En kronikk av Truls P. Berg, leder av Open Innovation Lab of Norway
Tradisjonelt har norske selskaper bygget innovasjon på egne ressurser og strategiske partnerskap. Enkelte har også funnet sammen i klynger. der geografisk nærhet har stått i fokus. Klyngebegrepet stammer fra en tid før internett fantes og har sine klare begrensninger. Vi ser derfor at i møte med stadig mer komplekse utfordringer – grønn omstilling, digital transformasjon, global usikkerhet blir tradisjonelle strategier for innovasjon satt på prøve. Fremtidens verdiskaping skjer i økende grad i økosystemer.
Fra partnerskap og nettverk til økosystem
Et innovasjonsøkosystem er mer enn et nettverk. Det er et dynamisk samspill der bedrifter, oppstartselskaper, universiteter, forskningsmiljøer, offentlige aktører og kunder kobles sammen i et helhetlig system. Poenget er ikke bare å samarbeide, men å skape nye verdier ved å kombinere ulike ressurser, kunnskap og perspektiver. Open Innovation Lab of Norway er et slikt nettverk og økosystem, der mye handler om å skape rom for samspill der alle bidrar og alle lærer, – og av og til kommer de kombinatoriske gevinstene.
Et konkret eksempel her til lands er hvordan energi- og teknologiselskaper samarbeider med forskningsmiljøer og myndigheter for å utvikle havvind og elektriske skip. Slike satsinger krever en økosystemtilnærming, der alle bidrar med sine styrker, og hvor løsninger utvikles gjennom eksperimentering, læring og tilpasning.
Ingen aktør kan alene drive frem denne utviklingen. Men sammen kan vi skape nye eksportnæringer og posisjonere Norge i det grønne skiftet og sikre landet en mer bærekraftig velferd må vi hente ut kraften i kollektiv intelligens og samarbeid på tvers av sektorer.
Fordeler og utfordringer
Fordelene er betydelige: Velfungerende økosystemer gir raskere innovasjon, tilgang til bredere kompetanse, mer kreative innspill og mulighet til å angripe de komplekse problemene som preger vår tid. For norske virksomheter betyr det også større robusthet i møte med uforutsigbare markeder.
Men økosystemer har også utfordringer. De krever en kultur preget av tillit, åpenhet og psykologisk trygghet. Mange norske virksomheter er fortsatt preget av hierarki og silotenkning, og det finnes en solid dose skepsis blant mange forskere for å samarbeide med kommersielle selskaper, – og vice versa. I økosystemer fungerer ikke den tradisjonelle modellen med kontroll og styring. Her kreves en kultur for åpenhet, tillit og eksperimentering – samt evnen til å jobbe med påvirkning snarere enn posisjon.
Fra den enkelte virksomhets ståsted ligger drivkraften for å bli med i slike økosystem i erkjennelsen av at en langsiktig forsknings- og utviklingsstrategi ikke kan realiseres alene. Interne ressurser eller tradisjonelle samarbeidsprosjekter blir rett og slett utilstrekkelige. Premisset er enkelt: Det jobber smarte mennesker også i andre virksomheter og ingen sitter på alle svarene, men den kollektive strukturen kan skape uventede, banebrytende resultater som gagner alle parter.
Som vi sier i Open Innovation Lab of Norway;
None of us is as smart as all of us!
La oss understreke at økosystemtilnærmingen er mindre viktig når vi snakker om det som ofte betegnes som kjerneinnovasjon eller inkrementelle forbedringer, men desto viktigere når man nærmer seg randsoneinnovasjon og mer radikal innovasjon.
Kjerneinnovasjon handler om det bedriften allerede kan best. Her er tradisjonell åpen innovasjon ofte effektiv, preget av én-til-én-samarbeid mellom leverandører og andre aktører. Virksomheten sitter i førersetet, og styrer prosessene tett innenfor sitt etablerte kompetanseområde.
Randsone innovasjon er mer krevende og her handler det om å møte nye forbrukerbehov og utvide bruken av eksisterende kapabiliteter. Også her er målene tydelig definerte av selskapet, som også leder samarbeidet, men andre aktører i andre bransjer og sektorer vil kunne bidra til å akselerere utviklingen av nye produkter og tjenester.
Når vi nærmer oss mer radikal eller disruptiv innovasjon blir økosystemtankegangen enda mer sentral. Rett og slett fordi det kreves samarbeid som går langt utover dagens kapabiliteter – ja, det kan til og med innebære å legge bort eksisterende styrker for å utforske helt nye retninger. Økosystemer skaper plattformen for slike satsinger, ved å kombinere komplementære aktører i et miljø hvor eksperimentering og langsiktig visjon får dominere.
For Norge betyr dette at vi må tørre å bygge økosystemer som ikke bare forbedrer det vi allerede kan, men som også gjør oss i stand til å skape det vi ennå ikke vet vi trenger.
Nye krav til ledelse
For ledere innebærer dette et paradigmeskifte der andre ferdigheter enn tradisjonell bedriftsledelse må heies frem. De må lære seg å:
- Envision: definere en felles retning som inspirerer flere aktører til kollektiv innsats
- Enable: legge til rette for samarbeid og eksperimentering.
- Engage: bygge tillit gjennom autentisitet og psykologisk trygghet.
Kort sagt må norske toppledere bli komfortable med å kombinere en vekstorientert tankegang med evnen til å skape trygghet og rom for feil – en lederrolle basert mer på innflytelse, og mindre på posisjon.
Et nasjonalt anli ggende
Innovasjonsøkosystemer er ikke bare en ledelsesutfordring, men et nasjonalt strategisk spørsmål.
Gode klynger og velfungerende nettverk kan bidra til inkrementell innovasjon, men det er de gode økosystemene som også favner internasjonalt som legger grunnlaget for de store gjennombruddene – de som vil forme Norges rolle i fremtiden.
Skal Norge lykkes i å utvikle nye vekstnæringer etter oljen, må vi derfor bygge sterke økosystemer innen ulike sektorer og også evne å se på tvers av tradisjonelle sektorgrenser. Det krever at akademia, næringsliv og offentlig sektor deler kunnskap, tar risiko sammen og utvikler løsninger som både møter samfunnsutfordringer og bygger nye eksportindustrier.
Norge har kapital, kompetanse og samarbeidstradisjoner som gir et godt utgangspunkt. Spørsmålet er om vi evner å omsette dette i handling – raskt nok til å gripe mulighetene i en verden som ikke venter.
Fremtidens verdiskaping skjer ikke i siloer, men i samspill som omfavner eksperimentering, læring og samarbeid som kjerneverdier. Innovasjonsøkosystemer er ikke bare en strategi – de er en nødvendighet for å sikre Norges konkurransekraft og bærekraftige utvikling i tiårene som kommer.
