– Når man allerede har plukket vinnerne, er det nærmest umulig å nå frem hvis man representerer noe nytt, hevder IKT-Norges Per Morten Hoff.
IKT-Norge jublet da Anita Krohn Traaseth fikk jobben som ny sjef for Innovasjon Norge. Da hun i går rykket inn i stillingen, fikk hun tydelig beskjed fra organisasjonen om hva IKT-Norge mener må rettes på:
– Innovasjon Norge er vannskjøttet som instrument for innovasjon og verdiskaping. Nå må du, styret og myndighetene slippe innovasjonen løs – også i Innovasjon Norge, skriver IKT-Norge-sjef Per Morten Hoff og direktør for næringspolitikk Liv Freihow.
Traaseth satt for inntil få dager siden i IKT-Norges styre.
Overfor 3in.no utdyper Per Morten Hoff sin kritikk av Innovasjon Norge.
– Altfor mange bedrifter sier at de lykkes til tross for virkemiddelapparatet og ikke på grunn av. Trolltech-gründerne fikk i sin tid beskjed om å finne en ordentlig jobb, fastslår Hoff – og viser til gründerselskapet som forenklet utvikling av applikasjoner på tvers av ulike plattformer, og ble solgt til Nokia for en del år siden.
– Splitt Innovasjon Norge i to
Han fastslår at Traaseth står foran en voldsom oppgave. Totalt får hun hele 42 oppdragsgivere som vil ha resultater levert på sine områder.
For å lykkes må Krohn Traaseth få med seg politikerne, fastslår Hoff. Han er også positiv til at organisasjonen har fått seg et nytt styre, med mer næringslivskompetanse.
– På mange områder fungerte det nesten bedre før Innovasjon Norge ble opprettet, sier Hoff – og viser til tiden før virkemiddelapparatene for distrikter, turisme, eksport og innovasjon ble slått sammen for ti år siden.
Han mener organisasjonens fokus på eksisterende næringer, rammer satsingen på nytt næringsliv. Og at hele 42 oppdragsgivere og en skokk politikere hindrer Traaseths handlingsrom.
– Når man allerede har plukket vinnerne, er det nærmest umulig å nå frem hvis man representerer noe nytt.
Konklusjonen er krystallklar: for å oppnå innovasjon er det behov for å skille innovasjonen fra distriktutviklingen.
– Mye innovasjon ofres i distriktsutviklingens navn. 10 år med Innovasjon Norge har vist at de to målene innovasjon og distriktsutvikling ikke lar seg forene ved å sloss om de samme virkemidlene. Tiden er moden for å skille de to, skriver de to i sin kommentar.
Trenger spissere kompetanse
Hoff erkjenner imidlertid at disse langsiktige strukturelle problemene neppe kan løses over natten. For å få en god start trenger Traaseth å gå løs på enklere oppgaver hun selv har herredømme over.
IKT-Norge tror en spissing av kompetansen på ulike områder kan være et slikt grep.
– Det er viktig å få til en intern snuoperasjon, og at en sentraliserer behandlingen av ulike typer næringer etter kompetanse. Det er ikke fornuftig at en mann i Hedmark som ikke har peiling på IT, skal behandle søkander om dette temaet. Eller at en sakbehandler i Oslo skal behandle en søknad om landbruk, hvis han ikke kan det. Jeg tror Traaseth gjør lurt å sentralisere søknadsbehandlingen etter næringsområder, sier Hoff.
Dette er i tråd med signalene fra EU, der det snakkes stadig mer om smart spesialisering. Altså at hver region skal få støtte til det de gjør best, uten at midlene smøres like tynt utover som tidligere.
Hoff ser det samme problemet i Norge.
– En tikjemper i friidrett blir sjelden i verdensklasse i kast eller høyde. Innovasjon Norges saksbehandlere er i aller høyeste grad tikjempere, som må få lov til å spesialisere seg for å bli best mulig, mener Hoff.
