– De selskapene som lykkes, er ofte de som tør å ha de største drømmene, sier Anita Krohn Traaseth – som inviterer til dugnad land og strand rundt.

Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth er nå ferdig med analysen av Innovasjon Norge. Nylig slapp hun oversikten over tidstyvene som skal ryddes vekk, mens hun før jul presenterte virksomhetens nye organisasjon, deriblant en satsing på å gjøre Innovasjon Norge langt enklere å bruke.

Dermed løftest blikket til å finne hva Norge bør være best på i fremtiden – eller hva som bør være de norske gullnæringene. I det ligger et ønske om å gjøre Norge til en merkevare internasjonalt på utvalgte områder. Samtidig utfordrer Traaseth regionene til å bli tøffere på hva de kan bidra med til den norske kaka.

Den jobben starter nå med gjennomføringen av “drømmeløft” over hele Norge.

– Bør ha store drømmer for å lykkes

Innovasjon Norge beskriver drømmeløftet som en bred mobiliseringsaktivitet der formålet er å “oppsummere innspillene fra næringslivet slik at Innovasjon Norge kan anbefale konkret innhold til ny innovasjonspolitikk”. Denne anbefalingen vil så bli brukt til å forme Innovasjon Norges nye strategi, som skal legges frem på forsommeren.

– De selskapene som lykkes, er ofte de som tør å ha de største drømmene, sier Anita Krohn Traaseth.

Hun oppgir at det blir drømmeløft-sesjoner over hele landet, og i ulike næringer.

– Målet er å bevisstgjøre premissgivere, policyutviklere og allmennheten om det store potensialet som ligger i norsk kompetanse og skaperkraft, sier Krohn Traaseth.

For å gjøre dette inviterer Traaseth bredt:

Under Drømmeløft-avsparket i Innovasjon Norges lokaler i går, åpnet hun for at nær sagt hvem som helst kan arrangere sitt eget Drømmeløft. Det eneste kravet som ble presentert er at det sendes en tosiders oppsummering inn til Innovasjon Norges “drømmeløft”-general Per Koch.

Må gjøre valg

Hun poengterer at det må gjøres noen valg.

– Da må vi først tørre å ha noen uttalte ambisjoner, ja, å drømme om posisjoner og perspektiv for norsk skaperkraft. Så må vi bli konkrete, vi har snakket og debattert i årevis om at norsk økonomi må endres, nå er vi der. Nå er det tid for å samles om hva som skal være innholdet i en felles retning for norsk næringsliv, sier Krohn Traaseth.

Hun håper bruken av begrepet “drømmeløft” skal virke mobiliserende.

Denne konkretiseringen skal lede frem til:

• En avklaring av begrepsinnhold, ikke minst når det gjelder begreper som bærekraft, fornybar, grønn og skaperkraft som brukes om hverandre i ulike miljøer. Vi tar et initiativ for å forenkle og tydeliggjøre begrepene.
• En grundig analyse av nåsituasjonen for norsk næringsliv spesielt og norsk samfunnsliv generelt, gitt den internasjonale økonomien og de globale og nasjonale utfordringene.
• Identifisering av eksempler som kan brukes til å illustrere behov og muligheter.
• Anbefalinger på næringer og områder Norge opplagt har internasjonale konkurransefortrinn.
• En kartlegging av hva Innovasjon Norge allerede gjør på området.
• En diskusjon om i hvilken grad det er behov for nye virkemidler, og i så fall: hvilke.
• En diskusjon om hvordan vi gjennom samarbeid med andre virkemiddelaktører som Norges forskningsråd og SIVA kan bidra til å realisere drømmeløftet og bidra meg egne løfter.
• Diskusjoner med eiere og finansiører om hva det offentlige kan gjøre.
• Diskusjoner med andre interessenter om hva privat, offentlig og sivil sektor kan og må gjøre sammen.

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here