Ukens gjestekronikk fra Kristian Folkman og Eilif Trondsen, Ph.D.


Gjør ny teknologi læring og innovasjon mer effektiv? Vi tror svaret er ja, men at effektiviteten først kan tas ut når vi restrukturerer digitale læringsprosesser og kopler dem direkte med verdikjeder og samhandling i virksomhetenes økosystemer.

Lærer vi nytt, bedre eller mere effektivt etter at PC ‘en ble ett av våre viktigste læringsverktøy? Ja, og kanskje særlig i det PC ‘en og andre terminaler ble koplet sammen i lokale og globale nettverk. Men vi mener også det ligger et stort uforløst potensial her.

Det kan tas ut først når teknologien virkelig endrer hvordan læringsprosessen blir en integrert del i virksomhetenes verdikjeder og økosystemer. Verdiskaping i læringsprosesser oppstår når de gir virksomheten konkurransefortrinn. Evnen til lære hurtigere og bedre enn konkurrentene og ta i bruk ny kunnskap skiller de beste fra resten. Teknologier som kunstig intelligens, maskinlæring, raskere og mer effektiv prosessering av store mengder data gjør virksomheter i stand til å ta ut dette fortrinnet.

Å utvinne kunnskap gjennom læring er som å vaske gull ut av sand. Ny teknologi effektiviserer jakten på dette «læringsgullet».

Når hastighet og effektivitet i hvordan vi lærer går opp, utfordres vi samtidig til å bevege oss opp i læringshierarkiet. Verdi oppstår når virksomheter effektivt finner gode prosesser for å analysere og evaluere kunnskap for å skape verdi og endring. I motsetning til å reprodusere kunnskap øker det konkurransekraften. De mest innovative, internasjonale virksomhetene høster allerede fra ny læringsteknologi. De har allerede tatt i bruk maskinstøtte for å høste fra kunnskapsproduksjonen.  

Vi etterlyser en økt bevissthet i læringssektoren rundt samspillet mellom ulike aktører, strukturer og mekanismer i verdikjedene som bidrar til verdiskapning. Læring er – på lik linje med andre forretningsprosesser – en støttefunksjon til verdikjeder. De forsterkes kontinuerlig av ny og kraftigere teknologi. Det tvinger frem den samme utviklingen på læringsfeltet. Det åpner for løsninger som ikke er tradisjonelle læringsverktøy, men verktøy som understøtter og effektiviserer læringsprosessen som en integrert del av digitaliserte verdikjeder.  

 


Digital Twins: neste generasjons plattform for Learning@Work

Det finnes mange og forskjellige definisjoner av Digital Twins (DT). Vi har valgt en definisjon av DT brukt av IBM og Rotterdam havn. Havnemyndighetene bruker DT for å omstille seg til å bli en smart havn. Det skjer ved hjelp av store mengder data og avansert teknologi: En digital tvilling er en virtuell representasjon av et fysisk objekt eller system gjennom hele livssyklusen. Den bruker digitale verktøy og sanntidsdata til praktisk talt å lage, teste, bygge og overvåke et produkt eller en prosess og derved lukke tilbakemelding sløyfen mellom design og drift. DT har i realiteten potensiale til å bli en digital læringsplattform integrert i den fysiske virksomheter.

Figuren under fanger opp noen av nøkkelfunksjonene til DT inkludert datainnganger, viktige funksjoner og applikasjonsområder på tvers av smarte områder. Selv om modellen ikke angir læring som et spesifikt trekk, er læring en attraktiv funksjon integrert tett med arbeidsprosesser på tvers av alle fremtidige smarte områder. 

DTs nøkkelfunksjoner inkludert datainnganger, nøkkelfunksjoner og applikasjonsområder på tvers av smarte områder
Kilde: https://vantiq.com/blog/digital-twins-will-transform-business/

I 2019 kunngjorde Aker Solutions at selskapet ville utvikle DT for Wintershalls Nova Field, og “bygge en komplett digital kopi av Nova produksjonssystemet for å muliggjøre datadrevne ingeniør-, produksjons- og vedlikeholdsbeslutninger.” Andre selskap er også i ferd med å innarbeide DT som en integrert del av sin digitale transformasjon. DT åpner for ny, bedre og mer effektiv læring:

  • DT er en plattform for ”learning by doing”. En viktig fordel med dette vil være å muliggjøre læring i et risikofritt miljø (dvs. i simuleringsmiljøer), ettersom feil ikke får alvorlige konsekvenser i et virtuelt miljø.
  • DT åpner for test av prediksjoner og risikoscenarier. Fremtidens forretningsmiljø vil ha økt operasjonell risiko – blant annet fra klimaendringer som ekstremvær. DT teknologi lar ledere forbedre planleggingsrutiner og lære hvordan de best kan håndtere usikkerhet.
  • DT muliggjør en digitalisert versjon av hele foretak, inkludert produkter, prosesser og forretningsmodeller. DT har hovedsakelig fokusert på produkter eller fysiske eiendeler. Eksempelvis GE som lager DT av turbinene sine, eller Aker av sine komplekse offshoreanlegg. I fremtiden vil DT inkorporere flere tjenester og systemer for å kunne representere hele foretaket , inkludert forretningsmodeller.
  • DT er en mulig samarbeidsplattform for å skape læring i samarbeid med økosystempartnere. Fremtiden for innovasjon vil i økende grad innebære slike samarbeid og «co creation». DT -plattformer er allerede blitt viktig i driftsmiljø som er basert på global, digital samhandling.

Aker Solutions et av de norske selskapene som ”fremtidssikrer” virksomheten ved å distribuere DT i planlegging og bygging av fremtidige offshore -prosjekter. En annen norsk organisasjon som beveger seg i denne retningen er Construction City i Oslo. Dette er et innovativt samarbeid i Norges bygge- og eiendomsindustri som fokuserer på å utnytte en rekke digitale verktøy og teknologier for å forbedre planlegging og bygging av fysiske bygninger. Kanskje kan det bidra til fremveksten av smarte byer der man drar fordel av store “datasjøer” og kopler data og samarbeidsarbeid via DT. Det kan bli en farbar vei for neste generasjons learning@work. 

 


Nøkkelen til mer effektive lærings- og innovasjonsprosesser ligger ikke i bedre pedagogikk, men hvordan ny kunnskap tas i bruk. Kreativiteten og utviklingskraft oppstår i virksomheter og blant fagfolk som involverer seg og sine arbeidsoppgaver i læringsprosesser. Den nye læringsteknologien tar læring ut av klasserommet og gjør læring til en del av infrastrukturen og DNAet i profesjonelle virksomheter. Den gjør dem i stand til å operere raskere, mer smidig og bedre tilpasset omgivelsene. Derfor bør læring koples fra grad eller varighet og bli livslang og en naturlig del av organisasjoner som i sin grunnstruktur tar læring i bruk for å sikre posisjon og teknologisk lederskap. Kunnskap oppstår og reiser på tvers av grenser og bransjer – i nye nettverk. 

Læring og co-creation i globale nettverk der også brukere deltar blir den nye infrastrukturen for kunnskap og innovasjon. Det er utdatert fortsatt å sette strøm på tradisjonell undervisning og læringsmetoder når vi i realiteten står foran en læringsrevolusjon. Morgendagens ansatte vil ha et sett med digitale ferdigheter og vil søke mot teknologidrevne, lærende organisasjoner med kunnskapsintensiv innovasjon og produksjon. Når det gjelder hvordan vi så langt har forholdt oss til læring i virksomheter ser det virkelig ut som om det er «snø i lufta»!

 


NB! Denne kronikken er et samarbeid mellom Eilif Trondsen og Kristian Folkman. Eilif er en av Open Innovation lab of Norway’s medlemmer som brenner for læring, innovasjon og virtuelle teknologier. Han bor i USA og er også Director Emeritus, Silicon Vikings and Strategic Business Insights.

Kristian Folkman er seniorrådgiver i Skatteetaten (også de medlemmer i Open Innovation lab of Norway) og han brenner også for nye innovative måter å lære på og de ønsker seg begge tilbakemeldinger fra nettopp deg!

Eilif Trondsen, Ph.D
Foto fra Kjersti Hegna

Kristian Folkman