Millennials – Det store generasjonsranet

Teknologien vokser i en eksponentiell fart, og fremtiden har aldri vært vanskeligere å forutse enn den er i dag. Jobber man tidligere har tatt for gitt, er i ferd med å forsvinne, og mange unge går en usikker tid i møte. Vil det i det hele tatt være jobber til oss? Og vil teknologi gjøre verden bedre eller verre for folk flest?

(Denne artikkelen og mye mer finner du i årets utgave av Innovasjonsmagasinet. Magasinet kan fås kjøpt på utvalgte Narvesen-butikker over hele landet)

Vi har tatt en prat med tre unge og engasjerte millennials for å høre mer om hva de selv tenker om fremtiden.

– Mildt sagt så er jeg veldig optimistisk med tanke på fremtiden. Jeg tror at teknologi vil gjøre oss i stand til å utvikle oss ekstremt raskt og takle de globale problemer én gang for alle, sier gründer og innovasjonsdirektør i innovasjonsprogrammet Young Sustainable Impact (YSI), Didrik Strøm.

Sammen med han har InnoMag invitert styreleder i Start Norge, Nina Bakås og Øyvind Finnes Strøm, organisatorisk leder for lederutviklingsprogrammet Future Leaders Global, for å høre mer om hva de tenker om teknologi, og hvilken påvirkning den vil ha på verden i tiden fremover.

De som er oppvokst i Vesten, har som regel kunnet regne med å få det bedre enn det foreldrene deres har hatt det. Videre har de flest millennials, en betegnelse brukt om dem som er født mellom 1981 og 1996, hørt av sine foreldre siden de var små at så lenge man jobber hardt og får seg en utdanning, så er man sikret en grei jobb, hus og en god alderdom. Det har kanskje vært sannheten tidligere, men slik er det ikke nødvendigvis lenger.

For det er ingen hemmelighet at robotisering og automatisering vil føre til dramatiske endringer i jobbmarkedet. I følge en studie utarbeidet av Steffan Fölster, direktør for Reforminstitutet, på vegne av NHO, har Norge tapt 7–9 prosent av jobbene som følge av automatisering fra 2009 til 2014. Det tilsvarer 166.000 – 200.000 jobber totalt. Fortsetter denne utviklingen, vil én av tre jobber være automatisert innen 20 år.

Videre spår rapporten at antall nye jobber i fremtiden vil være på samme prosentnivå som befolkningsveksten, noe som utgjør omkring 0,8 prosent. Det vil si at vi kan komme til å oppleve et stort sprik mellom veksten av antall nye jobber og befolkningsveksten, dersom jobbene fortsetter å forsvinne i samme tempo som de gjør i dag.

Når 15 000 ungdommer i tillegg dropper ut av videregående hvert år, vil det ikke finnes jobber til alle. Og enda hardere blir kampen om de ufaglærte jobbene siden mange av innvandrerne som Norge mottar, er uten skolegang.

Det betyr mindre skatteinntekter og mindre velferd. De nye pensjonsreformene gjør at millennials og generasjonene etter må forvente å måtte jobbe til de er over 70 år dersom de skal få like mye å rutte med som sine foreldre.

Dere er jo alle del av millennials-generasjonen. Hva tenker dere må til for å lykkes med omstillingen vi befinner oss i?

– På kort sikt har vi flotte mekanismer i både stat og marked som reagerer og skaper løsninger som også fungerer under andre teknologiske forutsetninger, sier Strøm og utdyper:

I lengden blir det helt avgjørende å skape utdanningssystemer som kan ruste unge mennesker for fremtiden. Både grunnskole og høyere utdanning er i dag sterkt utdatert

– Vi må gi unge mennesker verktøyet som vil gjøre dem i stand til å klare seg i en verden i radikal endring og bygge en bedre versjon av verden enn hva tidligere generasjoner har klart, sier Strøm.

Bakås er enig, og mener mye av nøkkelen til en suksessfull omstilling ligger i hvordan man gjennom akademia kan forberede unge mennesker på hva som vil møte dem når de skal ut i arbeidslivet.

–Det har jo vært snakk om ”mastersyken”, altså at vi tar for mange mastere og har blitt for kunnskapsrike. Når det har blitt et politisk problem, da er vi inne på feil spor, sier hun.

Hun utdyper:

– Problemet bunner i at det er veldig mange som ikke klarer å se hvordan de skal bruke den kunnskapen de har opparbeidet seg når de skal ut i jobb. Ta for eksempel ex. phil.. Mange skjønner ikke hvorfor man skal måtte behøve å lære om filosofer som levde for 2000-3000 år siden. Det mange ikke tenker på, er jo at filosofene var verdens første innovatører. I læren om dem lærer man også hvordan man kan endre et samfunn når endringer er nødvendige.

– Spør du derimot en vanlig student om ex. phil. og innovasjon har noe til felles, vil de mest sannsynlig si nei. Så det kan gjøres mange forbedringer i akademia når det kommer til å bevisstgjøre studentene på hva de egentlig lærer, og hvordan de kan bruke kunnskapen til å tenke nytt og gjøre endringer selv. Jeg tror også det blir viktig å forberede dem på det å ikke være forberedt, sier hun.

Strøhm tror samarbeid på tvers av ulike arenaer vil bli helt avgjørende.

– Det vil være nødvendig å begynne å involvere startupmiljøer og gründere med folk som studerer noe helt spesifikt. Jeg føler at mange av disse studentene ofte blir kneblet av for mye fokus på problemene, noe som gjør det vanskelig for dem å tenke kreativt og skape ny verdi. Jeg tror også det er viktig å få folk til å skjønne at innovasjon ikke bare er entreprenørskap, at man faktisk har muligheten til å innovere innenfor alle fagfelt, sier han.

Ifølge perspektivmeldingen er det behov for å skape én million nye jobber innen 2060. Under årets NHO-konferanse uttalte NHO-president Arvid Moss at to tredjedeler av disse burde skapes i privat sektor. Allikevel har ikke entreprenørskap blitt et obligatorisk fag i skolen.

Hva tenker dere om det?

– Jeg mener det trengs mer fokus på innovasjon og entreprenørskap i hele utdanningsløpet. Å kunne legge til rette for å klare å skape nye innovasjoner, blir viktig. Det innebærer også å lære mer om hvordan man bygger en god forretningsmodell. Det er ingen vits å ha et godt produkt om man ikke klarer å tjene penger på det. Vi må også jobbe for å få flere jenter til å bli interessert i teknologi og ville lære mer om hvordan man kan bruke den til å løse utfordringene vi står overfor. Det er helt nødvendig for samfunnet som helhet at begge kjønn er representert. Teknologi må også inn i alle fagfelt, sier Bakås.

– Ja, koding og bruk av sosiale medier må for eksempel bli en større del av utdanningsløpet, tilføyer Strøhm.

Universell internett = konfliktløsning 

Ifølge Verdensbanken er det tilgangen til internett og mobilløsninger som vil skape den største forskjellen mellom fattig og rik i tiden fremover. For selv om flere husstander i fattige land har tilgang til mobiltelefon enn til rent vann og strøm, er det fortsatt over fire milliarder mennesker som ikke har tilgang til internett.

De tre rundt bordet tror derimot at det ikke er lenge før alle vil ha tilgang.

– Jeg tror internett komme til å bli universelt om kort tid gjennom initiativene fra blant andre Mark Zuckerberg og Elon Musk. Det sies at for hver tiende person som har tilgang til internett, løftes én ut av fattigdom. Potensialet for å skape en likere og mer rettferdig verden er med andre ord stor, tror Strøhm.

At halvparten av verdens befolkning nå er under 30 år, ser Future Leaders Global-lederen på som en fordel.

–Personlig ser jeg på dette, kombinert med den høye graden av internett og mobil-tilgang, som en enorm mulighet til å mobilisere og skape positiv endring. For første gang i historien har vi mulighet til å bygge store og endringsfulle globale bevegelser. Jeg tror mange av konfliktene vi står ovenfor i dag, bunner i mangel på et helhetlig perspektiv. Dette kan internett være med på å løse, sier Strøm.

Etterlyser flere unge beslutningstakere

Bakås mener den yngre generasjonen har et mer globalt perspektiv på verden enn den eldre generasjonen.

–Nasjonalisme og polariserte holdninger er stort sett forbeholdt eldre mennesker. Brexit er et godt eksempel på dette da de fleste unge stemte mot å forlate EU. De som skal leve i fremtiden, fikk det ikke som de ønsket. Det samme skjedde i USA. De unge stemte mest på Bernie Sanders og Hilary Clinton, mens det var Donald Trump som tilslutt stakk av med seieren.

Alle tre er enige om at det må skapes mer rom for flere unge beslutningstakere.

– Et godt eksempel på de unges mobiliseringskraft er jo demonstrasjonene og lobby-virksomheten som har blitt gjort i etterkant av skoleskytingen i Florida. Det finnes ekstremt mange engasjerte mennesker, men det er fortsatt svært få unge stemmer som får ta del i beslutningene som tas – og det er et problem, sier Strøhm.

Hvordan kan vi løse dette problemet?

– Du har jo tiltak som YSI, Start Norge, Future Leaders Global og ungdomspolitiske partier. Det viser at vi har mulighet, hvis vi vil. Samtidig er det viktig å presisere at man ikke skal bli hørt kun fordi man er ung. Man må jobbe hardt og bruke stemmen sin når man kan. Jeg føler selv at jeg møter flere og flere som ønsker å inkludere de unge. Så har du selvfølgelig dem som burde bli mye flinkere.

Som gründer, synes Bakås det er vanskelig å vite om de større selskapene ønsker samarbeid fordi de ser verdien av å få inn unge stemmer, eller om det hele er et PR-stunt.

Strøhm sitter også med samme erfaring, kan han forteller:

– De store selskapene har blitt fortalt at mangfold er bra, men de skjønner ikke hvorfor. Det er jo ikke sånn at du skal ansette en ung person på grunn av alderen, du ansetter dem fordi de har noe å komme med. Unge har mer av de nye endringene i blodet. En del bedrifter ønsker å inkludere millennials, men når det kommer til stykke, så er de ikke så endringsvillige som de gir utrykk for. At det fortsatt ligger et stort potensial for bedre kommunikasjon mellom de ulike generasjonene, er det ingen tvil om.

Tidligere i år kunne regjeringen melde at en ny ministerpost var på plass. Åse Michaelsen var blitt Norges første eldreminister.

Hva tenker dere om at vi har en eldreminister, men fortsatt ingen ”yngreminister”?

– Det er en logisk glipp å ikke ha en som representerer unge mennesker. Når det er sagt, så tror jeg mer på endring gjennom miljøer som skaper gode rammeverk, som for eksempel YSI eller Future Leaders.

Bakås mener på sin side at kunnskapsministeren og utdanningsministeren på mange måter fyller rollen som en ”yngreminister” ville ha tatt.

– Men de representerer jo ikke alle, påpeker hun.

– Når det kommer til Michaelsen, så ønsker jeg eldreministeren velkommen. Det er jo hun som skal jobbe for at vi får en god alderdom.

– God innovasjon blir drevet av krise

At teknologi vil føre til enorme endringer innen kort tid, endringer man ikke engang kan forestille seg, er de tre klar over.

– Vi er på vei inn i en verden styrt at teknologi. Hvis vi trodde Iphonen endret verden, så vi kommer til å ha åtte slike Iphoner i nær fremtid.

– Usikkerheten vi nå opplever, ser jeg derimot ikke på som noe negativt, tilføyer Strøhm.

Hva med de som hevder at teknologi vil gjøre verden til et verre og ikke bedre sted å leve?

– Hvordan vi velger å bruke teknologien, er et valg vi mennesker må ta – det kan gå til helvete, eller det kan redde oss. Jeg tror likevel at innovasjon og endringer ofte blir skapt av en liten gruppe med ”fremadtenkende” mennesker, snarere enn folk som ser bakover. 

Så du er ikke bekymret?

– Nei, god innovasjon blir som oftest drevet av krise. Det at vi er den første generasjonen som er oppvokst med internett, gir oss en stor fordel. Jeg føler at mange av oss er opptatt av å gjøre en positiv forskjell i verden, sier Strøhm.

– Ja, vi har ekstremt mange muligheter foran oss. Det er viktig å være klar for omstilling – og det må helst skje litt fortere enn det skjer akkurat nå. Vi må rett og slett bli eksperter på å omstille oss og bygge videre på kunnskap, sier Bakås.

– Til syvende og sist handler det om mennesker. Vi må utdanne ledere som kjenner seg selv, som er dyktige i relasjon til andre mennesker og som forholder seg til realiteter i sin kontekst. Med andre ord, ledere som har verktøyene til å skape de positive endringene verden trenger, tilføyer Strøm.

Så dere ser lyst på fremtiden tross alt?

– Vi er den første generasjonen der så mange av oss har opparbeidet seg en god forståelse av hva slags globale problemer vi står overfor. Og vi er den siste generasjonen som kan gjøre noe med flere av dem, før det er for sent. Det er en lang vei å gå, men så lenge vi gir jernet, har jeg en sterk tro på at vi gjennom bruk av marked og demokrati vil klare å ta ansvar, og bygge en bærekraftig verden for alle, avslutter Strøm.