Dette er en kronikk fra Tor W Andreassen, professor ved Norges Handelshøyskole og leder av Open Innovation Lab of Norways faglige råd.
Mens ledere spør om hvilken posisjon de skal ha vis a vis ChatGPT og hvordan de skal tjene penger på teknologien, lurer ansatte på om de blir overflødige.
Generative AI-løsninger, som for eksempel ChatGPT og GPT4, er basert på kunstig intelligens og store språk modeller (Large Language Models – LLM). Siden de kom på markedet i november 2022 har de tatt verden med storm. Det vi vet så langt er at teknologien har i seg sprengkraft tilstrekkelig til å kalle den en disrupsjon og et teknologisk sjokk med betydelig potensiale både for økt produktivitet og verdiskaping.
Når det gjelder produktivitetsøkning, har Microsoft, som eier 49% av OpenAI – selskapet bak ChatGPT, annonsert at de vil bake teknologien inn i sine Office-produkter i form av en Copilot funksjon. Ifølge illustrasjonsvideoer kan Copilot med få og enkle kommandoer generere fullverdige møtereferater i Word, omforme notatene til en PowerPoint presentasjon og foreta fullverdige Excel-analyser av regnskap og budsjetter. Google har med sin Bard-løsning annonsert at de vil gjøre det samme for Gmail, DOC, og andre populære produkter. I sum snakker man om en betydelig produktivitetsøkning.
Når det gjelder verdiøkning i form av å inkludere LLM-teknologien inn i virksomheters markedstilbud, er «the sky’s the limit» mantraet. En McKinsey-analyse viser at teknologien vil kunne styrke verdiforslaget og øke driftsresultatet i beklednings-, mote- og luksussektorene med mellom 150 og 275 milliarder dollar. Hva LLM-teknologien kan gjøre for innovasjoner og kundene i andre bransjer, kan vi bare drømme om. Økt kundeservice er en lavthengende frukt.
Men hva skjer med jobber og oppgaver når de ansatte blir så mye mer kreative og produktive? Hvilken effekt kan teknologien ha på arbeidsmarkedet og de ansatte?
En nylig studie så på dette. Forfatterne fant at omtrent 80 prosent av den amerikanske arbeidsstyrken kan oppleve at minst 10 prosent av deres arbeidsoppgaver vil bli påvirket av innføringen av teknologien. Omtrent 19 prosent av arbeidstakerne kan se at minst 50 prosent av oppgavene deres blir påvirket. Dersom man tar hensyn til fremtidige programvareløsninger som vil bli bygget på teknologien, øker denne andelen til mellom 47 og 56 prosent av alle oppgaver.
Men kan det være at LLM-teknologien gjør de gode enda bedre? Dette kan i så fall skape et A og B lag i arbeidsmarkedet. Svaret er overraskende.
To doktorgradsstudenter fra MIT, Shakked Noy and Whitney Zhang, gjennomførte et eksperiment som involverte flere hundre universitets-utdannede som arbeidet innen markedsføring og HR. De ba halvparten bruke ChatGPT i sine daglige oppgaver. Ikke overraskende økte produktiviteten for begge grupper. Men det virkelige interessante var at LLM-teknologien hjalp de som var minst trent og hadde minst erfaring, mest. Det betyr at prestasjonsgapet mellom de to gruppene ble utjevnet. De som var dårlige til å skrive, ble mye bedre med ChatGPT og de som var dyktige til å skrive, ble litt raskere. Dette er gode nyheter for et inkluderende arbeidsliv.
For samfunnet kan det være at LLM-teknologien kan «oppgradere» mennesker som har problemer med å finne en jobb. Dersom teknologien kan bli brukt som et praktisk verktøy for å øke arbeidslediges kompetanse og mulighetsområder, er dette gode nyheter. Innen helse og omsorg og undervisning er det et stort behov for arbeidskraft. I et større bilde kan teknologien være med på å øke Norges humankapital raskt innen en rekke områder. Økt tilgang på mennesker med programmerings-kompetanse er bare ett eksempel.
