Tall fra eBAN (European Business Angel Network) viser at equity crowdfunding er den tredje største investeringsformen i Europa når det kommer til tidligfaseinvesteringer – etter forretningsengel-investeringer og tidligfase venturekapital. InnoMag har derfor sett nærmere på crowdfunding som investeringsmetode.

(Investorstoff på InnoMag publiseres i samarbeid med NorBAN)

De fleste er i dag kjent med fenomenet crowdfunding. Men visste du at equity crowdfunding – selskapers innhenting av kapital gjennom salg av eierandeler via en digital plattform – seiler opp som en av de store måtene for oppstartsbedrifter å hente inn tidligkapital?

InnoMag skrev om crowdfunding også i Innovasjonsmagasinet 2014. Dette er hva Anders Gill, som da var prosjektleder i den norske crowdfunding-plattformen bidra.no, sa om equity-versjonen av fenomenet den gangen:

– «Equity crowdfunding» handler om at bidragsyterne får en variabel andel aksjer i selskapene de støtter. Dette vil resultere i at bidragsyterne får avkastning i form av finansielle midler. Samtidig hjelper de til med innovasjon i form av realisering av flere ambisjoner om vekst i gründervirksomheter.

Senker terskelen for å investere

Et annet av poengene ved crowdfunding i disse Bitcoin-tider er at det kan ses på som en demokratisering av finansvesenet. Prosessen med å hente inn finansiering har vært så og si lik siden bankvesenet ble oppfunnet for fire tusen år siden – men med internett har man i dag en helt annen mulighet til å eksponere ideen sin for hele verden. På denne måten kan man innhente kapital fra et stort antall mennesker – heller enn fra én bank eller én enkelt lånegiver.

Denne ideen utdypes i en rapport eBAN har utformet i samarbeid med KPMG. Her trekkes det frem at mens det å investere i selskaper tradisjonelt har vært en aktivitet forbeholdt den rikeste prosenten av befolkningen, gir crowdfunding muligheten til å investere mindre summer og spre risikoen bredere. Dette kan gjøre det relevant for så mye som tjue prosent av oss å investere i gründerbedrifter, heter det her.

Eller med andre ord: Man senker terskelen for hvem som kan være investorer.

En voksende trend

Videre ble det i rapporten presentert en spådom: Mens det er sant at crowdfunding i dag fungerer som en «siste utvei» for å skaffe finansiering, er dette noe som vil endre seg etterhvert som sektoren vokser og får større momentum. Som en følge på for få engleinvestorer til å dekke kapitalbehov vil crowdfunding bli en tiltagende nødvendig del av å skaffe investeringer for selskaper.

Den aktuelle rapporten har fokus på Storbritannia – som er Europas suverent største crowdfunding-marked. Men en annen rapport – denne fra EU – bekrefter at equity crowdfunding er en voksende investeringsform med et allerede betydelig volum. I 2015 ble det innhentet over 422 millioner euro på denne måten, gjennom over åtte hundre kampanjer på seksti plattformer.

Diagrammet nedenfor – som er hentet fra et brev fra Finanstilsynet til Finansdepartementet i februar i år – viser veksten i det europeiske crowdfunding-markedet i perioden 2013-2015.

I 2016 utgjorde equity crowdfunding, i følge tall fra eban, syv prosent av det totale markedet for tidligfaseinvesteringer i Europa. I den sammenheng kan det være verdt å påpeke at crowdfunding ikke bare er et lavterskeltilbud – i følge den omtalte EU-rapporten er det et økende antall venturekapitalister og engleinvestorer som tar i bruk dette som investeringsmetode, side om side med de mer tradisjonelle småinvestorene som vi forbinder med crowdfunding.

Norge minst i Norden

Her til lands har crowdfunding ikke enda fått det omfanget vi ser i en del andre land i Europa – verken når det gjelder equity crowdfunding eller crowdfunding som helhet. I det nevnte brevet fra Finanstilsynet finner vi også statistikk rundt crowdfunding i Norden.

Hvis vi ser på totalmarkedet ser vi at Norge er klart minst i volum av de nordiske landene. Finland dominerer med en andel på 62% av det nordiske markedet, mens Danmark ligger på 24% og Sverige på 13%. Norge utgjør faktisk så lite som 1% av dette volumet – noe som illustrerer at crowdfundingsformen enda ikke har etablert seg ordentlig her til lands. Det er verdt å merke seg at disse tallene er fra 2015 – i følge det finske finansdepartementet økte crowdfunding-markedet i landet fra 70 millioner euro i 2015 til 150 millioner euro i 2016.

Når det gjelder equity crowdfunding er det ikke registrert noen betydelig innhenting av kapital på denne måten i Norge i 2015. I Sverige og Finland ble det hentet inn henholdsvis 6,5 millioner euro og 6,2 millioner euro.

InnoMag ser på crowdfunding som spennende, og kommer tilbake med mer stoff på området i tiden fremover.