Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen er leder av faglig råd i Open Innovation Lab of Norway og professor emeritus NHH.
Generativ kunstig intelligens (GenAI) kan skape verdier tilsvarende et ekstra statsbudsjett – eller bidra til arbeidsledighet og økt ulikhet dersom vi styrer feil. Valget står mellom to grunnleggende strategier: AI som erstatning for arbeidskraft, eller som forsterkning av arbeidskraften. Vi må gjøre begge deler på en klok måte, men jeg er bekymret for at vi feilprioriterer.
Ifølge Implement Consulting Group kan GenAI bidra med opptil 350 milliarder kroner til Norges bruttonasjonalprodukt (BNP) i toppåret frem mot 2045. Men verdiskapingen avhenger av hvilke strategier vi velger. I et erstatningsparadigme brukes AI til å redusere arbeidsstyrken og kutte kostnader. I et forsterkningsparadigme forbedrer teknologien menneskelig ytelse, samarbeid og kreativitet. Analyser fra Stanford University og IMF viser at oppgaver som skriving, teknisk design og programmering får 70–75 prosent tidsreduksjon med AI – uten at behovet for menneskelig vurdering, relasjoner, følelser og empati forsvinner.
Min store bekymring er at norske ledere, i jakten på umiddelbare gevinster, vil prioritere den enkleste veien: jobberstatning for å oppnå kostnadskutt. Dette er en kortsiktig tankegang som overser det langt større, men mer krevende potensialet: å bruke AI til å styrke menneskelig kapital for å skape helt nye løsninger, utløse økt etterspørsel og betalingsvilje gjennom innovasjon. Man kan bare kutte kostnader til null, men man kan skape verdier som tar virksomheten til himmelen. I verste fall risikerer å bli stående igjen med færre, men ikke nødvendigvis bedre, jobber.
Nobelprisvinner Daron Acemoglu advarer mot dette, og understreker at selskaper ofte velger å automatisere kjedelige eller rutinepregede oppgaver, selv om det ikke alltid er den mest samfunnsøkonomisk lønnsomme veien. Det Amerikanske rådgivningsselskapet McKinsey & Company har også pekt på at de mest vellykkede bedriftene investerer i både teknologi og menneskelig kapital. Eksempler som Kodak viser farene ved å beskytte eksisterende inntekter fremfor å innovere. Som kontrast ser vi selskaper som NVIDIA, som aktivt investerer i AI for å utvidemenneskelige evner og drive fundamental innovasjon.
Når AI tar inngangsjobbene, skapes et humankapitalparadoks: Hvordan skal unge nyutdannede jurister, ingeniør, økonomer, arkitekter, programmerere, eller statsvitere få erfaring når AI allerede behersker oppgavene de skulle få opplæring i? Dette handler ikke bare om effektivitet, men om en ledelsesfilosofi. En leder er ansatt for å skape verdier for en rekke interessenter – ikke bare aksjonærene. Valget mellom AI som erstatning eller forsterkning hviler i stor grad på lederens moralkompass og verdigrunnlag.
I vår forskning som ble publisert i Journal of Marketing, introduserer vi begrepet Social Profit Orientation (SPO), er svært relevant her. SPO handler om en organisasjons orientering mot å generere verdi for samfunnet utover rent finansiell profitt. Ledere med høy SPO vil ikke bare se på AI som et middel for kostnadskutt, men som et verktøy for å utvikle medarbeidere, skape nye jobber og bidra positivt til samfunnet. De anerkjenner at langsiktig suksess er knyttet til evnen til å balansere økonomisk avkastning med sosialt ansvar. Et ensidig fokus på kostnadskutt er et symptom på lav SPO og kan føre til det American Economic Association kaller et “produktivitetsparadoks”.
Endringene skjer i rekordfart. Dessverre viser studier at Norge sliter med lav deltakelse i etter- og videreutdanning. Finland har vist veien med Elements of AI, som har lært grunnleggende AI til over én million mennesker. Vi har nå en unik mulighet til å sikre geografisk rettferdige investeringer for å unngå fraflytting og stagnasjon.
Fire grep må tas nå:
1. Forsterkningsstrategien må ligge til grunn for både offentlige innkjøp og næringspolitikk. AI bør brukes til å øke menneskelig kapasitet, ikke kutte den – en direkte refleksjon av høy SPO.
2. Utdanningssystemet må AI-sikres på alle nivåer. Vi må lære studentene å jobbe med AI, ikke mot den.
3. Det sosiale sikkerhetsnettet må aktiveres, for å sikre rettferdig tilgang til opplæring og omstilling for alle.
4. Implementeringen av EUs AI-forordning må gjennomføres med klarhet og tempo.
AI er den største teknologiske generaliseringen siden elektrisitetens gjennombrudd. Men fremtiden avgjøres ikke av teknologien alene, men av politikken og ledelsen som rammer den inn. Å velge forsterkning fremfor erstatning er ikke bare en økonomisk beslutning – det er et valg om hvilken samfunnsmodell vi vil leve i. Teknologien venter ikke. Våre valg gjør det heller ikke. Ledere må evne å utvikle humankapitalen og innovere uten å tape kostnader av syne.
