Mona Kristin Solvoll er Førsteamanuensis med nytt forskningsprosjekt på innovasjon i mediebransjen.
Handelshøyskolen BI

Korona trykket på medienes gasspedal

-Det er tydelig at korona-epidemien har trykket på medienes gasspedal når det gjelder innovasjon. Men den entusiasmen og innovasjonsiveren som ble forløst ved pandemiens start, ble dempet med tiden. Akkurat som resten av samfunnet, er også mediene preget av at mange er slitne. Og noen innovasjonsprosesser er kanskje også slik at de rett og slett bør avsluttes.

Mona Kristin Solvoll er førsteamanuensis ved Institutt for kommunikasjon og kultur ved BI, og leder prosjektet «Medieinnovasjon under koronakrisen», som er et samarbeidsprosjekt mellom BI, OsloMet, Høyskolen Kristiania, Institutt for journalistikk, Kantar og Medietilsynet. Det skal pågå over en periode på 2 år, men startet ikke før desember ifjor, og er således foreløpig i oppstartsfasen.

Innovasjon

-Mitt inntrykk er at landets redaksjoner – både redaktører og journalister, har brukt Korona-tiden godt. Det beste og mest kjente er jo VG`s «Corona Spesial». Her er det skapt noe helt nytt, som ville vært vanskelig å tenke seg uten en nær sagt eksplosiv innovasjonsprosess ved inngangen til epedemien, sier assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun K Nybø i en kommentar. 

Hun imøteser resultatene av forskningsprosessen med interesse, men sier allerede nå at hun kan peke på de forskjelligste følger av Korona-epidemien:

-Alt fra å «rydde opp» i ting vi burde hatt på plass i mediene for lenge siden, slik som digitale møter – spesielt i redaksjoner som ikke har alle medarbeidere på ett sted, til mer grundige innovasjonsprosjekter.

-Du nevnte VG. Er innovasjonen som måtte ha skjedd i mediene forbeholdt de større mediehusene, de med mye penger?

-Nei, det er ikke mitt inntrykk. Men så er det jo litt viktig at man differensierer mellom det man skal kalle planlagt og godt gjennomført innovasjonsarbeide, og hva som mer er midlertidige tilpasninger til ekstreme situasjoner. Eller for den saks skyld en naturlig utvikling innen pressen. Det som uansett har kommet ut av dette slik jeg ser det, er at vi har blitt enda flinkere til å ville dele «best practise» med hverandre. Dessuten har vi sett en tendens til å vise større mot til å hive seg frampå – til å ønske å forbedre måter å arbeide på. Jeg vil gi hyldest til både redaktører og journalister i norske medier allerede nå. Og så er jeg altså svært interessert i resultatene av forskningsprosjektet når det foreligger, sier Nybø i en kommentar til Innomag.

En gasspedal

-Hva har dere funnet ut så langt, Mona Kristin Solvoll?

-Vi har jo bare såvidt kommet i gang. I forbindelse med korona-epidemien utlyste Forskningsrådet en del midler, og vi 6 – for øvrig et helt unikt samarbeide – gikk sammen om å søke midler. Det fikk vi, og kunne ansette en post-doktor og gi forskningstid til fem andre forskere for å finne ut av hvordan epidemien påvirket arbeidet i norske nyhetsmedier. Vi har sett på ikke bare epidemien som sådan, men i det hele tatt hvordan kriser påvirker medienes evne til innovasjon. 

-Og det ser altså ut til at det har virket frigjørende?

-Ja, flere forteller om at de ved innledningen til epidemien opplevde en iver og en frigjøring av positive krefter som var påtagelig. COVID-19 utløste en mobilisering av krefter, samhold og samarbeid som hadde en positiv gjennomføringseffekt på mange påtenkte og planlagte innovasjoner. Samtidig er det klart at det også har vært opptil flere stressfaktorer forbundet med krisen som har rammet landet vårt og resten av verden. Nå har det imidlertid gått et år, og vi ser stadig klarere at folk er slitne, og at det også påvirker innovasjonsprosesser. Den eksplosive endringsviljen som oppstod i mars 2020 er ikke til stede med samme kraft og tyngde i denne fasen av pandemien vi er inne i nå. 

Oppbremsing

-Hva skyldes denne oppbremsingen?

-Det er nok flere ting som spiller inn, og det skal vi finne mer ut av gjennom forskningsprosjektet vårt. Men vi ser en helt klar tendens til at folk altså begynner å bli slitne, og at flere trenger å stanse opp litt for å tenke seg om: Hvordan stemmer innovasjonsprosessene under koronaen med den overordnede strategien vi har som bedrift? Er det kanskje til og med slik at enkelte prosesser bør avsluttes? Det kan virke som om mange er inne i slike avveininger akkurat nå, og det skal bli spennende å følge dem, forklarer Solvoll.

-Kan du gi et eksempel på en slik prosess?

-La oss ta omorganisering av redaksjoner som et eksempel. Mange journalister viste fleksibilitet og vilje til å påta seg nye arbeidsoppgaver under pandemien. Vi fikk blant annet flere sportsjournalister som plutselig omskolerte seg til å jobbe med feature og/eller koronaepidemien og konsekvensen av denne. Dette var en fantastisk måte å tilpasse seg en situasjon på, med nye tenkemåter, nye arbeidsoppgaver og en ny hverdag. Men det er jo ikke slik at dette er en situasjon som kommer til å vare for alltid, sier hun ettertenksomt. Faktisk kommer det forhåpentligvis snart en tid da man skal «tilbake til normalen» i den grad dette er mulig. Den omorganiseringen av redaksjoner som flere medier iverksatte, og som har slått positivt ut for mange, er ikke så godt styrt og dokumentert at vi vet om det har blitt en reell innovasjon, eller om det bare er en justering av hverdagen for å tilpasse seg en midlertidig endring av forutsetninger. 

-Hva må til nå, slik du ser det?

-Vi må over i en situasjon der man analyserer resultatene så langt, og ikke minst om man har riktig fokus på det innovasjonsarbeidet mange anså som nødvendig. I dagens situasjon må dette fokuset vurderes, og eventuelt justeres. Som sagt kan det være ganske sannsynlig at enkelte prosjekter rett og slett bør avsluttes, understreker hun.

Annonsørene

-Dessuten er det ett iøynefallende trekk som vi kommer til å gå grundigere inn i etter hvert, fordi det kan synes som om annonsørene til en viss grad er blitt glemt i de innovasjonsprosessene vi har sett i mediene. Man kan nesten si at de er «overlatt til seg selv», sier hun. Generelt er det sagt mye om det man kan kalle publikumsmarkedet, mens annonsørmarkedet er det sagt lite om. Når mange medier for eksempel nå streamer alt fra gudstjenester til kulturarrangementer og idrettsarrangement, kan man spørre seg om annonsørene er gitt gode nok muligheter til å møte sine målgrupper i disse sammenhenger. Jeg tror mediene kunne vært bedre på å utvikle seg som annonsekanal sammen med annonsørene sine – også under koronakrisen, avslutter Solvoll. . 

Et godt eksempel på bra innovasjon er jo Dagens Næringsliv sin innsats i forbindelse med Arendalsuka. Min spådom er at vi kanskje vil se at salgsavdelingene og redaksjonene til en viss grad vil nærme seg hverandre. Dessuten vil nok flere se fordelene ved å følge i VGs fotspor, og øke samarbeidet mellom utviklere og redaksjon, tror Solvoll.

Tips oss

Har du et godt tips til en sak vi bør skrive om? Send ditt tips til post@innomag.no!
Translate »