Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, leder av faglig råd i Open Innovation Lab of Norway og professor emeritus fra Norges Handelshøyskole.
USAs produktivitetsvekst er dobbelt så høy som Europas, ifølge Draghi-rapporten. For Norge er dette en eksistensiell utfordring: uten ny vekst, ingen velferdsstat. Oljefondet dekker nå en femtedel av statsbudsjettet, mens oljebidraget faller. Spørsmålet er ikke om vi må skape nye næringer, men hvordan vi gjør det – uten å miste den nordiske rettferdigheten…
Fra USAs historie kan vi trekke tre lærdommer som har betydning for omstilling og innovasjon: frigjør risikokapital (1776), omskoler arbeidsstyrken (GI Bill 1944), og reguler smart etter kriser (2008). Norge må anvende disse – på norsk vis.
1. Bygg en gründerkultur som skalerer
Norge har humankapital: 37 prosent har høyere utdanning, vi er ledende innen energi- og maritim kompetanse, og har suksesser som Gelato, Autostore og Cognite. Likevel dør mange startups i skaleringstrinnet. Europa har bare knappe 15 prosent av USAs risikokapital, norske gründere møter på exitskatt, nesten 40 prosent kapitalgevinskatt (30 i Sverige) og omfattende byråkrati. Resultatet er at selskaper flytter ut (Hurtigruta og Seadrill til London) eller lister seg i London (Visma). Effekten er at vi mister fremtidens settepoteter, skatteinntekter og kompetanse.
Tiltak: Gi skattelette for seriegründere ved reinvestering – President Clinton gjorde dette i 1997 og utløste Silicon Valley-boomen. Kostnad: 2–3 milliarder årlig. Effekt: Norske unicorns blir værende.
Vi kan etablere et «Norsk DARPA» for AI. USA investerte 3 prosent av BNP i målrettet forskning på 1960-tallet og fikk internett, GPS og AI. Norge sprer under 2 prosent jevnt utover. Vi bør satse konsentrert på AI for komplekse fysiske systemer – offshore, arktisk, subsea – hvor Norge har unik erfaring. Et «Norwegian AI Research Program Agency – NARPA» kan bruke én prosent av oljefondavkastningen på tre program, for eksempel energistyring, industriell automasjon, ressursoptimalisering, og digitale tjenester, forretningsmodeller og kommersialisering. Målet: fem norske AI-unicorns innen 2035.
2. Omskoler deler av arbeidskraften
USAs GI Bill omskolerte åtte millioner på ti år og ga økonomisk boom. Norge har sterke
økosystemer – Equinor, Kongsberg, Ulstein, Mowi – men de utvikler seg for sakte, dels på grunn av liten tilgang på kompetent arbeidskraft. Et «Omstillingsakademi for AI-økonomien» kan omskolere 50 000 mennesker innen 2030: oljeingeniører til AI-energi, skipsarbeidere til autonome skip, oppdrettsfolk til datadrevne bærekraftsystemer. USA brukte to prosent av BNP på GI Bill; Norge kan bruke én prosent av oljefondet.
3. Behold nordisk likhet
President Reagans deregulering ga vekst, men også 2008-krisen og ulikheter. Norges lave Gini-koeffisient (0,25) mot USAs (0,41) viser at rettferdig fordeling ikke dreper vekst, men gjør den bærekraftig. OECD viser at høy tillit gir raskere innovasjon fordi folk deler ideer friere. Vår «jantelov» kan bli styrke: ikke «du er ingenting», men «du klarer det ikke alene – bygg lag».
4. Drifte eller investere?
På 1990-tallet brukte Norge oljen smart og bygde fond og etablerte handlingsregelen. Nå går handlingsrommet i økende grad til drift av AS Norge over Statsbudsjettet – helse, veier og sykehus – ikke til forskning eller å utvikle infrastruktur og nye næringer. Spørsmålet er om politikerne klarer å være kloke og langsiktige i jakten på gjenvalg.
Det vi ønsker er bærekraftig og rettferdig vekst som finansierer velferdsstaten. Da må vi satse på gründere, forskning og innovasjon for å skape kommersielle suksesser.
Amerikansk innovasjons-kapitalisme lærte oss betydningen av å frigjøre risikokapital, omskolering, og smart regulering. Nordisk innovasjons-historie lærte oss trygghet, likhet og rettferdighet.
Nå er tiden inne for å kombinere de to, og som alltid er forandring ubehagelig – men irrelevans er verre. Langt verre!
