeldende når det gjelder bredere samfunnsutvikling, men her går det saktere enn i den rene markedsdelen av økonomien. På miljøfeltet er et eksempel de såkalte «svampeprosjektene». Kina har både for mye og for lite vann. Det er for mye flomvann og for lite rent drikkevann. Flommer har alltid vært en utfordring, men industrialisering og utbyggingen langs elvene har forsterket problemene. Samtidig er det mangel på rent drikkevann. For noen år siden begynte et miljø av landskapsarkitekter å eksperimentere med måter å omskape elvebredder til «svamper», som suger og filtrerer overskuddsvann. Metoden viste seg å virke. I dag utlyses store «svampeentrepriser» på det internasjonale markedet.

Forsiktige delingsinitiativer på det sosiale feltet

På det sosiale feltet går Kina enda mer forsiktig frem, men også her finnes eksempler på delingsinitiativer. Ett er en konferanse for «sølvindustrien», de som tilbyr varer, tjenester, omsorg og pleie til seniorene. Her er kommunale myndigheter, eldregrupper, utbyggere, helseinstitusjoner og andre med, koblet sammen på ulike vis. Et annet eksempel er fra utdanningssektoren. Utdanning er en stor utfordring, spesielt i fattige, rurale områder. Adream er en frivillig organisasjon som bygger klasserom og frakter dem på trailere til skoler i provinsene. Klasserommene er utstyrt med det siste nye i læringsteknologi, en gjennomarbeidet pedagogisk plattform, lærerkrefter og mange tusen frivillige.

Youwei biblioteket

Det er ikke bare store organisasjoner som går sammen. Også enkeltpersoner tar initiativ, som Youwei biblioteket er et eksempel på (bildet). Det ble startet for 5 år siden av en ung idealist som hadde vært utenlands noen år. Da hun kom tilbake til hjembyen sin så hun at den var i ferd med å synke ned i apati og isolasjon. Den ligger ikke særlig sentralt til, det er ikke jobber, unge mennesker vil til byene og de som er igjen bruker tiden til å spille Mah Jong, et populært brettspill, heller enn å engasjere seg, fortalte hun. Derfor startet hun et bibliotek. Det startet i et gammelt fabrikklokale, men fikk siden en tomt av de lokale myndighetene. Aktivitetene har skapt et levende kulturmiljø i byen, med gjenåpning av kino, med utstillinger og konserter, og et stor sosialt nettverk av støttespillere.

Så neste gang du ser en kineser som står og taster på mobilen, vit at han eller hun er deltager i en yrende, levende digital, sosial økonomi.