En viktig kronikk skrevet av Arild Spandow, adm. direktør i Amesto Group og eier av Spabogruppen, sammen med Anders H. Lier, adm direktør i Energi.ai
Norge diskuterer aldring som om fremtiden består av flere sykehjem, større kommunebudsjetter og knapphet på varme hender. Det er ikke bare defensivt. Det kan vise seg å være strategisk forsømmelig.
For mens norsk offentlighet behandler aldring som et pleieproblem, er verdens fremste teknologimiljøer i ferd med å behandle det som et innovasjonsproblem. Det er her mange ikke følger med. Etter AI-agenter og humanoide roboter kommer teknologien som gjør alt annet viktig: longevity. For hva er poenget med å bygge selskaper, forskning og samfunnsprosjekter hvis vi organiserer livet som om andre halvdel uansett er en nedoverbakke?
Men før vi går videre: Vi er klar over at vi beveger oss inn i et etisk minefelt. Men diskusjonen må tas og ubehaget forsvinner ikke ved at vi som samfunn stikker hodet i sanden. Vi formidler informasjon om en teknologisk og biologisk virkelighet som kommer, men ser de kontroversielle diskusjonene som vil følge i kjølvannet av dette.
Aldring er ikke lenger bare biologi
Det mest radikale som skjer innen longevity-forskning er ikke idéen om å leve evig. Det er at aldring i økende grad forstås som noe biologien kan påvirkes til å bremse, måle og kanskje delvis reversere. Ledende forskere peker på epigenetisk reprogrammering som et mulig gjennombrudd: at kroppen ikke bare slites ut, men mister biologisk informasjon som i prinsippet kan gjenopprettes.
Så kommer AI og gjør dette eksponentielt mer alvorlig. Der legemiddelutvikling før tok tiår, kan kunstig intelligens teste millioner av hypoteser samtidig og kutte utviklingstiden dramatisk. Når AI møter biologi, går vi fra lineær forskning til akselerert oppdagelse. Noen av de viktigste gjennombruddene i medisinsk historie kan ligge de nærmeste ti årene.
Friske mennesker er økonomi og verdighet
Hvis dette lykkes, er konsekvensene mye større enn helse og livsglede. Da handler det om arbeidsliv, produktivitet, pensjon, kapital og konkurransekraft. Mennesker som holder seg funksjonelle lenger, skaper mer verdi lenger. Kombiner dette med robotikk og agentisk AI, og du får en ny økonomisk motor: AI finner terapier, roboter utfører arbeid, mennesker får mer tid til å bygge.
Men det er også noe mer grunnleggende på spill. Flere friske år handler ikke bare om hva mennesker kan produsere. Det handler om hva de kan oppleve, bidra med og bety for andre. Lengre liv med god helse er et menneskelig gode, ikke bare en produktivitetsgevinst. Det bør ligge til grunn i diskusjonen.
Norge har et fortrinn vi ikke bruker
Vi har noen av verdens beste helsedata, høy tillit til offentlige institusjoner, solid forskningsinfrastruktur og et helsevesen med bred rekkevidde. Alt dette burde gi oss et konkurransefortrinn i longevity-forskning og -industri. Likevel planlegger vi for en litt dyrere versjon av gårsdagen.
Biobank-dataene våre er gull verdt for AI-drevet medisinsk forskning. Spørsmålet er hvem som får bruke dem og på hvilke betingelser. Land som forstår longevity som industri, ikke bare som omsorg, vil tiltrekke seg kapital, kompetanse og de beste forskerne.
Den neste store ulikheten kan bli biologisk: hvem som får flere friske år, og hvem som ikke gjør det. Fremtiden blir ikke bare smartere. Den blir lengre. Spørsmålet er om Norge skal være med å forme utviklingen, eller bare betale for den senere?
NB! Denne kronikken er inspirert av vår deltagelse på Abundance 360 i Los Angeles nylig
