Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, Professor emeritus, Norges Handelshøyskole, og leder for faglig råd i Open Innovation Lab of Norway
Effekten av USAs direkte og indirekte tollsatser vil merkes gradvis for norske virksomheter. Men det som ofte slår raskere enn selve tollregningen, er hvordan amerikanske husholdninger tolker fremtiden – og hva de gjør når de blir mer i tvil.
Det er lett å avfeie amerikanske stemningsindikatorer som «myke tall». Likevel er erfaringen at når de beveger seg brått, kan de varsle omslag før statistikken rekker å fange dem. I januar falt forbrukertilliten i USA kraftig. The Conference Board sin indeks gikk ned til 84,5, og forventningsindeksen til 65,1 – klart under 80-nivået de selv knytter til økt resesjonsrisiko. Målingen bygger på svar innsamlet fram til 16. januar 2026.
Hvorfor betyr dette noe? Fordi forventninger styrer handling. Milton Friedman beskrev det treffende: Forbruket vårt styres ikke av lønna denne måneden, men av hva vi tror vi vil tjene over tid. Når husholdninger blir mer usikre på jobb, inntekt og priser, holder de igjen – særlig på bolig, bil og andre «store» kjøp. The Conference Board peker nettopp på at vurderingen av både arbeidsmarked og økonomi framover er svekket.
Atferdsøkonomer som Kahneman og Tversky viste at når fremtiden kjennes mer utrygg, øker behovet for buffer. Tap oppleves sterkere enn gevinst, og usikkerhet får flere til å velge det trygge: utsette, vente, kjøpe mindre eller bytte til billigere alternativer. Slik kan økonomien bremse før den ser «svak» ut i etterpåklok statistikk.
For Norge er dette mer enn en interessant observasjon. Vi er en liten, åpen økonomi med eksport som bærebjelke – og en eksportprofil som gjør oss følsomme for globale svingninger. I 2024 var eksportverdien av råolje, kondensat og naturgass om lag 1 100 milliarder kroner, tilsvarende 61 prosent av norsk vareeksport. Menon viser samtidig at olje og gass, maritim næring, offshoreleverandører og sjømat til sammen utgjorde 67 prosent av Norges totale eksport av varer og tjenester i 2024. Når verdens største forbrukermarked blinker gult, er det derfor naivt å tro at Norge forblir upåvirket.
Smitten kommer sjelden som et direkte slag fra USA til Norge. Den kommer via markeder og forventninger som alle aktører forholder seg til. Når USA blir mer forsiktig, blir også vekstforventningene mer skjøre, og da endres ofte oljeprisforventninger og investeringsplaner – ikke fordi «alle vet» at resesjonen kommer, men fordi flere velger å sikre seg mot at den kan komme. I en slik fase blir leverandørkjeder raskt mer ujevne: prosjekter som var «fine å ha» blir «kjekt å vente med», og marginale investeringer settes på hold.
Maritimt merkes dette tidlig. Når husholdninger kjøper færre importvarer og bedrifter investerer mindre, blir det mindre å frakte – og rater og flåteverdier presses. Rederiforbundets Maritime Outlook viser at Norge er blant verdens største skipsfartsnasjoner målt i flåteverdi
(femteplass), og at vi rykker opp når cruise holdes utenfor. Vi lever godt når verdens handel går godt, men vi merker også fort når den mister fart.
Det mest krevende er likevel ikke selve konjunkturskiftet, men hvordan det skjerper konkurransen. Når etterspørselen blir svakere, blir «gjennomsnittlige» tilbud straffet. Kundene blir mer prisbevisste, kontrakter tøffere, og det blir vanskeligere å få betalt for alt som ikke er tydelig verdiskapende. I slike perioder tar de beste markedsandeler, mens de som har levd på medvind, oppdager effekten av svak gjennomføringsevne og liten differensiering.
Derfor bør vi bruke dette signalet til å tenke mer offensivt, ikke mer defensivt. Spørsmålet for norske ledere er ikke om USA «tar seg opp igjen» neste måned, men om virksomheten tåler ett–to år med svakere global appetitt og hardere priskonkurranse. Spørsmålet for politikerne er ikke bare hvordan vi skjermer oss, men hvordan vi gjør oss mindre avhengige av at verdensøkonomien må gå på høygir for at Norge skal gå godt.
Varsellamper er ikke dommedag. De er informasjon. Denne gangen kommer informasjonen fra USA – og den bør få oss til å handle mer, ikke mindre.
