Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen er leder av faglig råd i Open Innovation Lab of Norway og professor emeritus NHH.
Mens Norge diskuterer kraftoverskudd og industripolitikk, går store mengder ren energi til lav-verdi forbruk i tungindustrien. Alternativet er å satse på datasentre som skaper dobbelt så mye verdier og legger grunnlaget for fremtidig innovasjon og kompetanse?
Norges velstand har lenge vært bygget på fisk, vannkraft, aluminium og olje. Nå er vi på vei inn i en ny æra. Kunstig intelligens (AI), datasentre og hyperskala skytjenester driver frem en kamp om global digital dominans. Regnestykket er brutalt: datakraft har blitt en kritisk ressurs, like viktig som olje var i forrige århundre.
Ifølge New York Times (23. juni 2025) finnes det bare AI-tilpassede datasentre i 32 land. USA og Kina kontrollerer over 90 % av disse. Uten handling risikerer Europa å havne i digitalt bakleksa. Norge, med sine naturlige fortrinn – ren vannkraft, politisk stabilitet og kjølig klima – burde vært en global leder. I stedet henger vi igjen i gamle strukturer. Vi diskuterer subsidier til tungindustri og tillater bitcoin-mining som knapt skaper verdier, mens digitalindustrien går oss forbi.
Det handler ikke om å stjele strøm fra eksisterende næringer. Det handler om å bruke kraften der verdiskapingen er høyest. En rapport fra Menon Economics, sitert av Green Mountain, viser at datasentre gir mer enn dobbelt så høy verdiskaping per kilowattime sammenlignet med tradisjonell industri. Dette bør være førende for norsk energipolitikk.
Datasentre er mer enn lagring og servere. De er inngangsporten til et økosystem av IT-tjenester, AI-startups og høyteknologiske arbeidsplasser. De krever ingeniører, cybersikkerhetseksperter og utviklere – og skaper etterspørsel etter lokal kompetanse. I 2023 sysselsatte datasenterbransjen over 2300 personer i Norge. Dette tallet kan vokse kraftig dersom vi tar hensyn til etablering av nye virksomheter som kan følge i kjølvannet.
Med datasentre får norske bedrifter tilgang til moderne og rask skytjenester. Det gir oss et konkurransefortrinn, bærekraftig vekst, høyere effektivitet og lavere kostnader. For mange virksomheter er dette forskjellen på vekst og stagnasjon.
Dersom Norge ikke lykkes med denne omstillingen, risikerer vi å bli en digital bakgård – avhengige av utenlandske tjenester og løsrevet fra den digitale verdikjeden. Bedrifter og arbeidsplasser vil søke seg dit datakraften finnes. Talenter vil flytte ut.
Velferdsstaten er avhengig av høy verdiskaping og nye inntektskilder. Når oljeinntektene faller, må noe annet ta over. Import av digitale tjenester til høye priser svekker både konkurranseevne og statsfinanser. I tillegg utgjør det en sikkerhetsrisiko å legge all digital infrastruktur utenfor egne grenser.
Våre lovgivere må erkjenne at fremtidens velferd henger sammen med digital infrastruktur. Vår vannkraft er ikke bare strøm – det er Norges viktigste ressurs i en ny, global konkurranse. Her følger fire konkrete råd.
1. Innfør en tydelig politikk for tildeling av kraft basert på samfunnsnytte – verdiskaping per kilowattime, kompetanseutvikling og innovasjonsbidrag. Steng døren for aktører med lav samfunnsverdi.
2. Utbygging av fornybar energi og nettkapasitet må samordnes med planlegging av digitale knutepunkt. Konsesjonsprosesser må forenkles, og private investeringer i lokal kraftproduksjon til datasentre må stimuleres.
3. Norge må bygge regionale økosystemer rundt datasentre – med forskningsmiljøer, teknologiselskaper og utdanningstilbud. Markedsfør våre fortrinn internasjonalt, og bruk målrettede insentiver for å tiltrekke globale aktører.
4. Invester i AI, datavitenskap, cybersikkerhet og grønn datasenterteknologi. Koble akademia og næringsliv tettere, og gi handelshøyskoler en sentral rolle i forskningen på nye forretningsmodeller og kommersialiseringen av digitale tjenester og innovasjoner.
Valget vi står overfor, er ikke teknologisk – det er politisk. Vi kan fortsette å bruke vår rene vannkraft til å holde liv i næringer fra forrige århundre, eller vi kan bruke den til å bygge fremtidens velferdsstat. Hvert kilowattimevalg vi produserer og bruker i dag, er et veivalg for hvilke verdier og hvilken verdiskaping vi ønsker i morgen.
Det var kraften som bygget Norge som industrinasjon. Nå må den samme kraften brukes til å bygge Norge som digital kunnskapsnasjon!
