AI+ konferansen samlet denne uken noen av Nordens mest erfarne AI-ledere, forskere og innovatører i vakre Halden, så tett på grensen til EU og resten av verden som vi kan komme her til lands!
Vi i InnoMag tok turen til Halden og ble imponert. Driftige Haldensere viste gjennom en tre dagers kombinert festival og konferanse at kunstig intelligens ikke lenger er abstrakt fremtidsprat – det er noe som skjer nå, i norske virksomheter, universiteter og offentlige institusjoner.
Vi fikk når sant skal sies litt SSW (South by Southwest) vibber og den største erkjennelsen var kanskje ikke teknologien selv, men spørsmålet mange av de dyktige foredragsholderne stilte fra ulike scener:
Hvordan leder vi mennesker når maskiner blir smartere?
Fra startup til suksess – en innovasjonsreise!
Anna von Zeppelin Turvoll fra Völur tok scenen med historien om hvordan man skalerer et AI-startup i en av Norges mest konservative industrier – sjømatnæringen. Hun var tydelig på at det ikke bare handler om fart, men like mye om tålmodighet, forståelse for industriens behov, og evnen til å bygge tillit.
I samme gate presenterte Erik Åsberg den imponerende historien om eSmart Systems – fra et forskningsprosjekt til en global leder innen AI anvendt droneteknologi for å kartlegge kraftinfrastruktur.
To norske selskaper som tydelig viser oss alle at skalering ikke bare handler om teknologi, men om dyp forretningsforståelse og en genuin vilje til å tørre å utfordre vedtatte sannheter gjennom innovativ tenkning.
Når størrelse og etablerte stukturer blir barriéren
Anna Stankovski Clark løftet frem et paradoks som mange store virksomheter nå begynner å kjenne på kroppen: små vekstselskaper kan raskt utvikle egne, skreddersydde programvareløsninger med AI, og kaster ut dyre standardløsninger. Mens store bedrifter, med etablerte strukturer, høye krav til personvern og strenge retningslinjer, blir sittende igjen med langt dyrere standardløsninger. Størrelsen risikerer å bli en barrière.
Det er et spørsmål som ikke har enkle svar – men som digitaliseringsminister Karianne Tung også tok opp fra scenen da hun var innom AI+ Business delen onsdag:
Hvordan sikrer vi nasjonal kontroll over data og AI?
Et viktig spørsmål som ikke bare handler om teknologi, men om suverenitet og verdier. Her er både EU, USA og Kina aktører som vår digitaliseringsminister må forholde seg til, og de fleste innser at det er slett ikke uten risiko å basere vår AI-infrastruktur på utenlandske AI-modeller.
Ledelse i en AI-drevet verden – mind the gap!
Tomas Eric Nordlander, administrerende direktør i NILU, viste alle i salen hva som nå er mulig. Han har i praksis skapt en AI-dirigent som forvalter en rekke agenter for å automatisere jobben hans – og den lærer seg å gjøre jobben enda bedre over tid. Det er ikke dystopi. Det er realitet. Og spørsmålet han stiller er svært relevant: Hva gjør ledere når automatiseringen tar over de repetitive oppgavene?
Alexander Haneng fra Digital Norway var også svært tydelig: Vi trenger flere toppledere som bruker AI til strategisk utforming, ikke bare som et verktøy for økt effektivitet. Gapet mellom de som bruker AI på toppen av eksisterende prosesser og de som tenker AI Native løsninger fra bunnen av vil bli enormt.
Maturity – den stille krisen
Kosovare Olluri, PhD, presenterte en nøkkelstatistikk som burde få alle til å tenke: over 90 prosent av organisasjonene bruker AI-chatbots. Men modningen er lav. Bare 10 prosent forvalter sine egne agenter eller har integrert AI i ledelsessystemene sine. Vi bruker AI – men vi har ikke lært å lede med det.
Etikk, sikkerhet og mennesker
Tone Kaarbø fra advokatfirmaet Ræder Bing som definitivt tar innovasjon og AI på alvor pekte i sitt innlegg på den sentrale utfordringen norske advokater nå må ta inn over seg: Hvilke AI-verktøy ivaretar tillitsbehovet godt nok til at også advokater kan bruke de? Tillit er som kjent skjøre verdier, det tar tid å bygge og kan rives uhyggleig raskt ned. En utfordring som stiller spørsmål til hvordan datasikkerhet og fortrolighetshensyn er hensyntatt, – og en problemstilling som gjelder mange ledere i 2026.
Lena Holmberg fra Lund Universitetet i Sverige pekte på at universitetene nå må tilpasse seg. Når AI kan skrive artikler, hva står igjen som det vesentlige og vi som satt i salen fikk med oss at selv om utdanningssektoren er i rask endring er det stort sprik mellom hvordan de ulike universitetene løser dette. I Lund handlet det om å samarbeide med andre, være åpne for nye måter å lære på og fokusere på studentenes behov.
Truls Berg fra Open Innovation Lab of Norway (og vår egen redaktør) knyttet i sitt innlegg innovasjonstrådene sammen med en viktig innsikt: AI står ikke bare for Artificial Intelligence. I 2026 står det også for Accelerated Innovation. Smarte verktøy som Zatory gjør at man kan komme like langt på 4 minutter som man tidligere trengte 4 uker til å få til, men man må være tydelig på å implementere et godt rammeverk, for som han påpekte: det hjelper ikke om toget går 400 ganger raskere hvis toget beveger seg i feil retning!
Stelian BRAD, PhD og rektor på et universitet i Romania var også tydelig på at nå må alle virksomhetre lære seg å drive innovasjon med AI. Ikke med AI alene, men med AI som del av en større strategi. Det handler ikke lenger om å optimalisere, men om Resilience, evnen til raskt å tilpasse seg nye og uventede situasjoner uten å miste fart.
Halden AI+ – kommet for å bli!
AI+ konferansen viste at Norden som region har mye å fare med, og de dyktigste er allerede langt fremme. AI-revolusjonen er ikke fremtid. Vi står allerede midt i den. Men vi sliter med de samme spørsmålene som resten av verden: modning, sikkerhet, ledelse, og menneskets rolle når teknologien blir smartere raskere enn vår evne til å omstille oss.
Kudos til alle de dyktige foredragsholderne og ikke minst til arrangørene bak det hele. Det står stor respekt av det arbeidet som Smart Innovation Norway og ildsjeler som Tore Lie, Knut Johannessen og Salvador Baille (for å nevne noen blant mange), legger ned for å få et så omfattende arrangement til å lykkes – og lykkes gjorde de!
