For etablerte selskaper har risikoen for å bli erstattet av nye aktører og behovet for kontinuerlig innovasjon aldri vært større. Konsulentselskapet Miles ser ut til å ha knekt koden og har for andre året på rad blitt kåret til én av de 25 mest innovative virksomhetene i Norge. Vi har tatt en prat med sjefen selv, Tom Georg Olsen om hva han mener er den største feilen etablerte bedrifter gjør i dag når det kommer til innovasjonsarbeid.

Navn og alder: Tom Georg Olsen (55 år)
Stilling: Konserntjener og styreleder i Miles AS
Favorittduppeditt (annet enn mobilen): Ingen
Dine tre favorittapper: Infogym, Quizkampen, TV2
Beskriv deg selv med tre ord: Engasjert, rastløs, omgjengelig
Nevn én «funfact” få vet om deg: Har ikke badet i sjøen på mange år, selv i Spania hvor vi er hver sommer. 

Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?

– Jeg er opptatt av og nysgjerrig på ledelse som fag. Jeg liker å utforske hvordan tillitsbasert ledelse kan utløse større motivasjon og engasjement hos medarbeidere.

– Jeg er også en motstander av byråkrati i bedrifter, noe som har en tendens til å vokse på seg når bedriften ekspanderer. Jeg jobber derfor for å systematisk redusere bedriftens BMI (Bureaucracy Mass Index) i form av færre regler og rutiner. Det er bedre å fange opp de få som ikke takler frihet og tillit, enn å legge restriksjoner og bånd på samtlige medarbeidere.

Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?

– Jeg leser minst tre aviser daglig i tillegg til en rekke artikler. Jeg synes også en del amerikanske og engelske nettsteder og magasiner gir nyttig innsikt på makronivå. Har også alltid 3-4 fagbøker om ledelse som jeg leser i, selv om jeg sjelden leser en fagbok fra begynnelse til slutt. Ellers er jeg så heldig å jobbe med teknologer som raust deler innsikt og informasjon daglig.

Hvordan ser Miles ut i 2025?

– Det har jeg egentlig ingen anelse om. Det virker stadig mindre hensiktsmessig å legge langtidsplaner og strategier. Mer enn noen gang handler det om å agere raskt på forretningsmuligheter som oppstår i det daglige. Jeg håper likevel at vi i 2025 fremdeles er attraktiv for våre kunder og medarbeidere, og at vi har fått fotfeste innenfor nye internasjonale markeder. Fra å være utelukkende et konsulentselskap, har vi også etablert virksomheter innenfor software-as-a-service (i første omgang mot kraftbransjen) samt team-as-a-service fra vårt utviklings- og testmiljø i Mumbai, India. Jeg håper vi i årene fremover vil fortsette å utvikle nye forretningsmodeller og satsningsområder. Vår overordnede ambisjon er å bygge en sterk markedsposisjon innenfor digitalisering og digital forretningsutvikling.

Hvilke aktører/virksomheter ser du på som deres største utfordrere?

– Ingen spesielle. Det er all grunn til å tro at teknologikompetanse fremdeles vil være en mangelvare i årene fremover.

Miles har jo nettopp blitt kåret til én av Norges mest innovative bedrifter i årets utgave Innovasjonsmagasinet for andre år på rad. Kan du fortelle litt om hvordan selskapet jobber for å sikre nyskaping i bedriften? På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i Miles? 

– Vi har nylig gjennomført en større fagsamling med alle medarbeiderne. Der hadde vi gjennom ulike sesjoner fokus på innovasjon. Både ledelse og styre er engasjert i dette, men som i de fleste bedrifter, er vi ikke alltid like sikker på hvor fremtiden tar oss. Vi forsøker å identifisere hvilke kompetanseområder innenfor den såkalte 4. industrielle revolusjon som vil være de viktigste fremover for oss og våre kunder. Forankringen internt er på høyeste nivå, så det må bli 10 på skalaen, men det betyr likevel ikke at vi er skråsikre på veien videre.

For etablerte selskaper har risikoen for å bli erstattet av nye aktører aldri vært større. Hva mener du er de største feilene etablerte virksomheter gjør i dag når det kommer til innovasjonsarbeid?

– Jeg synes mange bedrifter er i ferd med å ta utfordringene på alvor. Den vanligste feilen er likevel at fokuset på innovasjon er størst på et for lavt nivå i bedriftene. For øyeblikket er mye av innovasjonen knyttet til de mulighetene som ny teknologi gir. Tidligere var det tilstrekkelig å følge med på hva dine velkjente konkurrenter i bransjen foretok seg. Nå er det ikke uvanlig at både nye og etablerte aktører fra helt andre bransjer, er de som innoverer din egen bransje. Dette gjør at ledelsen og styret i bedriftene må orientere seg mye bredere enn før for å tilpasse seg fremtiden. Faren man løper ved ikke å gjøre det, er man kommer altfor sent i gang med de endringsprosessene som innovasjon ofte fremtvinger og som tar tid siden det er mennesker involvert.

I disse tider er det mye spennende som skjer på innovasjonsfronten, hvilke tre trender/game-changere tror du vil ha størst påvirkning på oss/verden i årene fremover?

– Dersom man ser innovasjon på makronivå, er det noe interessant som skjer med tanke på globalisering. Globaliseringen skjøt fart gjennom innovasjon innenfor noen bestemte områder. Oppfinnelsen av jetmotoren gjorde det mulig for oss å bevege oss raskt på tvers av kontinenter, ikke bare for ferieformål, men også i forretningssammenheng. Utviklingen av skipscontainere og containerskip gjorde det mulig å flytte store mengder produkter og råvarer (f.eks. olje/gass) over store avstander. Satellitter gjorde utbredelsen av informasjon også raskere og bedre. Dersom man ser hva som skjer innen teknologiutvikling i dag, kan det være en indikasjon på at globaliseringen kan komme til å reversert på noen områder. Lokal energiproduksjon i form av f.eks. solenergi vil kunne redusere behovet for å flytte olje/gass over større avstander. Dette vil sikkert ta et par tiår, men vi kommer nok der etter hvert. 3D-printing er et annet område, der lokal on-demand produksjon vil kunne redusere behovet for en del transkontinental varetransport.

– Mye av globaliseringen har vært basert på at lønnskostnadene har vært vesentlig lavere i f.eks. Afrika og spesielt i Asia. Med digitalisering og automatisering/robotisering vil teknologi kunne erstatte manuell arbeidskraft i stor grad og dermed skape grunnlag for mer lokal produksjon. Videreutvikling av AI vil også kunne få store implikasjoner for deler av næringslivet. Mine tre forslag til game-changere, vil da være solenergi, 3D-printing og AI. Samtidig er det mange andre faktorer som vil kunne endre hele bransjer og næringskjeder. Der er ikke uten grunn av man snakker om «12 Gutenberg moments».