Sentralbanksjef Øystein Olsen holdt sin årstale, “Økonomiske Perspektiver”, for de inviterte samfunnstoppene i Norges Bank i går. Han benyttet anledningen til et tilbakeblikk i forbindelse med grunnlovsjubileet:
– Oljefondet er nasjonens arvesølv. Det ligger ikke lenger i Norges Banks hvelv, slik det gjorde i sølv- og gullstandardens tid. Fondet er i stedet investert i rentebærende papirer, aksjer og eiendommer over hele verden. Da Norges Bank hadde samlet inn sølvskatten rundt 1820, var bankens sølvbeholdning litt over 50 gram per innbygger. Det tilsvarer omtrent en sølvskje. Nylig passerte fondets verdi 5000 milliarder kroner – eller en million kroner per nordmann, fortalte Olsen.
Fondets resultater har vært gode. Den akkumulerte avkastningen i fondet siden 1998 er nesten 1800 milliarder kroner. Det tilsvarer over en tredel av fondets samlede verdi. Så langt har nasjonen fått god avkastning på sine investeringer.
– Formålet med Statens pensjonsfond utland – som nå er fondets navn – er å sikre at også kommende generasjoner kan høste inntekter fra våre olje- og gassressurser. Prinsippet bak handlingsregelen for finanspolitikken er at vi kan bruke realavkastningen av fondet til konsum eller investeringer. Det sikrer en gradvis innfasing av bruken av oljepenger, samtidig som formuen bevares.
Selv om sentralbanksjefen konstaterte at det går godt i Norge, poengterte han at Norge selvfølgelig også blir påvirket av hva som skjer rundt oss. Det kan bli vanskeligere å opprettholde den lave arbeidsledigheten i Norge og den økonomiske veksten, når det fortsatt går dårlig ute i verden.
Tror på lav rente lenge
Statens pensjonsfond utland – oljefondet – må ikke brukes til andre politiske formål enn å skaffe Norge enda mer penger. Olsen pekte på at rentenivået utenlands og her hjemme trolig vil holde seg lavt i mange år fremover.
– En liten, åpen økonomi som den norske – kan ikke i lengden ha en vesentlig annen realrente enn sine nærmeste handelspartnere. Med de langsiktige rentene vi nå ser ute, vil det trolig ta flere år før renten her hjemme kommer opp mot det vi tidligere anså som et normalt nivå, sa han og kom også med et lite spark til bankene.
– Selv om styringsrenten er lav, er utlånsrentene til publikum ikke spesielt lave. Bankene har valgt å tilpasse seg de nye kravene ved å øke sin inntjening gjennom høyere rentemarginer. Vi må legge til grunn at bankenes marginer vil falle når bankene er ferdige med å tilpasse seg de nye kapitalkravene, sa sentralbanksjefen.
Øystein Olsen sier flere tegn tyder på at den fantastiske vekstperioden Norge lenge har opplevd, vil ta slutt. Norsk økonomi kan være i ferd med å endre seg. Farten har avtatt. Dette har gitt noe svakere vekst, noe økt ledighet og utflating eller fall i boligprisene.
Vi er sårbare for oljeprisfall
Sentralbanksjefen vil bare bruke oljefondet til å tjene mer penger til statskassen, i likhet med finansminister Siv Jensen (Frp). Finansministeren var tilstede uten statsminister Erna Solberg som i stedet valgte å reise til OL i Sotsji. Ellers var samfunnstoppene innen politikk og finans som vanlig på plass under den prestisjefylte middagen på Grand Hotell i Oslo. Og de fleste virket godt fornøyd med Sentralbanksjefens tale, til tross for at den ikke inneholdt de helt store overraskelsene.
Da Kina ble medlem i Verdens handelsorganisasjon i 2001, utgjorde landets utenrikshandel 30 prosent av den amerikanske. Den veksten Kina har opplevd siden, savner sidestykke i verdenshistorien både i tempo og omfang. I 2013 gikk Kina forbi USA som verdens største handelsnasjon. Rikelig tilgang på arbeidskraft og et lavt kostnadsnivå har gitt Kina og de andre vekstøkonomiene i Asia særlige fortrinn i den internasjonale konkurransen.Globalt har flyten av kreditt de siste 15 årene gått utradisjonelle veier – fra relativt fattige land i sterk vekst til mer rike og modne økonomier med lavere vekst. Det bidro lenge til store ubalanser i verdensøkonomien. Et stort tilbud av kreditt i de vestlige økonomiene presset lånerentene ned.
I møte med konkurransen fra Asia ble det mindre lønnsomt for foretak i vesten å investere i nytt produksjonsutstyr i sine hjemland. Billig kreditt ble i stedet i stor grad brukt til å lånefinansiere forbruk og boliger, særlig i USA og Europa. Banker og finansielle foretak fikk i praksis frie tøyler til å støtte opp under utlånsveksten.
I dag ser vi at mye kapital ble sløst bort. Mange i privat sektor og en rekke stater sliter med høy gjeld. Stater som levde på billige lån, må betale en høy pris i form av innstramminger og arbeidsledighet. Rundt om i Europa finner vi halvferdig infrastruktur og tomme bygninger.
Næringslivet må søke nye markeder
– Sterk vekst i aktiviteten i petroleumssektoren har lenge vært en motor også for fastlandsøkonomien. Det har gitt høy vekst i produksjon og sysselsetting. Siden lønnstakerne har tatt ut en del av gevinsten fra bedret bytteforhold, har reallønningene i Norge steget vesentlig mer enn produktiviteten. Bildet for norsk økonomi kan være i ferd med å endre seg. Vi kan ikke regne med at vårt bytteforhold overfor utlandet vil fortsette å bedre seg. Investeringene på sokkelen er i ferd med å flate ut. Produksjonsveksten i Fastlands-Norge har avtatt.
– Når aktiviteten i oljenæringen en dag faller, vil også norsk økonomi ha behov for omstillinger. Næringslivet må søke nye markeder, der konkurransen kan være hard. Vårt høye kostnadsnivå kan gjøre omstillingene ekstra krevende.
Omstillingene vil skje gradvis og kan ligge noen år frem i tid. I årene som kommer, kan likevel utfordringen med å holde veksten oppe og arbeidsledigheten lav bli mer lik den andre økonomier står overfor, sa sentralbanksjefen.
Manet til moderasjon
Veksten i næringslivets lønnskostnader påvirker utsiktene for inflasjonen. En økning i lønnsveksten vil – alt annet likt – normalt gi utsikter til høyere inflasjon og høyere rente. Da vil normalt også kronen styrke seg noe. Motsatt vil en nedgang i lønnsveksten gi utsikter til lavere inflasjon, lavere rente og en svakere krone.
Over tid må det være samsvar mellom utviklingen i produktivitet og reallønn. Partene i arbeidslivet bestemmer lønnsveksten. Vi har erfart at partene trekker i riktig retning når det trengs. Alternativet kan fort bli en mer smertefull tilpasning med høyere arbeidsledighet.
Så lenge inflasjonen er lav og stabil, kan kronen virke som en buffer i omstillinger. Vi kan likevel ikke belage oss på at en svekkelse av kronen skal sikre konkurranseevnen på lengre sikt.
Pengepolitikken kan ikke påvirke den langsiktige vekstevnen i økonomien. De utfordringene vi blir stilt overfor når veksten er lav og næringsstrukturen endres, må løses med andre tiltak.
Her følger noen kommentarer til talen fra gjestene, gitt til nettstedet til E24:
Siv Jensen, Finansminister: – Det var en god tale og den ga et godt blikk over alle utfordringene vi står overfor. Jeg synes han var befriende tydelig på behovet for å ha en tydelig profil når det gjelder forvaltningen av Statens pensjonsfond utland.
NHO-sjef Kristin Skogen Lund: – Det var en bra tale, men det var ikke de veldig provoserende utsagnene. Hun mener fremtidsutsiktene til Norges Bank gir henne ammunisjon til vårens lønnsforhandlinger. – Ja, i den forstand at han går langt i å si at den veksten og veldige oppturen vi har hatt ikke vil vedvare.
Jens Stoltenberg: Det viktigste budskapet i dag, tror jeg var at vi ikke kan regne med at det går godt i økonomien av seg selv. At vi lever i en verdensøkonomi som fortsatt sliter med ettervirkninger av finanskrisen.
Petter Stordalen var fornøyd fordi Oljefondet nå har solgt seg helt ut av palmeoljeinvesteringene sine.
– Vi kan ikke regne med at den sterke veksten i nasjonalinntekten som vi har opplevd de siste årene, fortsetter. Skiftende omgivelser og sjokk som blir påført oss utenfra, kan vi gjøre lite med. Men det er i uvær våre evner blir testet. Utgangspunktet vårt er det aller beste. Vi har utnyttet medvinden til vår fordel. Og vi er godt rustet til å håndtere utfordringer vi møter når vinden snur, avsluttet sentralbanksjef Øystein Olsen sin årstale.
