I Aftenposten 6 november skriver kommentator Joacim Lund en feiende sak om klimaproblemene. “Det åpenbare problemet med å spise storfekjøtt”, skriver han, “er at kyr raper metan. Jo flere kyr, desto mer klimagass”. Til slutt fastslår han: “Spiser du mye storfekjøtt, er du et klimasvin.” Kjære Joacim Lund. Slutt å mobbe kua!

(InnoMag opplyser om at NORTURA er en del av content marketing-programmet vårt INSPIRE)

Slutt med å forenkle klimadebatten til å handle om fis og rap. Kua er ikke problemet, men derimot del av løsningen på problemet vi mennesker har laget. Utbytting av fossilt brennstoff med påfølgende utslipp av Co2, truer sivilisasjonen vår. Vi mennesker trenger å redusere karbon i atmosfæren. Det er vi enige om. Men det du og mange andre som bor i byer, synes å glemme er følgende: Ved hjelp av kua og andre drøvtyggere, kan vi binde dette karbonet inn i jordsmonnet på en mer effektiv måte enn noe annet vi vet om pr i dag. Kua og sauene våre “sitter på teknikken”. Og tar du deg en tur ned i møkkakjelleren som fins på alle bondegårder, vil du oppdage at kua er med på å lage spennende innovative løsninger for fornybarsamfunnet: biogass, energi, elektrisitet, varme, jordforbedring.

Drøvtyggerne binder karbon til jorda. Over 800 dyre, plante og sopp-arter er utrydningstuet I Norge fordi krattskog, bregner og annen plantevekst tar over der man før hadde et rikt mangfold av gress, planter og urter. På Flekkerøy, der hvor jeg bor, har vi valgt å sette ut gammelnorsk spelsau igjen på holmer og i skjærgårdsparken. Hvorfor? For at dyra skal få lov til å gjøre det dyra kan. De kan beite. Det betyr at de tar vare på kulturlandskapet vårt, de får bort flått og andre skadedyr og de binder karbonet fra atmosfæren og gjør jorden næringsrik. Dyrene er glade der de er på beite. Skoler og barnehager går på tur i skjærgårdsparken og lar seg begeistre. Som en vilter krabat på 5 år ropte ut til meg mens vi gikk i marka og kom over en beitende saueflokk: – Næh, sauen spiser gress! Ja, den gjør faktisk det. Kua også.

Dagros er sunn og frisk. FNs klimapanel er enige. Hvert land skal produsere mat på landets premisser for å brøfø klodens snart 9 milliarder mennesker. Vårt lille land, kan bidra på en god måte til dette ved å produsere gress og binde karbon i mengder. De eneste som kan hjelpe oss, er drøvtyggerne. La meg slå dette fast: Norges kyr, er de sunneste og lykkeligste kyr i verden. Ta en titt på ulike statistikker knyttet til dyrevelferd. Norge er best i klassen. Gode, vakre Dagros er både ei ku som gir oss melk og kjøtt. Hun får ikke unødig antibiotika eller steroider for å vokse seg større enn hun er. Hun står ikke innelukket i egen dritt. Dagros er sunn og frisk og hun bidrar det hun kan for at vi mennesker skal holde oss sunne og friske. Grasrota og det proteinrike, røde kjøttet er et av hennes største bidrag til å redde verden fra sult og sott. Kjære Joacim Lund. Du kan jo tenke over dette: Tar du deg en tur til Thailand med fly, så har du produsert like mye klimagass som ei ku bidrar med i løpet av et år. Og hvor mye karbon har du vært med å binde på samme tid?