…er forventninger. Med historien som målestokk, forlanger vi detaljspesifiserte mål og bindende milepæler. Vi oppnår å bremse utviklingen og ødelegge mulighetene. Digital transformasjon betyr – blant annet – at veien blir til mens vi går.
(Denne artikkelen ble først publisert i årets papirutgave av InnoMag. Kjøp Innovasjonsmagasinet på Narvesen eller på vår webshop HER).
Boktittelen ‘What got you here won’t get you there’ passer enda bedre i dag enn da boken kom ut for 10 år siden. Den insinuerer – helt korrekt – at vi er programmerte. Praktisk talt alt vi gjør er basert på kunnskap og erfaring. Vi detaljplanlegger og spesifiserer. Det gir forutsigbarhet og trygghet. Derfor fortsetter deler av markedet å ‘spot-digitalisere’: Optimaliserer gamle og kjente prosesser og styrer unna mer grunnleggende, og dermed krevende, endringer.
Men digital transformasjon ER grunnleggende. Det ligger i begrepet. Den største og raskeste endringen noensinne. En endring der kunnskap og erfaring like ofte er en hemsko som en fordel, og der forståelse er vår viktigste ressurs. For eksempel: Ledere og organisasjonsbyggere trenger ikke teknologi-kunnskap, men har nytte av teknologiforståelse, og må ha endringsforståelse og digital kompetanse. Sistnevnte er spesielt krevende. Alle snakker om det, men ingen definerer. Vår definisjon er ”forståelse av avstanden mellom klassisk (spot) digitalisering og digital transformasjon” (se egen ramme).
Programmerte skylapper gjør mange av oss lite egnet som drivere bak digital transformasjon. Vi kan like boktittelen ovenfor, men aksepterer den ikke. Vi sier at vi tenker annerledes, men gjør det ikke.
Vi trenger ‘et skikkelig spark på skinneleggen’ – før det er for sent.
Før noen andre har gjort det vi utsatte og hentet ut fordelene vi kunne og burde hatt. Business, kompetanse, kostnader, produkter, attraktivitet og andre elementer.
Vi trenger forbilder, eksempler, katastrofer og suksesser. Og trusler. Det ligger i vårt DNA. De fleste reagerer raskere på trusselsituasjoner enn på muligheter. Å reagere raskt er imidlertid ikke det samme som å reagere riktig. Når Uber forbys og straffes i mange land med loven i hånd, er det ingen ting i veien med hastigheten. Men det er historien som styrer og bremsene som dominerer.
I den andre enden av samme skala ser vi store og profesjonelle aktører som tar hånd i hanke med virkeligheten. Over hele verden – inkludert Norge – brukes tenåringer som ‘rådgivere’ for foroverlente organisasjoner. I artikkelen «Når eksperten er 12 år» serverte DN i fjor høst klipp fra denne virkeligheten, med NRK og Telenor som eksempler. ‘Tenk ungt!’ var én av observasjonene i artikkelen. Hvorfor er de unge bedre? De mangler skylapper, de er digitale innfødte.
Dette er virkeligheten i 2017. Og dette er utfordringen som skal håndteres for å gjøre 2017 og 2018 til fremgangsrike år – uansett hvor vi er i organisasjonen og uansett hvem eller hva organisasjonen er.
Vi skal endre forventninger, ‘audit your mindset’ som professor Leiv Edvinsson sier. Avlæring på godt norsk. Tar du utfordringen?
