Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, leder av faglig råd i Open Innovation Lab of Norway og professor emeritus fra Norges Handelshøyskole.
Norge står i en dobbel utfordring: Vi blir stadig eldre, og vi mangler fastleger. Statistisk sentralbyrå anslår at andelen nordmenn over 70 år vil øke fra 13 til 21 prosent innen 2040. Legeforeningen rapporterer samtidig at over 250 000 innbyggere står uten fastlege. I stedet for å diskutere hvorvidt kunstig intelligens (KI) kan erstatte fastlegen, bør vi nå spørre hvordan KI kan styrke fastlegeordningen. For KI er ikke legens konkurrent – den kan bli legens kollega.
Som The Wall Street Journal nylig skrev i en artikkel: «AI never gets tired, and it can be a model of clarity.» Det er nettopp her potensialet ligger. Fastlegens største knapphetsfaktor er tid – tid til å lytte, vurdere og følge opp. KI kan ikke gi varme hender, men den kan frigjøre varme minutter. KI-verktøy kan håndtere rutinemessige spørsmål, oppdatere journaler og analysere pasientdata i bakgrunnen, slik at legen kan konsentrere seg om det menneskelige møtet. En studie i JAMA Network Open viste at KI-genererte svar på pasientspørsmål ble vurdert som både mer empatiske og mer informative enn legens egne svar. Når teknologien blir et filter snarere enn en barriere, kan kvaliteten på relasjonen øke.
I et aldrende samfunn handler mye om å fange opp tidlige tegn på forverring. Metaanlyser viser at KI-systemer kan forutsi hjertesvikt og diabetesforverring med opptil 85 prosent nøyaktighet. Slike løsninger kan fungere som «digitale vakthunder» som varsler legen når data avviker fra normalen. Dette er ikke science fiction, men praksis i Storbritannia og Nederland.
Samtidig kan KI bli en ny type samtalepartner for pasienten. Mange forlater legekontoret med spørsmål de ikke rakk å stille, eller med prøvesvar de ikke helt forstår. Her kan en «KI-doktor» fungere som en trygg, tilgjengelig og individualisert støttespiller som oversetter medisinsk språk til forståelige forklaringer. En studie fra Mayo Clinic viste at pasienter som brukte KI-assistenter etter legebesøk, rapporterte bedre forståelse av testresultater og lavere angstnivå. KI kan dermed bidra til høyere helsekompetanse og større egenmestring – uten at det krever mer tid fra legen. Den menneskelige samtalen forblir uerstattelig, men teknologien kan forlenge den og gjøre den mer tilgjengelig.
Samarbeidet må likevel bygge på tillit og tydelig rolleforståelse. En studie viste at 40 % av pasientene trodde KI-assistenten var «like god som legen», selv når svaret var feil. Derfor må pasienter vite at KI er et støtteverktøy – ikke en fullgod erstatning!
En studie fra OECD har vist at digital triage, hvor pasienten først møter et KI-basert spørreskjema, kan redusere ventetiden i primærhelsetjenesten med opptil 30 %. Dette er et eksempel på det forskere kaller «komplementær innovasjon» – der teknologi og menneskelig kompetanse skaper større verdi sammen enn hver for seg. To forskere beskrev det som «teknologibasert servicekvalitet»: den best mulige balansen mellom presisjon og nærvær.
Norge trenger nå en helsepolitikk som reflekterer denne logikken. Vi må slutte å spørre om KI kan erstatte fastlegen, og heller spørre hvordan vi kan trene fastleger og sykepleiere til å bruke KI trygt, etisk og effektivt. Å la denne utviklingen skje tilfeldig, drevet av kommersielle aktører, vil være å svikte både pasienter og helsepersonell.
Fastlegeordningen kan reddes – ikke bare gjennom flere hender, men gjennom klok samhandling mellom mennesker og maskiner. KI kan bli vår tids viktigste helseressurs, men bare dersom den får jobbe side om side med den som kjenner pasienten best: fastlegen.
PS! Jeg gleder meg til å diskutere dette nærmere sammen med Helsedirektoratets innovasjonsavdeling på Open Innovation Lab of Norway’s medlemstreff den 19. november. Du kan lese mer om det møtet her.
